Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Kari Henriksen, lederen Hadia Tajik og Lene Vågslid,
fra Høyre, Margunn Ebbesen, Hårek Elvenes, Peter Christian Frølich og
Anders B. Werp, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og Ulf Leirstein,
fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, og fra Senterpartiet,
Jenny Klinge, vil vise til representantforslag Dokument 8:121
S (2016–2017) om å bekjempe gjengkriminalitet og organisert kriminalitet.
Komiteen deler forslagsstillernes
bekymring når det kommer til utviklingen av gjengvirksomhet som
opererer med narkotikalanging og annen organisert kriminalitet.
Komiteen viser til at dette
også omfatter internasjonale kriminelle nettverk som opererer i
Norge. Komiteen er
videre enig med forslagsstillerne i at denne type kriminalitet er
ressurskrevende for politiet, og politiet må sikres de
metoder og ressurser som er nødvendige i møte med dette.
Komiteen registrerer at forslagsstillerne
etterlyser organisert kriminalitet som begrep og målsetting i tildelingsbrevet
for de årlige politibudsjettene. Komiteen registrerer videre
at forslagsstillerne problematiserer hvorvidt arbeidet mot organisert
kriminalitet vil bli ivaretatt på en god måte under gjennomføringen
av politireformen.
Komiteen viser til at forslagsstillerne
peker på at utfordringene er annerledes i storbyer som Oslo, og
at dette må ivaretas under gjennomføringen av politireformen.
Komiteen legger til grunn at
forslagsstillerne foreslår flere tiltak i forbindelse med arbeidet
mot organisert kriminalitet. Forslagene omhandler blant annet tiltak
i forbindelse med nærpolitireformen, lokalt forebyggende arbeid,
taushetsplikt, oppholdsforbud, systematisk arbeid og oppfølging
rettet mot gjengmedlemmer, internasjonal innsats mv.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at forslagene må sees i sammenheng med pågående prosesser
på justisfeltet. Flertallet viser
til at implementeringen av nærpolitireformen er i full gang, og
strukturelle endringer gjøres for å sikre et kvalitetsløft i norsk
politi. Med færre politidistrikt og sammenslåing av lensmannskontorer
samles politiledelsen og etterforskningsmiljøene mer, og vil ha
større kapasitet og spisskompetanse for å arbeide bedre med kompleks kriminalitet,
også organisert kriminalitet. Flertallet konstaterer også
at Politidirektoratet, i samarbeid med Riksadvokaten, har utarbeidet
en handlingsplan for løft av etterforskningsfeltet.
Flertallet viser også til at
politiet under Solberg-regjeringen, med støtte fra Kristelig Folkeparti, har
fått hjemmel til å benytte seg av skjult dataavlesning, dersom rettssikkerhetskrav
som domstolskontroll er oppfylt. Dette gir politiet mulighet til
å avlese kryptert datakommunikasjon i de tilfeller det er mistanke
om alvorlig kriminalitet, slik som eksempelvis organisert narkotikarelatert
kriminalitet.
Flertallet vil også peke på
at hver kommune nå får minst én politikontakt som skal arbeide med kommunen,
skolen og politiet med forebygging av kriminalitet og at ungdom
havner på skråplanet. Dette vil være et viktig forebyggingstiltak
for å hindre at ungdom blir medlemmer av kriminelle gjenger.
Flertallet viser til at regjeringen
er i gang med en utredning om taushetsplikt. Regler om oppholdsforbud
finnes allerede i dag, og exit-program for gjengmedlemmer ivaretas
av dagens reaksjoner i straffesporet for å sikre individuell oppfølging.
Flertallet vil også understreke
at samarbeidspartiene prioriterer kampen mot menneskehandel, og viser
til at regjeringen la frem en handlingsplan mot menneskehandel i
desember 2016. Internasjonalt er Norge med i Baltic Sea Task Force
som er et operativt samarbeid mellom politi- og grensekontrollmyndighetene
i 11 land. Norge bidrar også inn i Europol, Frontex-operasjoner
og Østersjøregionens grensekontrollsamarbeid.
Flertallet ser at politiet
nå er i en krevende og nødvendig omstillingsprosess i forbindelse
med implementeringen av nærpolitireformen. Dette reformarbeidet,
samt nye politimetoder og ikke minst en kontinuerlig budsjettmessig
styrking av politiet, gjør at Norge i fremtiden vil være rustet
til å håndtere gjengkriminalitet og organisert kriminalitet. Flertallet viser
til at det vil være lite heldig på det nåværende tidspunktet å iverksette
parallelle eller overlappende prosesser som kan bidra til å vanskeliggjøre den
omstillingen politiet nå gjennomfører. Endringene i politiet gjennomføres
blant annet for å styrke bekjempelsen av nettopp den type kriminalitet som
er beskrevet i representantforslaget.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet understreker viktigheten
av å fremme nye tiltak for å møte utviklingen i organisert kriminalitet
og gjengkriminalitet.
Disse medlemmer viser til at
den forrige systematiske gjennomgangen av feltet var i Meld. St. 7
(2010–2011) med tittelen Kampen mot organisert kriminalitet – en
felles innsats, under regjeringen Stoltenberg II.
Disse medlemmer påpeker at
utviklingen i kriminalitetsbildet tilsier at meldingen burde blitt fulgt
opp, og viser til egne forslag i representantforslaget som er til
behandling.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at fagmiljøer i politiet som arbeider
mot organisert kriminalitet, ikke svekkes, men styrkes, ved ny organisering
av de nye politidistriktene.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at politiet er i stand til å møte de kriminelle
gjengene og den organiserte kriminaliteten på en god, langsiktig
og konsentrert måte.»
«Stortinget
ber regjeringen styrke det lokale forebyggende arbeidet mot gjengkriminalitet.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at taushetsplikten ikke er til hinder
for god tverretatlig og tverrfaglig samarbeid for å nå unge gjengmedlemmer
og forebygge at flere ungdommer rekrutteres til kriminelle gjenger.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at politiet har særlig innsats rettet
mot gjengmiljøer som har fotfeste i boområder, nær skoler eller
i nærheten av organiserte fritidsaktiviteter.»
«Stortinget
ber regjeringen legge bedre til rette for at politiet skal kunne
bruke oppholdsforbud for å forebygge voldshendelser og vurdere om
det bør gis mulighet til å ilegge oppholdsforbud i særlige områder
etter endt soning.»
«Stortinget
ber regjeringen innføre et systematisk arbeid med exit-program for
gjengmedlemmer.»
«Stortinget
ber regjeringen bedre oppfølgingen av og tilbudet til mulige ofre
for organisert kriminalitet, som ofre for menneskehandel og tvangsarbeid, og
dermed også legge til rette for å avdekke og etterforske flere bakmenn
og oppklare flere saker.»
«Stortinget
ber regjeringen styrke Norges internasjonale innsats mot organisert
kriminalitet, særlig gjennom Europol og Østersjøsamarbeidet.»
«Stortinget
ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget om oppfølging av
Meld. St. 7 (2010–2011) Kampen mot organisert kriminalitet, herunder
arbeidet med å 'følge pengene'.»