Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Dag Terje Andersen, Fredric Holen Bjørdal, Lise Christoffersen og Rigmor
Aasrud, fra Høyre, Stefan Heggelund, lederen Arve Kambe, Bente Stein
Mathisen og Bengt Morten Wenstøb, fra Fremskrittspartiet, Lene Langemyr
og Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre,
Sveinung Rotevatn, og fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø,
viser til at forslagsstillerne ønsker en handlingsplan for et seriøst
og organisert arbeidsliv.
Komiteen understreker at norsk
arbeidsliv er i verdensklasse med høy trivsel og et godt arbeidsmiljø
der medbestemmelse og samarbeid er viktige nøkkelfaktorer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at sammen med
et godt utviklet og dynamisk lovverk og tariffavtaler bidrar dette
til et godt arbeidsliv i Norge.
Flertallet mener arbeidslivskriminalitet
er en trussel mot den enkelte arbeidstaker og de seriøse bedriftene. Flertallet påpeker
at konsekvensen av arbeidslivskriminalitet kan være konkurransevridning,
fordi konkurransen ikke er på like vilkår. Flertallet mener at det igjen
vil ha betydning for utviklingen av nye, trygge arbeidsplasser.
Flertallet advarer mot en situasjon
der ansattes helse-, miljø- og sikkerhetssituasjon blir satt under
press og der lønnsbetingelsene blir dårligere fordi seriøse bedrifter
blir utkonkurrert av useriøse aktører.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser
til regjeringen Solbergs regjeringserklæring, der regjeringen skriver
at den vil
«Fortsette arbeidet
mot sosial dumping ved å styrke Arbeidstilsynet, evaluere tiltakene
mot uakseptable lønns- og arbeidsvilkår som hittil er satt i verk
og vurdere nye tiltak. Allmenngjøringsordningen videreføres.»
Dette flertallet stiller seg
bak regjeringens ambisjon om å fortsette arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Dette flertallet mener
Arbeidstilsynet spiller en avgjørende rolle i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet.
Dette flertallet vil også
påpeke viktigheten av et styrket samarbeid mellom offentlige kontrolletater. Dette flertallet viser
til regjeringen Solbergs forslag om felles tiltak mellom politiet,
Skatteetaten og Arbeidstilsynet. Under regjeringen Solberg er det
etablert et tett samarbeid mellom offentlige etater og partene i
arbeidslivet for å ha en bred front mot lovbrudd som undergraver
det seriøse arbeidslivet. Dette arbeidet gjøres i samspill med partene
i arbeidslivet. Regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet
ble etter dialog med partene i arbeidslivet revidert og oppdatert
i februar 2017. Det er i gang et bredt arbeid med å følge opp tiltakene.
Kriminalitet i arbeidslivet er en økende utfordring som medfører alvorlige
konsekvenser for berørte arbeidstakere, virksomheter og samfunnet
for øvrig.
Dette flertallet mener at
skal vi ha et godt og seriøst arbeidsliv i Norge, må arbeidslivets
spilleregler følges og arbeidslivskriminalitet forhindres og bekjempes.
Arbeidet mot arbeidslivskriminalitet skal videreføres, og det er
behov for å styrke innsatsen ytterligere. Dette flertallet er
derfor positiv til regjeringens reviderte strategi mot arbeidslivskriminalitet.
Strategien er utarbeidet i dialog med partene i arbeidslivet og
har 25 konkrete oppfølgingspunkter, jf. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/strategi-mot-arbeidslivskriminalitet-2017/id2538515/
Dette flertallet, viser til
at det i statsbudsjettene for perioden 2015–2017 er bevilget midler
til etablering av sju samlokaliserte sentre hvor politiet, Skatteetaten,
Arbeidstilsynet og andre berørte etater samarbeider mot arbeidslivskriminalitet.
Erfaringen er at styrket etatssamarbeid gir betydelige resultater
i kampen mot arbeidslivskriminalitet og bør derfor etableres i samtlige
politidistrikt fremover. Dette flertallet forventer
en fortsatt positiv utvikling med å avdekke, etterforske og få flere
tilfeller av arbeidslivskriminalitet domfelt.
Dette flertallet vil påpeke
at en god informasjonsdeling mellom offentlige etater er et av de viktigste
premissene for å få til et effektivt tverretatlig samarbeid mellom
de ulike kontrolletatene og politiet. Det er utarbeidet
en felles veileder om informasjonsdeling, og dette flertallet ber regjeringen
fremme eventuelle lovendringer dersom en gjennomgang viser at dagens
lovverk er til hinder for effektiv informasjonsdeling.
Dette flertallet synes det
er positivt at kommunal- og moderniseringsministeren arbeider med
å opprette et seriøsitetsregister og en håndverkerportal som oppfølging
av forslag fremmet av byggenæringen. Håndverkerportalen etableres
i 2017 og skal gi forbrukere veiledning om kjøp av håndverkertjenester,
standardkontrakter og mulighet for å søke etter seriøse foretak.
