Jeg viser til brev av 4.5.2017 hvor Næringskomiteen oversendte Dokument 8: 134 S (2016-2017) med følgende representantforslag fra stortingsrepresentant Geir Pollestad og Heidi Greni om en stortingsmelding om handelsnæringen:

Stortinget ber regjeringen fremme en stortingsmelding om handelsnæringen, som grunnlag for å sikre handelens betydning for sysselsetting, verdiskaping, bosetting og bærekraft i fremtiden.

Jeg er enig med forslagsstillerne i handelsnæringens betydning for norsk økonomi og verdiskaping. Næringen er inngangsporten til arbeidslivet for mange unge og sysselsetter mange over hele landet. Næringens størrelse gjør at relativt sett små utslag i produktiviteten kan få merkbare konsekvenser for norsk økonomi. I tillegg er handelen viktig for å nå mål knyttet til klima og miljø. Alle næringer, også handelsnæringen, bør være opptatt av hvordan deres økonomiske aktivitet påvirker klimautslipp og har miljøkonsekvenser.

Utfordringene som handelsnæringen møter, er likevel i stor grad felles for betydelige deler av norsk næringsliv. De er knyttet til teknologisk utvikling, digitalisering, økt konkurranse fra utlandet og endringer i behovet for arbeidskraft og kompetanse.

Målet for regjeringens næringspolitikk er størst mulig verdiskaping innenfor bærekraftige rammer. Regjeringen har derfor blant annet prioritert vekstfremmende skatte- og avgiftslettelser til norske bedrifter og vanlige arbeidstakere. Bevilgningene til næringsrettet forskning og innovasjon er økt kraftig. Blant virkemidlene som har blitt prioritert, er Skattefunn, Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) og Etablerertilskudd. I tillegg har vi lagt til rette for raskere bygging av vei og bane og satset på forenkling og digitalisering slik at bedriftene kan bruke mer tid på sine kjerneaktiviteter. Dette er virkemidler som kommer hele næringslivet til gode – også handelsnæringen.

Forslagsstillerne viser til at regjeringen nylig har lagt frem en stortingsmelding om industrien. De foreslår at det også legges frem en stortingsmelding om handelsnæringen, blant annet fordi den står overfor mange av de samme utfordringene.

Norsk varehandel har hatt vedvarende omsetningsvekst i en lengre periode, og som næringsorganisasjonen Virke skriver i Handelsrapporten 2016/2017, så er det store bildet for norsk handel positivt. Handelsnæringen møter i mindre grad global konkurranse og blir ikke like direkte berørt av redusert petroleumsaktivitet som industrien. Deler av handelsnæringen møter i sterkere grad konkurranse fra utenlandsk netthandel, mens andre opererer i skjermede markeder.

Handelsnæringen har vært flink til å utvikle og å ta i bruk ny teknologi, og har sett mulighetene dette gir. Nye teknologiske løsninger gjør at kompetansebehovet i arbeidslivet endrer seg. Produktivitetsvekst dreier seg i stor grad om å frigjøre arbeidskraft som vi blant annet trenger til å løse de store utfordringene vi står overfor.

Det er likevel enkelte rammevilkår og problemstillinger som er spesielle for handelsnæringen. De er blant annet knyttet til grensen for tollfri import, norsk landbrukspolitikk, åpningstidsbestemmelser og konkurransesituasjonen i dagligvarebransjen.

Regjeringen tar opp disse spørsmålene og har en særlig oppmerksomhet om dagligvarebransjen. Regjeringen satte også i juni 2016 ned et utvalg som skal utrede spørsmål om søndagsåpne butikker bredt. Utvalget skal blant annet vurdere konsekvenser av ev. regelendringer for arbeidstakere, næringslivet, konkurranseforhold og sysselsetting. Endringer i forbruksmønsteret og folks handlevaner, som for eksempel økt netthandel, skal også utredes. Utvalget består av representanter fra ulike deler av samfunns- og arbeidslivet. Utredningen skal være ferdig høsten 2017.

Oppsummert mener jeg at utfordringene varehandelen står overfor, i stor grad er sammenfallende med utfordringene til det øvrige næringslivet – utfordringer jeg mener vi har møtt gjennom de satsinger regjeringen har hatt. Regjeringen har styrket virkemidlene for å fremme forskning og innovasjon, og det pågår arbeid med de særskilte rammevilkårene for handelsnæringen. Miljøutfordringene reguleres allerede i hovedsak gjennom avgiftspolitikken, forurensningsloven og gjennom støtte til forskning og utvikling. Denne typen reguleringer er uavhengig av næring og har som prinsipp at forurenser skal betale, at miljøskadelige utslipp skal være innenfor tålegrensen og at vi utvikler miljøteknologi og sirkulære løsninger slik at ressursbruken bedres og bærekraften styrkes.

Slik jeg ser det, er sentrale næringspolitiske temaer for varehandelen teknologi og digitalisering, nye handelsmønstre, næringens betydningen som sysselsetter og konkurransepolitiske problemstillinger. Dette kan det være hensiktsmessig å utdype i en Stortingsmelding.