Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra
Høyre, Laila Davidsen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove Trellevik,
fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Oskar J. Grimstad og Morten Ørsal
Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, fra Senterpartiet,
lederen Geir Pollestad, fra Venstre, Pål Farstad, og fra Sosialistisk
Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, viser til Prop. 115
S (2016–2017) om samtykke til inngåelse av avtale med Den europeiske union
(EU) om utvidet handel med landbruksvarer etter EØS-avtalens Artikkel
19.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser
til at EØS-avtalen er den viktigste handelsavtalen for norsk næringsliv,
og at den utgjør fundamentet for et bredt og omfattende samarbeid
mellom Norge og EU. Landbruket er unntatt fra den generelle frihandelen
mellom Norge og EU, med unntak av de varer og vilkår som partene
blir enige om under Artikkel 19 i avtalen.
Komiteen viser
videre til at Artikkel 19 slår fast at vilkårene for handel med
basis landbruksvarer skal utvikles på gjensidig fordelaktig basis.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti har merket seg at utviklingen i handelen basert
på de tidligere forhandlingsrundene om Artikkel 19 ikke har vist
en tilfredsstillende balanse mellom import og eksport av landbruksvarer.
Ettersom avtalen åpner for nye gjennomganger, mener disse medlemmer denne
ubalansen må vektlegges mer fra norsk side i senere runder.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at regjeringen
har vektlagt å gi konsesjoner for produkter som det er eksisterende
import på. Flertallet er
enige i at det er viktig å vektlegge dette, men vil peke på at tollfrie kvoter
innebærer et varig og irreversibelt tap av norske produksjonsmuligheter,
og at en derfor ikke bare kan legge dagens markedssituasjon til
grunn. Flertallet vil
videre peke på at det er stor forskjell på verdien av tollfrie kvoter
for ulike produkter. Grovfôrbaserte husdyrprodukter som melk og
kjøtt fra storfe/småfe peker seg ut med den største verdiskapningen
per tonn ferdig vare, og de har i tillegg langt større verdi enn
andre husdyrprodukter for sysselsetting og utnytting av arealressursene
over hele landet. Flertallet mener
derfor at hensynet til produksjonsmuligheter og varig verdiskapning
bør vektlegges langt sterkere fra norsk side i kommende runder.
Komiteen merker
seg enigheten mellom Norge og Kommisjonen den 5. april 2017.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, ser betydelige utfordringer
for landbruket ved å øke kvotene slik som foreslått, særlig for
norsk melkeproduksjon.
Stortinget har vedtatt
å fase ut eksportsubsidiene for landbruksvarer innen utgangen av
2020. Utfasingen vil særlig få konsekvenser for norsk melkeproduksjon,
da vedtaket innebærer utfasing av støtten til merkevareeksport av
ost. Om lag åtte prosent av kumelka har de siste årene vært nyttet
til produksjon for eksport.
Effektene for melkeproduksjonen
vil også få indirekte følger for storfekjøttproduksjonen, som i
tillegg må tåle ytterligere tollfrie kvoter på storfekjøtt.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at forhandlingsresultatet gir en økning i kvoter som ligger
under økningen i avtalen som trådte i kraft i 2012. Fremlagt avtale
øker ostekvoten med 1 200 tonn, til 8 400 tonn. I avtalen iverksatt
1. juli 2003 ble ostekvoten økt med 1 440 tonn, mens den i avtalen
iverksatt fra 1. januar 2012 ble økt med ytterligere 2 700 tonn
til gjeldende 7 200 tonn. Fremlagt avtale øker kvoten for kjøttprodukter
med 2 550 tonn. I artikkel 19-avtalen som ble iverksatt 1. januar 2012,
ble importkvotene for kjøttprodukter økt med totalt 3 100 tonn.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti har videre merket seg at «hagedøra» for import
av potteplante- og hagebruksprodukter nå har blitt åpnet så mye
at det skaper usikkerhet for verdiskapingen i det norske hagebruket.
I tillegg kommer angrep på importvernet i form av artsmodifisering
for å omgå eksisterende tollbestemmelser. Disse medlemmer ber derfor
regjeringen sørge for et velfungerende importvern også for denne
sektoren. Den store importen av levende plantemateriale utgjør videre
en stor risiko for å slippe inn nye skadegjørere og plantesykdommer. Disse medlemmer vil
understreke myndighetenes ansvar for å sikre en betryggende kontroll
av importert plantemateriale, og at importørens erstatningsansvar
for skader klargjøres.
Komiteen mener
at det er av betydning at disse forhandlingene kan avsluttes, og
at vi fortsatt i hovedsak kan beholde vårt importvern.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til
at regjeringens ønsker om å reversere de nødvendige grep som er
gjort tidligere knyttet til ost og kjøtt, ikke fikk tilstrekkelig
tilslutning.
Komiteen viser
til at importvernet må stå fast, og at regjeringen til enhver tid
må sikre et velfungerende importvern.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener at
det ut fra resultatet i den nye avtalen må fremmes forslag om kompenserende
tiltak, særlig for melkeprodusenter, for å sikre avsetning av norsk
melk i og utenfor Norge. Regjeringen må etter flertallets oppfatning iverksette
gode og virksomme kompenserende tiltak og bes komme tilbake til
Stortinget med dette i forslaget til neste års statsbudsjett.
Flertallet fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2018 fremme kompenserende
tiltak for det tap produsenter får ved bortfall av markedsandeler
i forbindelse med avtale etter EØS-avtalens artikkel 19 og utfasing
av eksportsubsidier.»
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til at det er gitt betydelige innrømmelser
fra norsk side i forhandlingene. Dette skjer samtidig som importen
av jordbruksvarer fra EU øker og eksportsubsidiene skal
fases ut. Dette vil gjøre det vanskelig for norske bønder å ta ut
en pris på sine varer som står i stil med kostnadsnivået som er
i Norge.
Dette medlem viser også til
at Storbritannia skal gå ut av EU. Dette er det ikke tatt hensyn
til i den inngåtte avtalen. Der er kun en utvidelse av EU omtalt. Dette medlem mener
at artikkel 19 i EØS-avtalen må ta hensyn til at EU skal reduseres.
Dette medlem mener at vilkårene
i EØS-avtalens artikkel 19, om at handel med jordbruksvarer skal
skje innenfor rammen av partenes jordbrukspolitikk og på gjensidig
fordelaktig basis, ikke er oppfylt.
Dette medlem kan på denne bakgrunn
ikke gi samtykke til den fremforhandlede avtalen.