Dette flertallet viser også
til at Stortinget har vedtatt et nytt anskaffelsesregelverk som
trådte i kraft 1. januar 2017.
Dette flertallet advarer mot
en debatt der arbeidsinnvandrere får skylden for situasjonen i enkelte
bransjer, og minner i den forbindelse om at mange av arbeidstakerne
som blir utsatt for useriøse arbeidsgivere, nettopp er arbeidsinnvandrere.
EØS-avtalen gir mulighet for både norske og utenlandske arbeidstakere
å søke jobb andre steder i Europa. Dette flertallet mener det
er et gode. Avtalens viktighet, blant annet for norsk eksport, og
derfor også norske arbeidsplasser, gjør at det verken er et godt
eller realistisk alternativ å gå ut av avtalen for å bekjempe sosial
dumping. Useriøse aktører kan og må bekjempes innenfor EØS-samarbeidet.
Å kombinere et nasjonalt og overnasjonalt søkelys på problemstillingen
forsterker etter dette
flertallets syn mulighetene for å lykkes i arbeidet.
Dette flertallet er derfor
glad for at regjeringen har tatt initiativ til et styrket internasjonalt
samarbeid. Arbeidstilsynet er godt i gang med å etablere et operativt
tilsynssamarbeid med arbeidstilsynene i de landene som sender mange
arbeidstakere til Norge.
Dette flertallet viser til
at Arbeids- og sosialdepartementet har inngått en flerårig forskningsavtale
med Fafo for å få økt kunnskap om ulike tilknytningsformer i arbeidslivet,
herunder bruken av innleie. Ulike spørsmål knyttet til bemanningsbransjen
og tilknytningsformer i arbeidslivet bør også ses i sammenheng og
i dialog med partene i arbeidslivet. Dette flertallet er fornøyd
med at statsråden har satt i gang et arbeid med partene for å se
nærmere på hvilke utfordringer innenfor innleie og bemanningsbransjen
som partene mener er viktige. Dette flertallet er kjent
med at departementet hadde et møte med partene i april, og det vil
gjennomføres et nytt møte i løpet av forsommeren 2017.
Dette flertallet viser til
at statsråden opplyser at det allerede er i gang en bred oppfølging
på de områdene som tas opp i representantforslaget. I samarbeid
med partene i arbeidslivet arbeider regjeringen målrettet for å
fremme et seriøst og organisert arbeidsliv.
Dette flertallet anser arbeidslivskriminalitet for
å være en av hovedutfordringene i norsk arbeidsliv. Stadig grovere
og nye former for kriminalitet i arbeidslivet er med på å undergrave
tryggheten i, og konkurranseevnen til, næringene som er utsatt. Dette flertallet understreker
viktigheten av en styrket innsats mot useriøsitet og arbeidslivskriminalitet, både
for å bekjempe den arbeidslivskriminaliteten vi ser i dag, og for
å hindre at kriminaliteten sprer seg til flere bransjer.
Dette flertallet mener innspill
fra arbeidslivets parter er viktige i utarbeidelse av politikk på
arbeidslivsområdet. God dialog med partene er relevant, og et velfungerende
trepartssamarbeid er én av flere forutsetninger for å møte utfordringen
arbeidslivskriminalitet utgjør.
Dette flertallet mener et
godt samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet er
avgjørende for å møte utviklingen og for å stanse undergravingen
av et anstendig og godt arbeidsliv innen den norske modellen.
Dette flertallet støtter forslagsstillerne
i at det offentlige har et viktig ansvar for å sørge for at arbeidslivskriminalitet
ikke foregår når det offentlige kjøper varer og tjenester. Det er
derfor positivt at en rekke kommuner og fylkeskommuner har vedtatt gode
anskaffelsesrutiner og jobber målrettet med dette.
Dette flertallet vil også
peke på viktigheten av at Fellesforbundet, Byggenæringens Landsforening
(BNL), KS og Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har blitt
enige om en rekke felles bestemmelser i forbindelse med offentlige
bygge- og anleggsanskaffelser, noe som vil gjøre at de samme kontraktsbestemmelsene
kan bli benyttet over hele landet. Det vil gjøre det enklere for
offentlige oppdragsgivere å anskaffe bygge- og anleggsarbeid fra seriøse
leverandører, og heve terskelen for hvilke bedrifter som kan delta
i offentlige konkurranser. Det vil bidra til å utestenge useriøse
aktører. Hensikten er å sikre større forutsigbarhet, bedre kvalitet
på det som bygges, og å fremme en ryddig og seriøs næring for både
de ansatte og for bedriftene.
Dette flertallet viser til
at norsk arbeidsliv i hovedsak preges av ryddige og ordentlige forhold, men
at ethvert kritikkverdig forhold er ett for mye. I enkelte bransjer
er det langt større utfordring med arbeidslivskriminalitet enn andre.
