Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Dag Terje Andersen, Lise Christoffersen, Tove-Lise Torve og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Stefan Heggelund, lederen Arve Kambe, Bente Stein Mathisen og Bengt Morten Wenstøb, fra Fremskrittspartiet, Ingebjørg Amanda Godskesen og Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Gunhild Berge Stang, og fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø, viser til Prop. 108 L (2016–2017) om endringer i sosialtjenesteloven (kommunens adgang til å gi kontaktopplysninger og opplysninger om oppholdssted til politiet og kriminalomsorgen).

Komiteen merker seg at forslaget bygger på informasjon fra Justis- og beredskapsdepartementet om at politiet og kriminalomsorgen har behov for å få utlevert flere opplysninger om tjenestemottakere av kommunale tjenester fra Nav enn sosialtjenesteloven i dag gir hjemmel for. Dette kan typisk være kontaktinformasjon ved etterlysning av straffedømte, ved behov for avhør av mistenkte eller sentrale vitner, samt ved forkynnelse av dommer. Kriminalomsorgen har også behov for korrekt kontaktinformasjon ved innkalling av straffedømte til soning.

Komiteen viser til at Nav-loven § 7 fjerde ledd gir hjemmel for å dispensere fra arbeids- og velferdsetatens taushetsplikt. Sosialtjenesteloven har ingen tilsvarende bestemmelse.

Komiteen merker seg at sosialtjenesteloven § 44 andre ledd andre punktum i dag åpner for at opplysninger om tjenestemottakers oppholdssted kan gis uten hinder av taushetsplikten. Etter denne hjemmelen kan imidlertid utlevering bare skje dersom det er klart at utleveringen ikke vil skade tilliten til kommunen. Denne hjemmelen er derfor sjelden tilstrekkelig når politiet og kriminalomsorgen ønsker opplysninger fra sosialtjenesten.

Komiteen viser til at departementet i høringsnotatet foreslo en delvis harmonisering av taushetspliktsbestemmelsene i Nav-loven og sosialtjenesteloven, slik at politiet og kriminalomsorgen kunne få utlevert opplysninger om mottakere av sosiale tjenester i Nav når det er godtgjort at opplysningene er nødvendig for at disse myndighetene skal kunne løse pålagte offentlige oppgaver.

Komiteen merker seg i likhet med flere høringsinstanser, at formålet med de sosiale tjenestene kan tale for at også personer som er ettersøkt av politiet, skal kunne oppsøke sosialtjenesten uten å risikere at deres oppholdssted dermed kan bli røpet. Komiteen mener likevel at hensynet til samfunnets behov for kriminalitetsvern bør tillegges avgjørende vekt, og at det i enkelte tilfeller skal kunne utleveres opplysninger til politiet og kriminalomsorgen selv om dette potensielt kan bryte den enkelte sosialhjelpsmottakers tillit til kommunen.

Komiteen viser til at det ikke er ønskelig at sosialtjenesten under henvisning til taushetsplikten indirekte skal hjelpe personer med å holde seg skjult for politiet eller kriminalomsorgen.

Komiteen merker seg at den foreslåtte endringen åpner for at kommunen får en opplysningsrett og ikke en opplysningsplikt. Komiteen viser til departementet, som mener det ikke er hensiktsmessig å pålegge kommunen en plikt til å utlevere opplysninger som i praksis ofte ikke vil være tilgjengelige i saksdokumenter eller registre.

Komiteen merker seg at tall fra 2016 viser at Arbeids- velferdsdirektoratet mottok om lag 50 anmodninger om opplysninger fra politiet. Komiteen legger til grunn at politiet og kriminalomsorgen vil undersøke andre tilgjengelige kilder til informasjon, som folkeregisteret, før disse organene henvender seg til kommunen for å få opplysningene utlevert med hjemmel i sosialtjenesteloven.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti deler en rekke av høringsinstansenes bekymringer for de sosiale konsekvensene denne lovendringen kan føre til. Sosialtjenestens særpreg som samfunnets siste sikkerhetsnett gjør at mottakerne av denne tjenesten er spesielt sårbare. Som flere av høringsinstansene påpeker:

«Verken Fylkesmannen i Sør-Trøndelag eller Fylkesmannen i Vestfold eller organisasjoner som Gatejuristen, Kirkens Bymisjon, Juss-Buss eller Fellesorganisasjonen støtter forslaget. Det er særlig hensynet til at enkeltpersoner skal kunne oppsøke sosialtjenesten uten å frykte at opplysninger om dem skal kunne gis politiet som fremheves. Kirkens Bymisjon mener at mange sosialhjelpsmottakere mangler en grunnleggende tillit til systemet og dersom de nå skal være redde for at sosialtjenesten videreformidler informasjon om dem til politiet og kriminalomsorgen, risikerer man at disse personene i stedet velger å sove utendørs eller skaffe seg penger på illegalt vis. Enkelte viser til at det for sosialtjenesten vil være vanskelig å utføre sine oppgaver uten tillit fra sine tjenestemottakere. Fellesorganisasjonen mener endringen vil kunne påvirke arbeidet med brukerne og gjøre samarbeidet vanskeligere.»

Dette medlem deler bekymringen for at forslaget vil medføre økt risiko for trusler og vold overfor ansatte. Videre deler dette medlem Advokatforeningens betenkning når de skriver:

«Dersom sosialtjenesten blir en hovedkilde for informasjon, kan det medføre at personer med hjelpebehov ikke henvender seg til sosialtjenesten. Det pekes særlig på hensynet til barn av sosialhjelpsmottakere, som rammes av at foreldrene ikke oppsøker sosialtjenesten ved behov. »