Jeg viser til dokument 8:66 S (2016-2017) om at statsborgerskap ikke skal tilbakekalles, og at doble statsborgerskap skal tillates.

Forslagstilleren ønsker å endre statsborgerloven slik at norsk statsborgerskap bare kan tilbakekalles for enkeltpersoner som har skadet statens vitale interesser, slik det er adgang til etter Europarådets konvensjon om statsborgerskap av 1997. Forslagsstilleren ønsker også å innføre et tidsavgrenset amnesti for å korrigere tidligere feilaktige identitetsopplysninger som er gitt til myndighetene. Forslagsstilleren ber også om at regjeringen fremmer forslag om å fjerne statsborgerloven § 23 som fastsetter at norsk statsborgerskap går tapt der man frivillig erverver annet statsborgerskap.

Jeg mener det er viktig å bevare adgangen til å tilbakekalle statsborgerskap som bygger på uriktige opplysninger. Jeg mener også det er uheldig å gi et tidsavgrenset amnesti for å korrigere tidligere feilaktige oppgitte identitetsopplysninger. En søker plikter å legge fram alle opplysninger om sin identitet ved søknad etter statsborgerloven. Vurderingen av vilkårene for statsborgerskap, gjøres på bakgrunn av opplysningene søkeren selv gir, og fremlagt dokumentasjon. Opplysninger fra søkeren vil ofte være ukontrollerbare, og den bakgrunnsinformasjonen som foreligger, kan være mangelfull og av usikker kvalitet. Systemet er derfor i stor grad basert på tillit, og norske myndigheter er avhengig av å kunne stole på at personer gir korrekte opplysninger når de søker om statsborgerskap. Når det gis uriktige opplysninger, brytes dette tillitsforholdet, og statsborgerskap gitt på feilaktig grunnlag kan derfor tilbakekalles. Slik mener jeg det fortsatt bør være. Jeg er derfor både imot forslaget om å fjerne hjemmelen for å tilbakekalle norsk statsborgerskap ved uriktige opplysninger og forslaget om å gi et identitetsamnesti.

Problemstillingen om det skal gis amnesti for tidligere feilaktige opplysninger om identitet har for øvrig Kommunal- og forvaltningskomiteen berørt i forbindelse med representantforslag 8:142 S (2014-2015) om et identitetsavklaringsprogram for irakere i Norge. I Innst. 157 S (2015-2016) fremgår det:

Flertallet mener det ville vært uheldig å åpne for et generelt amnesti i identitetssaker. At asylsøkere oppgir korrekt identitet, er av avgjørende betydning for effektiviteten i saksbehandlingen og for at myndighetene skal kunne fastslå det reelle beskyttelsesbehovet. Flertallet mener derfor det er viktig å verne om asylinstituttet og reglene i statsborgerskapsloven.

Vurderingene som fremgår ovenfor gjør seg også gjeldende ved forslaget her.

Når det gjelder hvordan rettsikkerheten er ivaretatt i saker om tilbakekall av statsborgerskap viser jeg til brev 20. februar 2017 fra statsråd Sylvi Listhaug. Brevet ble sendt til Kommunal- og forvaltningskomiteen i forbindelse med behandling av representantforslag dokument 8:33 S (2016-2017) domstolsbehandling ved tilbakekallelse av statsborgerskap. Denne saken er fortsatt til behandling i Kommunal- og forvaltningskomiteen.

For øvrig arbeider regjeringen allerede med et forslag om tap av statsborgerskap hvor personer har skadet statens vitale interesser, slik forslagsstilleren ber om. Justis- og beredskapsdepartementet sendte 20. desember 2016 ut et på høring forslag som gjør det mulig å ilegge tap av norsk statsborgerskap ved straffbare forhold eller av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser. Departementet arbeider for tiden med en lovproposisjon om denne saken.

Justis- og beredskapsdepartementet arbeider for tiden også med en utredning av hvordan prinsippet om ett statsborgerskap slår ut i praksis i en mer globalisert hverdag. Utredningen er en oppfølgning av Stortingets anmodningsvedtak nr. 525 av 15. mars 2016. Statsråd Sylvi Listhaug har varslet om at denne saken vil bli fremmet for Stortinget på egnet måte i løpet av våren 2017. Statsborgerloven § 23 som fastsetter at det norske statsborgerskapet går tapt ved frivillig erverv av annet statsborgerskap, er et utslag av prinsippet om ett statsborgerskap.

Jeg vil derfor ikke gi min vurdering av forslaget om å fjerne statsborgerloven § 23 nå, men ber om å få komme tilbake til problemstillingen når utredningen presenteres for Stortinget.