Dette flertallet viser til
at Oslo kommune i en lang årrekke har stilt krav om blant annet
lærlinger når anbud for kommunen lyses ut, antall kontraktsledd
i bransjer med utfordringer mv. Dette flertallet viser til
at fra 1. januar 2017 er det innført krav om bruk av lærlinger og
maksimalt to ledd av underleverandører i kontrakter om bygg- og
anleggsarbeider og renholdstjenester i regelverket for offentlige
anskaffelser. Dette
flertallet mener slike klausuler kan være et virkemiddel for
å sikre at offentlige anbud går til seriøse og lovlydige aktører. Samtidig
er det viktig å ikke hindre at mindre aktører utelukkes fra offentlige
anbudsprosesser.
Dette flertallet mener det
er positivt at regjeringen Solberg sammen med partene i arbeidslivet har
utarbeidet en strategi mot arbeidslivskriminalitet, og viser til
de positive tilbakemeldingene strategien fikk fra partene. Dette flertallet merker
seg, og er positive til, at regjeringen ønsker et bredt og varig samarbeid
mellom myndighetene og partene i arbeidslivet for å bekjempe kriminalitet
og useriøse arbeidsforhold. Samarbeidet følges opp blant annet innenfor
rammene av regjeringens kontaktutvalg med partene i arbeidslivet.
I denne forbindelse
vil dette flertallet også understreke
at for at partssamarbeidet skal være vellykket, er det viktig med
en god organisasjonsgrad. Organisasjonsgraden har vært dalende over
flere år.
Dette flertallet mener treparts
bransjeprogrammer er en viktig del av arbeidet mot useriøsitet. I
2012 startet et treparts bransjeprogram i renholdsbransjen, og fra
2014 er det også bransjeprogrammer i utelivsbransjen og transportbransjen.
Samarbeidet mellom partene og myndighetene har ført til flere viktige
tiltak innen renhold, blant annet regionale verneombud, godkjenningsordning
og at tariffavtalen er allmenngjort. I transportbransjen er det
vedtatt allmenngjøringsforskrifter for godstransport på vei og persontransport
med turbil. I utelivsbransjen er det igangsatt flere viktige informasjonstiltak.
Dette flertallet viser også
til Arbeidstilsynets viktighet, og at Stortinget i hvert statsbudsjett har
foreslått og vedtatt økte bevilgninger til Arbeidstilsynet. Arbeidet
mot sosial dumping er en hovedprioritering for tilsynet.
Dette flertallet viser også
til viktigheten av at ulike etater samarbeider, og at Arbeidstilsynet
i denne strategiperioden skal samarbeide med Skatteetaten, Nav og
politiet for å motvirke og avdekke useriøsitet og uanstendige arbeidsforhold. Dette flertallet mener
diskusjonen om et anstendig arbeidsliv bør være tverrpolitisk, og
at dette er en debatt som i liten grad egner seg for partipolitiske
polariseringer. Dette
flertallet viser til den konsensus som har vært rådende på
feltet, og at partiene har vært enige om mange viktige forslag i
kampen for vårt felles arbeidsliv. Dette flertallet mener den norske
konsensustradisjonen er avgjørende for å løse en problemstilling
av en slik viktighet.
Dette flertallet viser for
øvrig til statsrådens svarbrev av 16. mai 2017, og slutter seg til
vurderingene som gjøres der.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti bygger
sin politikk på den norske modellen med et seriøst og organisert
arbeidsliv utarbeidet i samarbeid mellom arbeidslivets parter og myndighetene.
Norsk arbeidsliv er i hovedsak preget av godt arbeidsmiljø og trygghet
i arbeidslivet. Men et seriøst og organisert arbeidsliv er ikke
noe som har kommet av seg selv. Det er bygget opp gjennom mange
år med utvikling av lovverk og avtaler i arbeidslivet gjennom politiske
vedtak og trepartssamarbeid.
Disse medlemmer viser til
en rekke rapporter som de siste årene har advart myndighetene om
at arbeidslivskriminalitet brer om seg, blir grovere og mer omfattende.
Selv om enkelte bransjer i større grad enn andre til nå er preget
av økt useriøsitet og kriminalitet, er det å frykte at en slik utvikling
vil kunne bre ytterligere om seg til tradisjonelt godt organiserte
og regulerte bransjer.
Riksrevisjonens
rapporter om myndighetenes innsats mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet,
jf. Dokument 3:14 (2015–2016), jf. Innst. 104 S (2016–2017) Riksrevisjonens
undersøkelse av myndighetenes arbeid mot sosial dumping ved offentlige anskaffelser,
og Dokument 3:15 (2015–2016), jf. Innst. 105 S (2016–2017) Riksrevisjonens
undersøkelse av myndighetenes innsats mot arbeidsmiljøkriminalitet
konkluderer med at myndighetenes bekjempelse av sosial dumping og
annen arbeidsmiljøkriminalitet er for lite avskrekkende. Arbeidstilsynets
kontroller og politiets etterforskning er ikke god nok, og samarbeids-
og reaksjonsmulighetene må utnyttes bedre. Offentlige oppdragsgivere
må etterleve regelverket ved egne anskaffelser.
