Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Dag Terje Andersen, Lise Christoffersen, Tove-Lise Torve og Rigmor
Aasrud, fra Høyre, Stefan Heggelund, lederen Arve Kambe, Bente Stein
Mathisen og Bengt Morten Wenstøb, fra Fremskrittspartiet, Ingebjørg Amanda
Godskesen og Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra
Venstre, Gunhild Berge Stang, og fra Sosialistisk Venstreparti,
Kirsti Bergstø, viser til representantforslaget, hvor det innledes
med at fysisk aktivitet er vesentlig for god helse. Det gjelder
selvfølgelig også for alle grupper som har ulike funksjonsnedsettelser,
og for noen av disse bør det være spesielt viktig å ha fokus på
fysisk aktivitet som forebyggende tiltak.
Komiteen er også enig i at
aktivitetshjelpemidler kan være et viktig bidrag til, og i mange
tilfeller en forutsetning for, økt fysisk aktivitet blant barn og
andre grupper med fysiske funksjonsnedsettelser. Det er også bakgrunnen
for den satsing som har vært på slike aktivitetshjelpemidler.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Venstre, viser til
statsrådens svarbrev av 25. april 2017 med kommentarer til representantforslaget.
I svaret redegjør statsråden for hvordan ordningen fungerer i dag,
med omfattende kartlegging og hvordan hjelpemiddelsentralene behandler
saker. Det er slik at man i stor grad velger forskjellig ut ifra
den enkelte brukers behov og forutsetninger nettopp for å oppnå
det forslagsstillen også er opptatt av.
Flertallet merker seg at det
i representantforslaget sies at mange brukere får tildelt aktivitetshjelpemidler
som er uegnet og mangelfullt tilpasset. Det er alvorlig hvis påstanden
stemmer. Det ville bety at brukere ikke får ta del i fysisk aktivitet
og dermed går glipp av helsemessige og sosiale gevinster ved slik aktivitet.
Det ville også bety at midler brukes feil og dermed er bortkastet.
Flertallet viser til at statsråden
ikke er kjent med at det foreligger undersøkelser eller forskning som
støtter dette i representantforslaget. Det signaliseres allikevel
en vilje til at Arbeids- og velferdsdirektoratet bør undersøke problemstillingen
nærmere.
Flertallet mener at det er
grunn til å se nærmere på om opplysninger i representantforslaget
stemmer, men kan på det nåværende tidspunkt ikke se at det er grunnlag
for å iverksette endringer i ordningen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til
nødvendigheten av at alle har tilnærmet lik tilgang på hjelpemidler.
Det var bakgrunnen for at ordningen ble utvidet til også å gjelde
personer over 26 år av regjeringen Stoltenberg II. Hjelpemiddelområdet utvikles
ved at nye typer hjelpemidler er tilgjengelige, og denne
utviklingen baseres oftere på avansert teknologi. På andre områder
er det behov for å utvikle nye typer hjelpemidler. For at dette
arbeidet skal fortsette, er det, slike disse medlemmer ser det, behov
for at større enheter enn kommunene har ansvaret for utvikling og
tilrettelegging av hjelpemidler. Derfor er Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
imot å flytte ansvaret for hjelpemidler fra stat til kommune. Dette
gjelder også for aktivitetshjelpemidler. For at utstyr skal kunne
tilpasses den enkelte bruker, forutsetter disse medlemmer at det er tett
kontakt mellom brukermiljøer, organisasjoner og institusjoner som
Beitostølen helsesportsenter, Valnesfjord og andre som jobber tett
på personer som bruker aktivitetshjelpemidler. Spesialtilpasset
utstyr koster som regel langt mer enn utstyr til ikke-funksjonshemmede,
og derfor må en så langt som mulig bidra til at utstyret fungerer
slik at det blir benyttet.
Medlemene i komiteen
frå Senterpartiet og Venstre viser til at det på dette feltet kan
vere stor skilnad på teori og praksis og på kva lovverk som gjeld,
og korleis dette blir implementert lokalt. Ut frå tilbakemeldingar
frå aktørar på feltet, er desse medlemene kjende med
at det er stor skilnad mellom ulike hjelpemiddelsentralar med tanke på
korleis slike saker blir løyste. Dette skuldast både ulik kunnskap
om dei ulike hjelpemidla og ulik praktisering av lovverket. Desse medlemene kjenner til
at det blir arrangert kurs og samlingar for sakshandsamarar ved
hjelpemiddelsentralane for å dele kunnskap og for å jobbe fram ei
sams forståing av lovverket, noko som er positivt. På den andre
sida ligg ansvaret for utprøving av og opplæring i hjelpemiddel
hos kommunane. I praksis er det fysioterapeutar eller ergoterapeutar
som sit med dette ansvaret, og så vidt desse medlemene kjenner til,
får desse yrkesgruppene lite om noko undervisning i bruk av dei
ulike hjelpemidla under utdanninga si.
Desse medlemene meiner det
er avgjerande at brukarar får kyndig hjelp og rettleiing i val og
tilpassing av hjelpemiddel. Dette vil kunne medverke til auka aktivitet
og deltaking i kvardagen for endå fleire. Samfunnet kan også spare
store summar på at brukarane i langt større grad enn i dag får det
rette hjelpemidlet rett tilpassa med ein gong. Desse medlemene meiner det
kan vere føremålstenleg å få til eit pilotprosjekt med poliklinisk
tilpassing av hjelpemiddel, og viser til representantforslaget.
Desse medlemene set på denne
bakgrunn fram følgjande forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at det etableres et nasjonalt pilotprosjekt
om poliklinisk tilpasning av aktivitetshjelpemidler og oppfølging
på avstand, rettet mot barn med funksjonsnedsettelser.»