2.5 Anskaffelse av nye ubåter
Komiteen viser til at for
en maritim nasjon som Norge er ubåter en av de viktigste militære
kapasitetene og en viktig strategisk ressurs, som med sin evne til
å operere skjult over lang tid og over store områder, med sin store
slagkraft og gjennom sin store påvirkning på maritime militære operasjoner,
har en stor kapasitet til å opprettholde en krigsforebyggende terskel
og bidra til Forsvarets evne til avskrekking.
Komiteen viser til Innst.
62 S (2016–2017), jf. Prop. 151 S (2015–2016), der Stortinget vedtok
at Norge skal anskaffe fire nye ubåter til erstatning for de seks
i Ula-klassen, som i sin tid ble faset inn i perioden 1989–1992,
og som vil nå enden av sin forventede levetid tidlig på 2020-tallet. Komiteen merker
seg at levetiden vil kunne holdes operativ til rundt midten av 2020-tallet
med nødvendige oppdateringer og oppgraderinger. Komiteen viser videre til
at det er gjennomført utredninger siden 2007, og at denne løsningen
vil sikre at Norge har en relevant ubåtkapasitet i fremtiden. Komiteen merker
seg at de nye ubåtene planlegges innfaset fra midten av 2020-tallet.
Komiteen mener fire ubåter
er helt nødvendig for å videreføre ubåtvåpenets kapasitet, ubåtenes operative
evne og for å kunne ha et tilstrekkelig robust kompetansemiljø i
Sjøforsvaret.
Komiteen viser til at anskaffelsen
ble varslet i Innst. 337 S (2014–2015), jf. Prop. 113 S (2014–2015),
og at Stortinget også i forbindelse med behandlingen av Prop. 110
S (2015–2016), jf. Innst. 353 S (2015–2016), uttalte seg om anskaffelse
av nye ubåter.
Komiteen viser til at Stortinget
i den forbindelse påpekte betydningen av at det før det eventuelt inngås
kontrakt om anskaffelse av nye ubåter, skal inngås en overordnet
strategisk og langsiktig industrisamarbeidsavtale der man forplikter
seg til ulike former for gjensidig industrisamarbeid tilsvarende ubåtenes
anskaffelsesverdi, med målsetting om en betydelig nasjonal verdiskaping
både gjennom direkte og indirekte avtaler så vel som drifts- og
vedlikeholdssamarbeid.
Komiteen viser videre til
Innst. 185 S (2015–2016), jf. Meld St. 9 (2015–2016) Norsk forsvarsindustriell
strategi. Hovedmålet med meldingen er å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser.
Den beskriver i tillegg endringer i forsvarsmarkedet nasjonalt og
internasjonalt samt konsekvenser av innføring av EU-direktivet for
forsvars- og sikkerhetsanskaffelser i norsk lovverk.
Komiteen mener forsvarsindustrien
er en viktig partner for Forsvaret, og at samarbeidet mellom forsvarsindustrien
og Forsvaret gir muligheter for kompetanseutvikling og økt internasjonal
eksport av norsk forsvarsteknologi. Komiteen viser til at endringer
i den sikkerhetspolitiske situasjonen gjør at beredskap og forsyningssikkerhet
må tillegges større vekt enn tidligere. Komiteen er således tilfreds
med at disse hensynene er vektlagt i Prop. 123 S (2016–2017).
Komiteen viser til at Prosjekt
Nye ubåter nå er ferdig definert etter en forutgående utrednings-
og kvalitetssikringsprosess i samsvar med retningslinjene for store
statlige anskaffelser. Komiteen understreker
betydningen av at prosjektet understøtter Stortingets prioriteringer
og den forsvarsstrukturen som er vedtatt i langtidsplanen for forsvaret
i Innst. 62 S (2016–2017), jf. Prop. 151 S (2015–2016).
Komiteen støtter at Norge
har inngått et strategisk samarbeid med Tyskland om anskaffelse
av nye ubåter, og understreker betydningen av at samarbeidet vil
omfatte utdanning, trening, vedlikehold, levetidsundersøkelser,
reservedeler, oppdateringer og oppgraderinger.
Komiteen legger vekt på at
Tyskland og Norge vil anskaffe identiske ubåter og at produksjonen
av båtene vil foregå samordnet. Videre vil et slikt samarbeid etter komiteens mening
redusere drifts- og vedlikeholdskostnadene og skape betydelige ringvirkninger
for norsk forsvarsindustri.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener det er viktig at nasjonal kompetanse
til å utføre nødvendig vedlikehold på neste generasjons ubåt etableres
i Norge og anbefaler at det i denne forbindelse utredes hvordan
dette kan sikres gjennom et langsiktig strategisk samarbeid mellom
Forsvaret og nasjonal industri.
Disse medlemmer oppfordrer
regjeringen til å arbeide for at det utvikles en modell for fordeling av
arbeidsoppgaver mellom de samarbeidene nasjonene som sikrer at det
etableres industrielle kompetansesentre (Centres of Excellence)
som får ansvar for å vedlikeholde, reparere, videreutvikle og oppgradere
avanserte delsystemer.
Komiteen merker
seg at dagens infrastruktur for ubåter ved Haakonsvern og i Ramsund
i stor grad vil bli gjenbrukt, men at det blir nødvendig å tilpasse kaier
og skifte ut simulatorene for Ula-klassen til simulatorer til de
nye ubåtene. Komiteen merker seg
videre at også eksisterende bygningsmasse for administrasjon, utdanning
og trening av mannskaper skal gjenbrukes i størst mulig grad. Komiteen imøteser
at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med et anbefalt forslag
til vedlikeholdsløsning for de nye ubåtene i 2019.