Disse medlemmer støtter forslagsstillerne
i at dagens regjering i liten grad har gjort grep for å styrke det
seriøse og organiserte arbeidslivet. I flere saker har regjeringen
fremmet forslag som i realiteten svekker det organiserte arbeidslivet. Disse medlemmer viser
til at det under regjeringen Stoltenberg II ble fremmet tre omfattende
handlingsplaner mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, samt
at det ble fremmet en rekke enkeltsaker som støttet opp under det
seriøse og organiserte arbeidslivet. I motsetning til
dette er det under regjeringen Solberg blitt en tradisjon for at
det er opposisjonen i Stortinget som nå fremmer tiltak for et seriøst
og organisert arbeidsliv.
Disse medlemmer mener at det
viktigste grunnlaget for et seriøst og organisert arbeidsliv finnes
i en bred grunnplanke som omfatter hele arbeidslivet gjennom en
streng, men fleksibel arbeidsmiljølov. Derfor støtter disse medlemmer forslag som
vil bidra til å forsterke og fornye arbeidsmiljøloven i tråd med
de utfordringer som arbeidslivet melder om. I tillegg mener disse medlemmer det
er viktig å sette inn ekstra tiltak i bransjer som er særlig utsatte
for sosial dumping og arbeidslivskriminalitet gjennom å videreutvikle
bransjespesifikke programmer og tiltak. Nye bransjeprogram må utvikles
i samarbeid med de aktuelle bransjene og ta utgangspunkt i status
og behov hos disse. Samtidig vil disse medlemmer peke på at
bransjeprogrammene er avhengige av at myndighetene prioriterer å
gjennomføre tiltak som arbeidslivet i fellesskap foreslår, slik NHO
i sitt brev til komiteen påpeker:
«Det etterlyses
bl.a. at tiltak man i bransjesammenheng er enige om følges opp fra
myndighetene.»
Disse medlemmer mener også
det kan være riktig å innføre egne begrensninger når det gjelder
for eksempel innleie av arbeidskraft innen sektorer der faste ansatte
i stor grad byttes ut med innleide, og viser i denne sammenheng
til LO-kongressen og det nylig vedtatte handlingsprogrammet.
Strenge krav ved
offentlige innkjøp er et viktig virkemiddel for å bidra til en sunn
konkurranse og et seriøst arbeidsliv, og disse medlemmer mener regjeringen
i større grad burde bidratt gjennom gode og presise forskrifter
til å sikre dette. I tillegg mener disse medlemmer det må rettes
større oppmerksomhet mot privatmarkedet, slik NHO beskriver i sitt brev
til komiteen:
«Enkelte deler av
næringslivet er særlig berørt og kan trenge egne tiltak. Dette gjelder
særlig i privatmarkedet der man hittil i mindre grad har tatt i
bruk konkrete virkemidler i kampen mot de useriøse.»
Disse medlemmer mener myndighetene
har for lite kunnskap om utbredelsen av sosial dumping og arbeidslivskriminalitet,
og kan ikke se at dagens regjering i noen særlig grad har bidratt
til å forsterke innhentingen av fakta.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen bidra til å styrke forskningen på sosial dumping
og arbeidslivskriminalitet for på den måten bidra til at myndighetene
kan fremme tiltak som er treffsikre.»
Disse medlemmer viser
til at regjeringen en lang rekke ganger er blitt utfordret av opposisjonen
i Stortinget og partene i arbeidslivet om å fremskynde arbeidet
med Seriøsitetsregisteret som foreslått i rapporten «Enkelt å være
seriøs». I meklingen i byggfagsoppgjøret 2016 sendte partene brev
til statsministeren for å få på plass alle elementene i denne. I
Stortingets spørretime 26. april 2017 besvarte kommunalministeren
representanten Dag Terje Andersen spørsmål «Om hva som er status
for arbeidet med å etablere seriøsitetsregisteret for å sikre seriøsitet
i byggenæringen, og hvilke krav som må innfris for å få bli godkjent».
Svarene fra statsråden viste at i også dette spørsmålet jobber regjeringen svært
sent med å innfri Stortingets vedtak, og det fremkom ikke informasjon
som bekreftet at regjeringen vil innfri de foreslåtte kravene til
registeret som er fremmet av BNL og Fellesforbundet.
Disse medlemmer viser til
at forslagsstillerne ønsker å forsterke allmenngjøringsordningen
og stiller seg bak dette målet. En del av dette er å evaluere
dagens ordning, noe NHO i sitt brev til komiteen viser til at dagens
regjering har blitt utfordret på, men så langt unnlatt å følge opp:
«NHO har ved flere
anledninger anmodet regjeringen om å evaluere dagens allmenngjøringsordning, uten
at et slikt arbeide er igangsatt.»
Disse medlemmer viser til
brev til komiteen fra Byggmesterforbundet som deler situasjonsbeskrivelsen
i representantforslaget, og som er kritisk til at de regelverksbrudd,
mangler og svakheter som avdekkes, ikke gis større oppmerksomhet.
