Meldingens oppsummering av de enkelte kapitlene

En god studietid (kapittel 2)

For at studentene skal lykkes med studiene, må de trives, ha gode levekår og et godt og inkluderende læringsmiljø. Ved å legge til rette for at studentene tar informerte utdanningsvalg, rekrutteres motiverte og kvalifiserte studenter. For å få gode overganger i utdanningsløpet må universitetene og høyskolene formidle hva som forventes og kreves i høyere utdanning, og delta i diskusjonen om innholdet i videregående opplæring. Regjeringen forventer derfor at universitetene og høyskolene legger til rette for at en mangfoldig studentpopulasjon skal lykkes i sine studier. Det må være en god dialog og tydelig forventningsavklaring mellom videregående opplæring, fagskoler, universiteter og høyskoler for å sikre gode utdanningsvalg og overganger mellom utdanningsnivåene. Institusjonene forventes å fortsette arbeidet med å redusere uønsket frafall og for å bedre gjennomføringen. For å forebygge ensomhet og psykiske problemer må det være en god dialog mellom vertskommuner, universiteter og høyskoler og studentsamskipnader

Regjeringen vil derfor gi universitetene og høyskolene mulighet til å fastsette spesielle opptakskrav for enkeltutdanninger, krav utover generell studiekompetanse og eventuelt andre regionale krav. Regjeringen vil legge til rette for at alle kan ta gode utdanningsvalg gjennom lett tilgjengelig informasjon om studietilbudene og om fremtidige kompetansebehov. Videre vil regjeringen følge opp og sikre at alle institusjoner utvikler langsiktige og strategiske planer for en fremtidsrettet campus.

Regjeringen vil vurdere hvordan støtteordningene gjennom Statens lånekasse for utdanning kan innrettes for å stimulere til progresjon og fullføring av grader. Det skal også vurderes hvordan ordningene i størst mulig grad kan svare på de fremtidige behov som endringer i studentpopulasjonen og arbeidsmarkedet vil medføre.

Utdanning som gir god læring (kapittel 3)

Studieprogrammene må ha helhet og sammenheng. Integrering av praksis, internasjonalisering og samarbeid med arbeidslivet og samfunnslivet må tilpasses det enkelte studieprogram. Studentene må få undervisning, tilbakemeldinger og vurderinger som aktiviserer og engasjerer, som er forskningsbasert, og som tydelig samsvarer med det fastsatte læringsutbyttet. De mest talentfulle og motiverte studentene må få særskilte tilbud slik at de kan utvikle sitt potensial.

Regjeringen forventer derfor at styrene ved universitetene og høyskolene legger vekt på å utvikle utdanninger først og fremst der de har en tilstrekkelig forskningsbase. Videre må fagmiljøene lage velfungerende og forpliktende beskrivelser av hvilke kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse studentene skal oppnå etter fullført utdanning. Det forventes at alle studieprogrammer på bachelor- og masternivå gir studentene innsikt i hvordan ny kunnskap utvikles og valideres i de ulike fagene som inngår i studieprogrammet, og hva som kjennetegner anerkjent akademisk og vitenskapelig praksis i de relevante fagdisiplinene.

Regjeringen forventer at universitetene og høyskolene har god samhandling med samfunns- og arbeidsliv både på studieprogram- og institusjonsnivå. Studieprogrammene og beskrivelsene av læringsutbytte må utformes i samarbeid med arbeidslivet. Det forventes at lærings- og vurderingsformene som benyttes, understøtter dybdelæring og er egnet for at studentene skal oppnå det fastsatte læringsutbyttet. Det skal være vesentlig mer forskning på egen utdanning og mer samarbeid og deling av læringsressurser på tvers av universiteter og høyskoler. Institusjonene må løfte utvikling av digitale løsninger til strategisk nivå og definere mål og tiltak knyttet til digitalisering av læringsprosesser. Endelig forventes institusjonene å ha ambisiøse mål for studentutveksling i studieprogrammene, og følge opp disse ambisjonene i praksis.

Regjeringen vil derfor at institusjonene skal gjennomgå studieprogrammene for å sikre god sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser og undervisnings- og læringsaktiviteter, internasjonaliseringstilbud og vurderingsformer. Det vil bli stilt krav om sensorveiledning til alle eksamener. Regjeringen vil også stimulere til utvikling av tilbud for de mest talentfulle og motiverte studentene, herunder bruk av forskerlinjer i flere studier.

