Meddomsrettens
størrelse
Komiteen viser til at det i
proposisjonen foreslås å erstatte juryordningen med en stor meddomsrett
bestående av to fagdommere og fem lekmenn. Komiteen merker seg at regjeringen
har vært i tvil om hvilken løsning som bør velges. Komiteen merker seg at også
dagens ordning i meddomsrettssaker med tre fagdommere og 4 lekdommere
er vurdert og beskrevet i proposisjonen.
Komiteen vil vise til at juryordningen
har vært gjenstand for debatt i lang tid, og sist gjennomgått i NOU
2011:13 Når sant skal skrives. Komiteen merker seg at juryutvalget
var delt i to fraksjoner i spørsmålet om prosessform for de mest
alvorlige straffesakene. Komiteen registrerer at meddomsrettfraksjonen
gikk inn for at alle saker skal behandles med meddomsrett, mens
lagrettefraksjonen foreslo en egen prosessform for de mest alvorlige
straffesakene. Komiteen merker
seg likevel at et samlet utvalg var enig om å videreføre meddomsrett
som prosessform i alle saker utenom de mest alvorlige bevisankesakene. Komiteen vil
vise til at utvalget poengterte at dagens sammensetning av meddomsrett
med tre fagdommere og fire meddommere fungerte godt, og at den har
bred allmenn aksept. Komiteen merker
seg videre at utvalget påpekte at meddomsrett som prosessordning
ikke har vært gjenstand for faglig kritikk. Komiteen registrerer at tross
denne enigheten var utvalget likevel delt i spørsmålet om juryordningen
bør oppheves eller ikke.
Komiteen vil vise til at Juryutvalgets
to fraksjoner foreslo følgende:
«Juryutvalgets forslag
1: Strafferamme 6 år+ og påstand om fengsel i mer enn 2 år
9 lekdommere
3 fagdommere
Krav til domsfellelse:
8 av 12 stemmer (67%)
Todelt system med
tre stadium: A) Felles rådslaging B) Separate rådslaginger C) Felles
begrunnelse
Juryutvalgets
forslag 2: Alle skyldanker går for meddomsrett uansett strafferamme
5 lekdommere
2 fagdommere
Krav til domsfellelse:
5 av 7 stemmer (71%)»
Komiteen viser til at regjeringens
forslag til ny meddomsrett som skal erstatte juryordningen, er det samme
som juryutvalgets forslag 2 med 5 lekdommere og 2 fagdommere når
det gjelder antall dommere og sammensetning av fag- og lekdommere.
Komiteen vil videre vise til
at regjeringen i proposisjonen skriver at det ikke er aktuelt med
en ren fagdommersammensetning i alle straffeutmålingsanker. Komiteen peker
på at proposisjonen viser til at behovet for demokratisk kontroll
med domstolens virksomhet gjør seg gjeldende også ved avgjørelsen
av spørsmål om straff. Komiteen understreker
samtidig at utmåling av straff hører til et område hvor fagdommernes
juridiske vurdering og skjønn ofte vil være avgjørende. Videre vil komiteen vise
til at selv om det alltid vil være rom for individuelt skjønn, vil
straffeutmålingen i stor grad bestå i å tilpasse straffen i den
enkelte saken til det alminnelige straffeutmålingsnivået, slik dette
er fastlagt særlig ved Høyesteretts avgjørelser. Komiteen merker seg at dommersammensetningen
skal være lik for alle anker over straffeutmålingen, på samme måte
som for forslaget for de fullstendige ankesakene.
Komiteen viser til at regjeringen
mener det vil føre for langt om alle straffeutmålingsanker skal
settes med lekdommere. Komiteen viser
til at regjeringen etter en samlet vurdering vil stå ved hovedlinjene
i gjeldende rett om sammensetningen av lagmannsretten ved behandling
av straffeutmålingsanker. Komiteen vil derfor vise til
at proposisjonen legger opp til at retten i de såkalte seksårssakene
settes med to fagdommere og fem lekdommere, og ikke med tre fagdommere
og fire lekdommere som etter gjeldende rett. Komiteen merker seg at dette
gjøres for å harmonisere med sammensetningen i de fullstendige ankesakene. Komiteen vil
også vise til at proposisjonen legger opp til at grensen for når lekdommere
skal delta ved anke over straffeutmåling, inntil videre videreføres
som i dag, men at spørsmålet vurderes nærmere og i sammenheng med regelverket
for øvrig, ved oppfølgingen av Straffeprosessutvalgets utredning.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, viser til at i spørsmålet om meddomsrettens sammensetning
har valget hovedsakelig stått mellom tre fagdommere og fire lekdommere
mot to fagdommere og fem lekdommere. Flertallet er enig med departementet
og juryutvalget i at det ikke foreligger klare holdepunkter for
at en sammensetning med flere enn totalt syv dommere vil gi riktigere
avgjørelser og styrke rettssikkerheten. Flertallet er enig i at en
totalsammensetning på syv dommere gir «et tilstrekkelig tungt og
verdig uttrykk, som passer med den stemning av høytid og alvor lagmannsretten
bør symbolisere ved behandlingen av skyldspørsmålet i en straffesak»,
jf. NOU 2011:13 punkt 9.8.4 side 130. I tillegg vil en dommersammensetning
på over syv dommere kreve fysiske endringer i enhver lagmannsrett
i landet, noe som er ressurskrevende og praktisk utfordrende med
tanke på saksavviklingen i den enkelte lagmannsrett. Flertallet viser
til at Advokatforeningen var de eneste som foreslo en sammensetning
på to fagdommere og syv lekdommere på høringen i Stortinget (9. mai
2017).