I brevet står det følgende:
«Det er Byggmesterforbundets
oppfatning at omfanget av problemene fortsatt er økende og dette har
tre hovedårsaker:
-
Det tar for lang
tid å iverksette tiltak, og i ett tilstrekkelig omfang
-
Tiltakene er
ikke helhetlig og man ser ikke i tilstrekkelig grad hvordan de ville
virket i sammenheng
-
Det for liten oppfølging gjennom utøvelse av tilsyn og kontroll,
og de som står bak ulovlighetene som ‘bakmenn’ eller bestillere
er lite fokusert.»
Disse medlemmer støtter Byggmesterforbundet,
og mener dette ytterligere styrker behovet for å gjennomføre tiltakene
som fremmet i representantforslaget.
Disse medlemmer viser til
at utveksling av informasjon mellom de ulike etatene fortsatt er
et problem, uten at det synes som om regjeringen har handlekraft
til å ta tak i dette. Regjeringen ble av representanten Rigmor Aasrud
utfordret på dette i Stortingets spørretime gjennom spørsmålet «Om
hvor mange av de fremlagte forslagene til lovendringer og tiltak
for bekjempelse av arbeidslivskriminalitet som er gjennomført, med
henvisning til rapport om styrket informasjonsdeling mellom kontrolletatene,
politi og private for bekjempelse av kriminalitet». Spørsmålet ble
besvart av justisministeren 26. april 2017. I svaret fra statsråden
fremkom lite annet enn at regjeringen ett og et halvt år etter at
en rapport med konkrete forslag forelå fortsatt vurderer tiltakene
uten at de er gjennomført.
Disse medlemmer mener dette
viser en regjering som både prioriterer tiltak mot sosial dumping
og arbeidslivskriminalitet lavt, og som mangler handlekraft til
å gjennomføre viktige tiltak.
Komiteen meiner
Arbeidstilsynet har ei viktig rolle å spele i forhold til vilkåra
knytt til innleia arbeidskraft, og støttar difor Forslag 8 i Representantforslaget. Komiteen meiner
blant anna at Arbeidstilsynet i større grad må kunne målrette sin verksemd
mot useriøse aktørar.
Komiteen fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjennomgå og vurdere hvordan Arbeidstilsynet kan
ha en mer aktiv tilsynsrolle når det gjelder vilkårene knyttet til
innleie av arbeidskraft, herunder likebehandlingsreglene.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sammen med partene i arbeidslivet vurdere om det
skal etableres flere treparts bransjeprogram, og viser her blant
annet til anleggsbransjen og bilbransjen.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å gjeninnføre faste stillinger
som hovedregelen i arbeidsmiljøloven gjennom å fjerne den generelle
adgangen til midlertidige ansettelser.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å gjeninnføre kollektiv søksmålsrett
og vurdere om retten bør utvides til å omfatte ansatte i utleiebedrift så
vel som i innleiebedrift.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å definere ‘arbeidstaker’ og ‘arbeidsgiver’
i lovverket nærmere slik at det blir vanskeligere å omgå arbeidsgiveransvaret
eller frata ansatte rettigheter.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å innføre en registreringsplikt
for utenlandske tjenesteytere, utstasjonerte og selvstendig næringsdrivende, som
utfører arbeid i Norge. Forslaget skal inneholde informasjon om
arbeidssted, tidsperiode og de personer som utfører arbeidet.»
«Stortinget
ber regjeringen gjennomføre Seriøsitetsregisteret med den informasjonen
som ble beskrevet i rapporten ‘Enkelt å være seriøs’.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å styrke allmenngjøringsordningen
og gjøre det enklere å ta den i bruk, blant annet ved å forenkle
dokumentasjonskravet.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å utvide solidaransvar til bestiller,
og utvide ansvarets lengde til seks måneder.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre et bedre samarbeid mellom utdanningssektoren
og arbeidslivets parter. Dette gjøres blant annet gjennom å bidra
til at kunnskap om arbeidslivet får økt plass i innholdet i relevante
utdanninger og opplæringsløp, ved å legge til rette for at elevene
får kunnskap om organiseringen av arbeidslivet, herunder samarbeidet
med arbeidslivets parter, svart arbeid og retter og plikter som
arbeidstaker, og ved å oppfordre utdanningsinstitusjonene til å
trekke på samfunns- og arbeidsliv for å bidra til oppdaterte og
relevante utdanninger.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å forbedre godkjenningsordningen
for renhold gjennom å sikre at det blir etablert en felles informasjonsportal
som bidrar til at det blir enkelt å velge seriøst, og der alle berørte
offentlige etater og relevante aktører fra bransjen presenterer
sine ressurser samordnet, oversiktlig og brukervennlig.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å innføre forbud mot å kjøpe renhold
fra virksomheter som ikke er godkjent av Arbeidstilsynet, og øke
kontrollvirksomheten overfor selgere og kjøpere av renhold for å
motvirke svart arbeid.»
«Stortinget
ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av regelverket som
er til hinder for informasjonsdeling mellom kontrolletatene og mellom kontrolletatene
og politiet, herunder reglene om taushetsplikt, med det formål å
forenkle og tydeliggjøre regelverket og bedre mulighetene til å
dele informasjon for å avdekke og bekjempe arbeidslivskriminalitet.»