Verdsetting av utdanningsfaglig kompetanse (kapittel 4)

Det å gi god utdanning skal gi anerkjennelse og styrke karrieren for de faglig ansatte. Universitetene og høyskolene må utvikle systemer som bidrar til at gode undervisere blir verdsatt. De må styrke kvalitetskulturen og det faglige fellesskapet om utdanning. Pedagogisk kompetanse og undervisningserfaring skal i større grad vektlegges ved ansettelse og opprykk. Regjeringen forventer en god og effektiv utvikling og utnyttelse av personalets samlede kompetanse.

Regjeringen vil revidere forskriften om ansettelse og opprykk i kombinerte undervisnings- og forskerstillinger. Det skal stilles krav om pedagogisk basiskompetanse og undervisningserfaring ved ansettelse i alle faglige stillinger, og suksessivt høyere krav til undervisningskompetanse for stillinger som professor og dosent enn for stillinger på lavere nivå. Det vil bli stilt krav om at institusjonene sørger for at nyansatte som ikke har oppnådd nødvendig pedagogisk basiskompetanse gjennom utdanning og arbeidserfaring, ansettes på betingelse av at de skaffer seg slik kompetanse i løpet av ett år. Regjeringen vil videre stille krav om at alle universiteter og høyskoler, alene eller sammen med andre, i løpet av to år skal ha etablert meritteringssystemer som bidrar til at arbeidet med å utvikle god undervisning blir verdsatt og stimulert.

Regjeringen vil i samarbeid med institusjonene og organisasjonene vurdere å ta i bruk en stilling som «praksisprofessor». Regjeringen vil for øvrig arbeide videre med sammenligning av stillingsstruktur og karrieremuligheter med andre lands systemer og se på behov for endringer i det norske systemet.

Utdanningskvalitet krever fagfellesskap og ledelse (kapittel 5)

Å utvikle gode utdanninger er et ansvar for fagfellesskapet og ledelsen. Det krever godt samarbeid i fagmiljøene og evne og vilje til å prioritere utdanningskvalitet på alle nivåer.

Regjeringen forventer at styret og ledelsen på alle nivåer ved universitetene og høyskolene har høye ambisjoner for utdanningsvirksomheten og prioriterer utdanningskvalitet i ressursfordeling, strategier og kommunikasjon. Fagmiljøene må utvikle utdanningene i fellesskap, og fagfellevurdering og kollegaveiledning må bli en naturlig del av kvalitetsarbeidet ved institusjonene. Regjeringen forventer også studieprogramledelse med tydelig mandat og tilstrekkelig strategisk handlingsrom til å sørge for helhet og sammenheng i studieprogrammene. Regjeringen vil derfor stimulere til økt bruk av fagfellevurdering på tvers av institusjoner. Kvalitet og kvalitetskultur utvikles og stimuleres både gjennom samarbeid og gjennom konkurranse. Regjeringen vil også utvikle en nasjonal konkurransearena for utdanningskvalitet for å stimulere til kunnskap, kompetanse og innovativt arbeid i utdanningene.

Styring for utdanningskvalitet (kapittel 6)

Reformene de siste tiårene har bidratt til større selvstendighet for universitetene og høyskolene, og regjeringen ønsker at denne utviklingen skal fortsette. Universitetene og høyskolene må samlet sett dekke samfunnets behov for kompetanse både i et kortsiktig og i et langsiktig perspektiv. Autonomi innebærer institusjonelt ansvar for kvalitet i utdanningen. Institusjonenes arbeid med kvalitet må involvere de faglig ansatte og studentene. Men i institusjonenes faglige autonomi fjerner ikke det politiske ansvaret for styring av universitetene og høyskolene. Forskning, evaluering og god dokumentasjon er nødvendig for å sikre god effekt av innsatsen og åpenhet om resultatene.

Regjeringen forventer at den faglige virksomheten og studietilbudet holder tilstrekkelig faglig nivå, og at styrene sørger for konsolidering av fagmiljøer der det er nødvendig. Universitetene og høyskolene må samlet bruke de mulighetene den nye institusjonsstrukturen gir til koordinering og samarbeid om utdanningstilbud. Det forventes at institusjonene gjør informasjon om sine studieprogrammer tilgjengelig for å øke åpenheten. Videre forventes det at universitetene og høyskolene har en vesentlig høyere investering i forskning på og utvikling av egen utdanning og undervisningspraksis.

Regjeringen vil på denne bakgrunnen bruke utviklingsavtaler for å bidra til bedre arbeidsdeling i universitets- og høyskolesektoren, og for å understøtte nødvendige strategiske tiltak ved den enkelte institusjon.

