Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Dag Terje Andersen, Fredric Holen Bjørdal, Lise Christoffersen og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Stefan Heggelund, lederen Arve Kambe, Bente Stein Mathisen og Bengt Morten Wenstøb, fra Fremskrittspartiet, Lene Langemyr og Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, og fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø, viser til Representantforslag 72 S (2016–2017) om å styrke sosiale rettar for sjølvstendig næringsdrivande.

Komiteen viser til at gode sosiale rettigheter er en viktig forutsetning for å leve frie liv, og at rettigheter i folketrygden i stor grad er knyttet opp til et arbeidsforhold. Det er et forhold mellom innbetalinger til folketrygden og mottak av ytelser fra vårt felles sosiale sikkerhetsnett.

Komiteen viser til at forslagsstillerne foreslår tre utvidelser av de sosiale rettighetene i velferds- og pensjonssystemet for selvstendig næringsdrivende.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, vil påpeke at selvstendig næringsdrivende gjennomgående har de samme rettighetene i folketrygden som arbeidstakere, med unntak av dagpenger og sykepenger.

Selvstendig næringsdrivende har rett til sykepenger fra dag 17. Flertallet viser til at det er parallellitet for når staten overtar sykepengeansvaret, mellom ordinære arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende. De 16 første dagene har arbeidsgiver sykepengeansvar – dette gjelder også for selvstendig næringsdrivende.

Flertallet merker seg at statsråden i sitt svarbrev til komiteen er enig med forslagsstillerne i at det kan være grunn til å vurdere om selvstendig næringsdrivende bør ha bedre mulighet til skattefavorisert pensjonssparing. Eventuelle utvidelser må skje i forbindelse med ordinære budsjettprosesser.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017 fremmet forslag til Stortinget om å styrke den skattefavoriserte pensjonssparingen for selvstendig næringsdrivende. Dette flertallet merker seg at regjeringen vil gi bedre muligheter for selvstendig næringsdrivende til å sette av inntekt, gjennom innskudd, til pensjonsordning for selvstendig næringsdrivende fra 4 pst. av inntekt til 6 pst. av inntekt. I tillegg kan selvstendig næringsdrivende nyte godt av den forsterkede ordningen med individuell pensjonssparing (IPS), som regjeringen også foreslo i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017. Dette flertallet mener det er positivt å favorisere enkelte typer sparing for å stimulere til økt bruk av disse, i dette tilfellet pensjonssparing. Dette flertallet viser for øvrig til behandlingen av revidert nasjonalbudsjett og de vedtak som Stortinget gjør der.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at eventuelle endringer i pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende må ses i sammenheng med utvikling av pensjonssystemet. Disse medlemmer mener man må ha et pensjonssystem med mindre ulikheter i opptjening av pensjon, slik at flere har en reell mulighet til å sikre seg 2/3 av tidligere inntekt med de begrensninger som ligger i grunnbeløpstaket ved uttak av pensjon.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, viser til at selvstendig næringsdrivende betaler inn mindre til folketrygden, summen av arbeidsgiveravgift og trygdeavgift på inntektsskatten. Dette fordi selvstendig næringsdrivende kun betaler inn trygdeavgiften. Samtidig er flertallet opptatt av å gi gode rammevilkår for at flere skal starte egen virksomhet og skape verdier for den enkelte og samfunnet for øvrig.

Selvstendig næringsdrivende har anledning til å tegne tilleggsforsikring i folketrygden og at dette betales til selvkost. Flertallet merker seg i statsrådens svarbrev at den enkelte selv kan velge hvilket kostnads-/ytelsesnivå en vil legge seg på.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet påpeker at kostnadene knyttet til å styrke sykepengegrunnlaget for selvstendig næringsdrivende er usikkert, og merker seg at det i fremtiden kan føre til høyere trygdeavgift. Disse medlemmer viser til at Proba samfunnsanalyse har vurdert skatteregler og velferdsordninger for selvstendig næringsdrivende sammenlignet med lønnsmottakere, jf. Proba-notat av 14. mars 2017 «Skatteregler og velferdsordninger for selvstendige». Det konkluderes med at selvstendiges fordeler med lavere beskatning av sin næringsinntekt mer enn oppveier dårligere inntektskompensasjon blant annet ved sykdom. Disse medlemmer viser videre til NOU 2017:4 Delingsøkonomien – muligheter og utfordringer, som presenterer en tilsvarende konklusjon.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er et behov for å gjennomgå hvordan de sosiale ordninger slår ut for forskjellige typer selvstendige arbeidsforhold som frilansere, selvstendige næringsdrivende og ansatt i eget aksjeselskap sammenlignet med lønnsmottakeres sosiale rettigheter.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende og foreslå eventuelle forbedringer og på egnet måte komme tilbake til Stortinget med en sak.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, merker seg at det er knyttet stor usikkerhet til kostnadsanslag for en eventuell utvidelse av dagpengerettighetene til selvstendig næringsdrivende fra ett til tre år under etablering av virksomhet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett for 2017 prioriterte å heve maksimalt sparebeløp i tjenestepensjon for enkeltpersonforetak til 6 pst., og at dette ville ha en årlig påløpt provenyeffekt på 180 mill. kroner. Dette medlem vil videre vise til at Senterpartiet vil bedre de sosiale ordningene for selvstendig næringsdrivende, særlig ved sykdom og fødsel. Dette medlem støtter derfor forslag 2 i representantforslaget.

Medlemen i komiteen frå Venstre er oppteken av at det skal bli enklare å starte for seg sjølv, og meiner mangelen på sosial tryggleik er eit av dei vesentlege hindera som står att for at ikkje fleire gjer dette. Særleg er det grunn til å tru at dette er ei av årsakene til at ikkje fleire kvinner vel å bli sjølvstendig næringsdrivande.

Denne medlemen viser til at sjølvstendig næringsdrivande på fleire område kjem dårlegare ut enn arbeidstakarar, mellom anna gjennom mangelen på eige minstefrådrag på skatten. Det er vidare vanskeleg å sjå kvifor sjølvstendige skal bli ulikebehandla når det kjem til vilkåra for privat pensjonssparing, og denne medlemen kan heller ikkje sjå at fleirtalet grunngir denne forskjellsbehandlinga på ein tilfredsstillande måte.

Vidare viser denne medlemen til at Noreg har verdas truleg rausaste sjukelønsordning, men at sjølvstendige også kjem dårlegare ut når det gjeld dette. Det er rett som fleirtalet påpeiker, at det er mogleg å for eiga rekning teikne tilleggsforsikring hos Nav, men dette er det svært få som vel å nytte seg av, det vere seg fordi ordninga er for lite kjend, eller på grunn av kostnadane ved å teikne ei slik forsikring. Tryggleik for inntekt ved sjukdom er ein vesentleg del av den nordiske arbeidslivsmodellen, og mangelen på slik tryggleik er truleg ei vesentleg hindring for at ikkje fleire vel å starte for seg sjølve.

Denne medlemen viser til representantforslaget og set fram følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa fremje forslag om å likestille vilkåra for pensjonssparing for sjølvstendig næringsdrivande/enkeltpersonføretak og frilansar med innskotsgrensene som gjeld for vanlege arbeidstakarar.»

«Stortinget ber regjeringa greie ut effektane av å forlengje ordninga som lar sjølvstendig næringsdrivande behalde retten til dagpengar, frå eitt til tre år ved overgangen frå lønsarbeid til eiga verksemd.»

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Venstre set fram følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa fremje forslag om å styrkje sjukelønsordninga for sjølvstendig næringsdrivande.»