«Stortinget
ber regjeringen etablere arbeidskriminalitetssentre i alle landets
politidistrikter og sikre felles opplæring og planer for disse.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre bedre kompetanse i offentlig sektor om oppdragsgivers
oppfølging av oppdragstakers etterlevelse av krav til lønns- og
arbeidsvilkår, herunder sikre at Arbeidstilsynet har tilstrekkelig
kompetanse til å føre tilsyn mot sosial dumping.»
«Stortinget
ber regjeringen bidra til et bedre samarbeid mellom myndighetene
og arbeidslivets parter for å avdekke og motvirke sosial dumping
og arbeidslivskriminalitet.»
«Stortinget
ber regjeringen vurdere å utvide perioden for lagring
av elektroniske mannskapslister til tre år etter at prosjektet er
avsluttet.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at kontrolletatene og politiet
har kompetanse og ressurser til å kunne identifisere og følge opp
ofre for arbeidslivskriminalitet og menneskehandel, med det formål
å hjelpe personer som utnyttes og som et ledd i arbeidet med å nå
dem som står bak organisert arbeidslivskriminalitet og menneskehandel.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at ofre for menneskehandel gis den beskyttelsen
de har behov for og krav på etter nasjonal og internasjonal rett.»
«Stortinget
ber regjeringen styrke tiltakene overfor konkursryttere ved å vurdere
om strafferammene for brudd på konkurslovgivningen bør økes og om terskelen
for å bli ilagt konkurskarantene senkes.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i samarbeid med partene i arbeidslivet finne tiltak
for å øke organisasjonsgraden i det norske arbeidslivet, herunder
å lage en opptrappingsplan for å doble fagforeningsfradraget i løpet
av neste stortingsperiode.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å definere hva en fast ansettelse
etter arbeidsmiljøloven bør inneholde. Minimumskrav må være en bestemt
stillingsprosent med arbeidsplan som også gir en forutsigbar ukentlig/månedlig
arbeidstid, og disse arbeidsvilkårene må fremgå av arbeidsavtalen
og dermed utgjøre grunnlaget for lønns- og arbeidsplikt.»
«Stortinget
ber regjeringen gjennomgå regelverket for innleie slik at det ikke
fortrenger faste ansettelser og rekruttering, men begrenses til arbeidsmiljølovens
bestemmelser om midlertidige ansettelser.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å endre arbeidsmiljøloven slik
at avtaler med tillitsvalgte om tidsbegrenset innleie og avvik fra
arbeidsmiljølovens alminnelige arbeidstidsbestemmelser bare kan
inngås der det er hjemlet i landsdekkende overenskomst.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å innføre registreringsplikt for
arbeid på eiendom.»
«Stortinget
ber regjeringen gjennomføre en evaluering av konsekvensene ved å
øke terskelverdien i forskriften om krav i offentlige kontrakter
fra 500 000 kroner til 1,1 mill. kroner og skjerpe kravet til og
bruken av lærlinger i offentlige kontrakter.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å begrense antall ledd i offentlige
kontrakter slik at utgangspunktet er hovedentreprenør og et underliggende
ledd, men at flere ledd i leverandørkjeden kan aksepteres når særlig
kompetanse eller et fåtall leverandører gjør det nødvendig. Dette
må i så fall begrunnes og godkjennes før kontrakt inngås. Innleie omfattes
av bestemmelsen.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at det innføres et krav om kartlegging
av situasjonen til personer som arbeider ulovlig i Norge før de
eventuelt sendes ut av landet, som et ledd i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet
og menneskehandel.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at myndighetene har en helhetlig tilnærming
til hvordan politiet og kontrolletatene møter personer som arbeider
uten tillatelse og ikke har lovlig opphold, slik at de som kan være
utsatt for grov utnyttelse eller menneskehandel, opplever tillit
til myndighetene.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at arbeids- og tjenesteinnvandrere gis bedre
opplæring både i språk, sikkerhetskultur og kunnskap om den norske
arbeidslivsmodellen, herunder deres rettigheter og plikter som arbeidstakere.»
Komiteens medlem
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til NHO-fellesskapets skriftlige innspill til Representantforslag
111 S (2016–2017), hvor NHO omtaler arbeidslivskriminalitet i det
norske arbeidslivet slik:
«NHO ser at arbeidslivskriminaliteten
blir stadig mer avansert og krevende. Det representerer et betydelig
problem for den seriøse delen av norsk arbeids- og samfunnsliv.»
Disse medlemmer viser videre
til at statsråden i sitt svarbrev av 16. mai 2017 til komiteen omtaler
arbeidslivskriminaliteten slik:
«I følge tilbakemeldinger
fra de offentlige etatene er arbeidslivskriminaliteten blitt mer
omfattende, grovere og mer sammensatt.»