Bruken av rammeplaner skal reduseres over tid, og utviklingen av læringsutbyttet skal i større grad overlates til et samarbeid mellom utdanningene og arbeidslivet. Regjeringen vil legge til rette for dialog og gode prosesser for å styrke samarbeidet om det samlede nasjonale utdanningstilbudet. Kunnskapsgrunnlaget for kvalitetsarbeid skal styrkes, blant annet gjennom forskning på undervisning og læring i høyere utdanning. Det skal utvikles en portal for høyere utdanning med indikatorer på studieprogramnivå med data fra flere ulike kilder.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Regjeringen understreker i meldingen at kvaliteten på utdanningene først og fremst er utdanningsinstitusjonenes eget ansvar. Det forutsettes at institusjonene prioriterer kvalitetsfremmende aktiviteter innenfor eksisterende budsjettrammer.

Økt kvalitet i høyere utdanning er viktig for norsk økonomi. Men det vil være vanskelig å måle den direkte sammenhengen mellom tiltakene i meldingen og samfunnseffektene. Regjeringen legger imidlertid vekt på å evaluere tiltak som innføres, særlig forslaget om en nasjonal konkurransearena for kvalitet i høyere utdanning.

Regjeringen vil koordinere både nye og eksisterende virkemidler i en slik samlet konkurransearena. Det vil si at de virkemidlene som alt er etablert – og som fungerer godt i SIU, Norgesuniversitetet, NOKUT og Norges forskningsråd – vil bli sett i sammenheng med hverandre og med de nye støtteformene som etableres.

Regjeringen har en tydelig ambisjon om at finansieringen av høyere utdanning på sikt i større grad skal baseres på konkurranse. Oppbyggingen av en bred konkurransebasert arena vil skje gradvis.

Forslaget om å utvikle en portal med indikatorer på studieprogramnivå, hvor relevante kunnskapskilder og indikatorer samles på ett sted, vil kreve sammenstilling av data fra ulike systemer og noe innsamling av nye data. På sikt vil en portal bidra til å effektivisere innrapportering og analyse av data for sektoren. Forvaltningen av en slik portal vil kreve oppstarts- og driftsmidler.

Gjeldende utdanningsstøtteordning stimulerer til gjennomføring ved at lån blir omgjort til stipend etter hvert som studenten avlegger studiepoeng. Regjeringen vil vurdere om konverteringsordningen kan innrettes på en måte som i større grad enn i dag fremmer gjennomstrømming. Som eksempel nevnes insentiver til å fullføre hele bachelor- og/eller mastergrader, tilsvarende de endringene som er gjort gjennom finansieringssystemet. Det skal også vurderes hvordan ordningene kan svare på fremtidige behov som følge av endringer i studentpopulasjonen og arbeidsmarkedet.

Meldingen varsler at regjeringen vil revidere forskriften om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskningsstillinger slik at det stilles krav om pedagogisk basiskompetanse og undervisningserfaring ved ansettelse, og da suksessivt høyere krav etter stillingsnivå.

Forslaget om å stille krav om at alle universiteter og høyskoler etablerer et meritteringssystem for utdanning, forventes gjennomført i løpet av to år gjennom styringsdialogen med institusjonene.

Det foreslås i meldingen at universitetene og høyskolene skal få mulighet til å sette spesielle opptakskrav for enkeltutdanninger selv, samt utvikle samordnet mastergradsopptak. Dette vil innebære en tilleggsbelastning for driften av Samordna opptak sentralt, i form av merarbeid med koding og informasjon. Tilleggsbelastningen (anslått til 1 mill. kroner) tas innenfor departementets budsjettramme. Eventuelle merkostnader for universitetene og høyskolene tas innenfor institusjonenes egne rammer.

Meldingen varsler at det skal gjennomføres utredninger og evalueringer på aktuelle områder. Kunnskapsgrunnlaget for kvalitetsutvikling skal styrkes, blant annet gjennom forskning på undervisning og læring i høyere utdanning. Dette vil også være en måte for departementet å vurdere effekten av flere av tiltakene som er lansert.

Økt bruk av gjensidig fagfellevurdering og kollegaveiledning forutsetter at universitetene og høyskolene prioriterer ressurser til dette. Dette vil bli fulgt opp i styringsdialogen med universitetene og høyskolene.

Regjeringen vil i de årlige budsjettforslagene komme tilbake til forslag om konkretisering og iverksetting av tiltakene med budsjettmessige konsekvenser. Regjeringen vil også følge opp meldingen i forbindelse med rulleringen av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning i 2018.