Dokument
8:17 S (2016-2017) om urfolks rettigheter i retningslinjene for
Statens pensjonsfond utland
Jeg viser til brev 29. november 2016
fra finanskomiteen der komiteen oversender representantforslag 8:
17 S (2016-2017) til finansministeren for uttalelse.
Det fremmes her følgende forslag:
«Stortinget ber
regjeringen ta inn henvisning til FNs konvensjon om sivile og politiske
rettigheter (SP) og International Labour Organization-konvensjonen
nr. 169 (ILO-169) som grunnlag for SPUs etiske retningslinjer for
investeringer.»
Svar:
Forslagsstiller viser til at Statens
pensjonsfond utland (SPU) skal være indirekte investert i selskaper som
er involvert i å bygge, eie og drifte Dakota Access Pipeline Project
(oljerørledning i Nord-Dakota i USA). Det vises videre til at prosjektet
kritiseres for å være i konflikt med urfolkinteresser i USA og antas
å representere en betydelig risiko for forurensning av drikkevann.
Forslagsstillerne viser til at FNs konvensjon om sivile og politiske
rettigheter (SP) er en del av lov om styrking av menneskerettighetenes
stilling i norsk rett (menneskerettsloven). Det fremheves blant
annet at artikkel 27 i SP må oppfattes som en forpliktelse for den
norske stat til ikke å investere i prosjekter som kan nekte eller
vesentlig krenke retten urfolk har til å dyrke og utøve sin egen kultur.
Det vises til forhold ved den konkrete saken som skal medføre brudd
på disse rettighetene for den berørte urbefolkningen, herunder ødeleggelse
av drikkevann. Det uttales også at flere av bestemmelsene i ILO-169
må kunne oppfattes som relevante i denne sammenheng, inkludert artiklene
6 og 15 som omhandler hhv. krav til konsultasjoner og urfolks rett til
naturressurser.
Jeg vil innledningsvis vise til at
Staten ved Finansdepartementet gjennom investeringene i SPU har
eierskap i mer enn 9 000 børsnoterte selskaper i utlandet i 78 land.
Gjennomsnittlig eierandel i fondets referanseindeks ved utgangen
av 2015 var 1,3 pst. SPU kan ikke ha eierandeler som overstiger
10 pst. av de stemmeberettigede aksjene i ett selskap. Gjennomføringen
av den vedtatte investeringsstrategien foretas av Norges Bank etter et mandat fastsatt av Finansdepartementet.
Det følger av forvaltningsmandatet
§ 2-2 første, jf. tredje ledd, at Norges Banks ansvarlige forvaltningsvirksomhet
skal baseres på hensynene til god selskapsstyring, miljø og samfunnsmessige
forhold i forvaltningen, såkalte ESG-hensyn, i tråd med internasjonalt
anerkjente prinsipper og standarder som FNs Global Compact, OECDs
retningslinjer for eierstyring og selskapsledelse og OECDs retningslinjer for
flernasjonale selskaper. ESG-hensyn omfatter menneskerettighetene.
Viktige virkemidler i den ansvarlige
forvaltningen av fondet er blant annet å fremme standarder, prinsipper
og forskning på området. Det er videre å uttrykke forventninger
som eier, utøve eierskap gjennom dialog med selskaper og å stemme
på generalforsamlinger. Norges Bank la 1. februar 2016 frem et forventningsdokument
om menneskerettigheter. Hensynet til ESG er også integrert i risikohåndteringen.
Finansdepartementet har videre fastsatt
etisk motiverte retningslinjer for observasjon og utelukkelse av
selskaper fra SPU. Retningslinjene
innebærer at selskaper skal utelukkes på grunnlag av produkter,
eller kan utelukkes på grunnlag av adferd, herunder grove eller
systematiske krenkelser av menneskerettighetene eller andre særlige
grove brudd på grunnleggende etiske normer. Retningslinjene har
imidlertid ingen henvisninger til ulike konvensjoner Norge som stat
har sluttet seg til.
Etikkrådet for SPU har som oppgave
å gi råd til Norges Bank om å sette til observasjon eller utelukke selskaper
basert på de etisk motiverte retningslinjene.
Jeg mener at det institusjonaliserte
systemet for ivaretakelse av blant annet hensynet til menneskerettighetene
i forvaltningen av fondet, som følger av mandatet for forvaltningen
av SPU og retningslinjene for observasjon og utelukkelse fungerer
etter hensikten. Jeg har merket meg Etikkrådets tidligere tilrådninger
om utelukkelse av selskaper som var involvert i aktiviteter med
potensielt svært alvorlige konsekvenser for isolerte urfolk.
Finansdepartementets vurdering ved
utformingen av regelverket har vært at det ikke er hensiktsmessig
å vise til enkelte menneskerettigheter/konvensjonsbestemmelser fremfor
andre, slik representantforslaget legger opp til. Dagens system
tar hensyn til menneskerettighetene generelt. Jeg mener det ikke
er riktig å fremheve to særskilte konvensjoner som grunnlag for
SPUs etiske retningslinjer da det kan gi inntrykk av at andre relevante
konvensjoner kan ha mindre betydning. Jeg mener at den valgte måten
å innarbeide hensynet til menneskerettighetene i retningslinjene
for forvaltningen av SPU på, bør videreføres.