Disse medlemmer deler disse
vurderingene. Disse
medlemmer vil videre vise til rapporten «Arbeidskriminalitet
i Norge – Situasjonsbeskrivelse 2014» utarbeidet av Arbeidstilsynet,
Kriminalomsorgen, Kripos, Mattilsynet, Nav, Politiets utlendingsenhet,
Skatteetaten, Tollvesenet, Utlendingsdirektoratet og Økokrim. I
rapportens innledning heter det:
«Arbeidsmarkedskriminaliteten
har betydelige konsekvenser for samfunnet, blant annet ved at fellesskapet
taper store inntekter og velferdsordningene i Norge får en svekket
legitimitet. Samtidig blir arbeidstakere utnyttet, og dagens standard
for arbeidsmiljø og sikkerhet i norsk arbeidsliv blir satt tilbake.
I visse bransjer er det nå vanskelig for aktører som ønsker å drive
lovlig, å konkurrere på pris. Dette får en uheldig, konkurransevridende
effekt på et lovlydig arbeidsmarked. Kostnaden for samfunnet ved at
kriminelle aktører utkonkurrerer lovlig drevne virksomheter, blir
i liten grad beregnet og tatt hensyn til i regnestykket for svart
arbeid og svart økonomi.»
Rapporten omtaler
den for vårt samfunns svært negative utvikling hvor organiserte
kriminelle med mange ulike nasjonaliteter og etnisiteter, med ulik grad
av tilknytning til Norge og med ulik grad av profesjonalitet, med
profesjonell hjelp fra revisorer, advokater, regnskapsførere og
leger kamuflerer hvitvasking av kriminelt utbytte, smugling av ulovlige
varer, og trygde-, avgifts- og skattesvindel:
«I løpet av de siste
årene har det blitt tydelig at organiserte kriminelle oppretter
legale virksomheter og benytter seg av profesjonell hjelp fra revisorer, advokater,
regnskapsførere og leger for å kamuflere hvitvasking av kriminelt
utbytte, smugling av ulovlige varer, og trygde-, avgifts- og skattesvindel.
De som står bak organisert kriminalitet kamuflert i legal virksomhet,
er ingen enhetlig gruppe. De representerer mange ulike nasjonaliteter
og etnisiteter, graden av tilknytning til Norge varierer, og de
opererer med ulik grad av profesjonalitet.»
Disse medlemmer vil understreke
alvoret i denne utviklingen. Disse medlemmer mener bestemt
at denne utviklingen er et problem som må motarbeides.
Rapporten omtaler
også konsekvensene av stor tilgang av arbeidskraft fra EØS-området
i det norske arbeidsmarkedet:
«Fri flyt av arbeidskraft
er i utgangspunktet en ønsket utvikling innenfor EU og EØS, men
økt arbeidsinnvandring fører også til økt arbeidsmarkedskriminalitet,
på grunn av den store tilgangen av (billig) utenlandsk arbeidskraft.
Dette gir større spillerom for kriminelle aktører, på en måte som
truer med å undergrave sentrale lønns- og arbeidsbetingelser i deler
av norsk arbeidsliv, og som fører til omfattende svart arbeid og
annen økonomisk kriminalitet.»
Komiteens medlem
fra Senterpartiet vil nedenfor kommentere enkelte av forslagene
i representantforslaget.
Forslag 1
Dette medlem mener en høy
organisasjonsgrad er grunnleggende for trepartssamarbeidet i Norge. Dette medlem er
derfor enig i at myndighetene skal stimulere til høy organisasjonsgrad
i det norske arbeidslivet og viser til at Senterpartiet i sitt alternative
statsbudsjett for 2017 foreslo å øke fagforeningsfradraget til 4 500
kroner. Dette
medlem vil likevel understreke at det i arbeidet for en høy
organisasjonsgrad også er viktig at arbeidslivets organisasjoner
er kostnadsbevisste slik at medlemskapskontingenten blir overkommelig
for flest mulig.
Dette medlem mener myndighetene
sammen med partene i arbeidslivet på ulike måter må bidra til å
synliggjøre viktigheten av en høy organisasjonsgrad.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i samarbeid med partene i arbeidslivet finne tiltak
for å øke organisasjonsgraden i det norske arbeidslivet, blant annet
ved å øke fagforeningsfradraget.»
Forslag 4
Dette medlem støtter forslaget
og viser til at Senterpartiet i Innst. 368 S (2014–2015) fremmet følgende
forslag:
«Stortinget ber
regjeringen fremme forslag til endringer i arbeidsmiljøloven slik
at begrepet «fast ansatt» defineres i loven slik at det for «fast
ansatt» må være forutberegnelighet om utsikt til arbeid og lønn,
samt et fullstendig stillingsvern etter loven.»
Dette medlem vil vise til
at forslaget ved votering i Stortinget 17. juni 2015 ikke fikk støtte
fra noen av Arbeiderpartiets representanter. Dette medlem vil videre vise
til at Senterpartiet i Innst. 303 L (2016–2017) har fremmet følgende
forslag:
«Stortinget bed
regjeringa fremja forslag om endringar i arbeidsmiljølova slik at
sentrale omgrep i lova blir definert i § 1, slik det er gjort i
arbeidstvistlova.»
Forslag 7
Dette medlem mener dagens
regelverk for innleie fortrenger faste ansettelser og rekruttering. Dette medlem mener
derfor det ikke er nødvendig med noen gjennomgang av dette all den
tid lovgiver i dag kan avgrense muligheten for innleie fra bemanningsforetak
ved enten å oppheve eller endre arbeidsmiljøloven § 14-12 (2), jf.
forslag fremmet av Senterpartiet i henholdsvis Innst. 210 L (2015–2016) og
Innst. 173 L (2016–2017). Dette medlem vil på denne
bakgrunn ikke støtte forslaget.
Forslag 10
Dette medlem viser til Innst.
173 L (2016–2017), jf. Representantforslag 16 L (2016–2017) fra Senterpartiet,
hvor Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
fremmet følgende forslag:
«I lov 17. juni
2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) gjøres
følgende endring:
§ 14-12(2) første
punktum skal lyde:
I virksomhet som
er bundet av en landsomfattende tariffavtale kan arbeidsgiver og
tillitsvalgte som til sammen representerer et flertall av den arbeidstakerkategori
innleien gjelder, inngå skriftlig avtale om tidsbegrenset innleie
uten hinder av det som er bestemt i første ledd når slik innleie
er hjemlet i en landsomfattende tariffavtale.»
Forslag 11
Dette medlem viser til høringsinnspillet
fra Byggmesterforbundet, som er en landsdekkende bransjeorganisasjon
for bedrifter med virksomhet i byggenæringen med grunnlag i utførelse
av tømrerarbeider. Dette
medlem deler Byggmesterforbundets syn på at et offentlig foretaksregister
gjeldende byggenæringen og etterlevelse av plan- og bygningsloven
kan knyttes til seriøsitet, uten at dokumenterte kvalifikasjoner
er det bærende element. Dette medlem viser her til
at det viktigste elementet, og som i rapporten «Enkelt å være seriøs»
ble omtalt som Modul 2, var nettopp registrering av kvalifikasjoner. Dette medlem støtter
derfor forslaget.
Forslag 12
Dette medlem er enig med Byggmesterforbundet
at forslaget avgrenses til kun viktige og kritiske bygningsarbeider,
eksempelvis klimaskallet og våtrom. Dette av hensyn til omfang og
byråkratiutfordringen.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å innføre registreringsplikt for
viktige og kritiske bygningsarbeider på eiendom.»
Dette medlem vil
ved votering sekundært støtte forslag 12.
Forslag 13
Dette medlem støtter forslaget
og viser til at Byggmesterforbundet fremhever den avgjørende betydningen
allmenngjøringsordningen «… har hatt for å sikre ett minimum lønnsnivå
og en viss rettferdig konkurransen i byggenæringen».
Forslag 14
Dette medlem går imot forslaget,
men mener kravet til og bruken av lærlinger i offentlige kontrakter
bør skjerpes ytterligere.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen skjerpe kravet til og bruken av lærlinger i offentlige
kontrakter.»
Forslag 15
Dette medlem mener i de tilfeller
hvor leverandøren benytter kontraktsmedhjelpere/underleverandører,
skal disse som hovedregel oppgis på tilbudstidspunktet. Dette av
hensyn til muligheten for å sikre lik konkurranse og redusere mulighetene
for useriøsitet.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen endre regelverket for offentlige anskaffelser slik
at i de tilfeller hvor leverandøren benytter underleverandører/kontraktsmedhjelpere,
skal disse som hovedregel oppgis på tilbudstidspunktet.»
Dette medlem viser
videre til at Byggmesterforbundet påpeker at innleie i henhold til
regelverket ikke er å anse som ett leverandørledd, og at dette i mange
sammenhenger bidrar til at formålet med å begrense antall ledd leverandører
tilsidesettes. Dette medlem er
enig i behovet for å presisere regelverket for offentlige anskaffelser
slik at der hvor innleid arbeidskraft fra ett eller flere bemanningsbyråer
i all hovedsak er å anse som en hel leveranse innenfor ett arbeidsområde,
skal dette telle som leverandørledd.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen endre regelverket for offentlige anskaffelser slik
at der hvor innleid arbeidskraft fra ett eller flere bemanningsbyråer
i all hovedsak er å anse som en hel leveranse innenfor ett arbeidsområde,
skal dette telle som leverandørledd.»
Forslag 18
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener at staten ikke skal overta
ansvaret for at arbeids- og tjenesteinnvandrere tilegner seg kunnskap
om språk, sikkerhetskultur og kunnskap om den norske arbeidslivsmodellen.
Dette ansvaret hviler både på den enkelte arbeidstaker og dens arbeidsgiver(e). Myndighetene
skal selvsagt bistå med informasjon.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i samarbeid med partene i arbeidslivet medvirke
til at arbeids- og tjenesteinnvandrere gis bedre opplæring
både i språk, sikkerhetskultur og kunnskap om den norske arbeidslivsmodellen,
herunder deres rettigheter og plikter som arbeidstakere.»