Når det gjelder
sammensetningen av den nye meddomsretten, er flertallet enig med departementet
i at en sammensetning på to fagdommere og fem lekdommere er den
beste løsningen. Hovedbegrunnelsen for dette er ønsket om å beholde
et størst mulig lekmannsinnslag i den nye meddomsretten. Flertallet viser
til at det kan synes å være en noe drastisk endring å gå fra ti
lekdommere til fire. Dagens juryordning har sine svakheter, men
samtidig bærer den med seg prinsippet om at man skal dømmes av sine
likemenn. Dette er et viktig prinsipp som flertallet mener fremdeles
må stå sterkt i norsk straffeprosess. Lekmenn skal være aktive deltakere
i prosessen, og det ivaretas med den foreslåtte sammensetningen.
En meddomsrett bestående av to fagdommere og fem lekdommere er et
kompromiss mellom to ytterpunkter.
Flertallet vil videre vise
til at det skal stilles krav om kvalifisert flertall for domfellelse,
altså at minst fem av syv dommere må stemme for skyld. Flertallet
mener dette gir en god sikkerhet mot uriktige domfellelser, og en
god balanse mellom simpelt flertall og enstemmighet. Flertallet er
enig i at en avgjørelse til ugunst for tiltalte fortsatt må ha tilslutning
fra minst én fagdommer når meddomsretten settes med to fagdommere
og fem meddommere, jf. forslag til endring av straffeprosessloven
§ 35 første ledd annet punktum.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
merker seg innvendingen om at en sammensetning med to fagdommere
gjør retten sårbar for forfall. Dette flertallet er her enig
med departementet i at dette ivaretas av domstolloven § 15 som åpner
for at saken kan utsettes eller begynne på nytt med fulltallig rett
dersom det ikke er forsvarlig med fortsatt pådømmelse med en fagdommer. I
tillegg viser flertallet til domstolloven § 12 tredje ledd som åpner
for at det i vidløftige saker oppnevnes et varamedlem for fagdommere
til å følge forhandlingene og tre inn i retten om noen av fagdommerne får
forfall. Dette
flertallet merker seg Advokatforeningens innspill i høringen
på Stortinget 9. mai 2017 der det ble sagt at det er ingen ting
som tyder på at fagdommerne er bedre til å vurdere bevis enn lekdommerne,
og at sunn fornuft blant lekdommere er et nyttig supplement i bevisvurderingen.
Det ble videre sagt at dersom en fagdommer stemmer for skyld sammen
med flertallet blant lekdommerne, er dette sikkert og godt. Dette flertallet er
enig med Advokatforeningens betraktninger når det gjelder de mindre
komplekse sakene, og understreker samtidig at domstolloven §§ 15
og 12 tredje ledd vil være en viktig sikkerhetsventil for de mer
alvorlige og kompliserte straffesaker.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, viser til at meddomsretten også ellers skal ha
en sammensetning med to fagdommere og fem lekdommere ved behandlingen
av fullstendig anke, og videre ved behandlingen av anke over avgjørelse
om straff eller strafferettslig særreaksjon for lovbrudd som etter
loven kan medføre fengsel i mer enn seks år. Flertallet er enig med departementet
i at det er en fordel at styrkeforholdet mellom fagdommerne og lekdommerne
forskyves i favør av lekdommerne sammenliknet med gjeldende meddomsrettsammensetning. Flertallet viser
til at det for øvrige straffeutmålingsanker ikke foreslås endringer
i reglene om rettens sammensetning, og at dette dermed vil fortsette som
før.
Flertallet er glad for at
departementet poengterer i Prop. 70 L (2016–2017) at de vil være
lydhøre for tilbakemeldinger, og da spesielt fra lagmannsrettene
selv, om de praktiske virkningene av ordningen med to fagdommere
og fem meddommere etter at den har virket en stund. Flertallet understreker
at det er viktig å følge situasjonen nøye for å sikre at utilsiktede
konsekvenser av endringene ikke får feste seg.
Flertallet vil vise til at
endringene forslaget legger opp til, vil gi domstolene en samlet
besparelse på ca. 19 mill. kroner hvert år. Flertallet legger til grunn
at denne besparelsen blir værende i domstolene. Flertallet viser til høringen
i justiskomiteen 9. mai 2017 hvor Domstoladministrasjonen påpekte at
endringene i juryordningen vil medføre økte engangskostnader til
ombygging av rettssaler på om lag 6 mill. kroner, noe som også fremgår
av proposisjonen. I tillegg vil endringene medføre økte kostnader knyttet
til saksbehandlingssystemet (Lovisa) på om lag 15 mill. kroner.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet merker seg at det er uenighet mellom Dommerforeningen,
Advokatforeningen og Domstolsadministrasjonen
(DA), som var de tre aktørene som deltok på justiskomiteens høring
9. mai 2017. Disse medlemmer merker
seg at Dommerforeningen mente den beste løsningen ville være 3+4,
det samme gav DA uttrykk for at de primært mente. DA var likevel
tydelig på at de kunne akseptere en 2+5-løsning siden det var det
som forente flest partier og syn. Disse medlemmer vil vise til
at Advokatforeningen på den andre siden mener at 2+5 blir for lite
og at lekmannselementet blir for svakt og ønsket en løsning med
7+2. På denne måten mener disse medlemmer at forslaget
om 2 fagdommere og 5 lekfolk ivaretar begge hensyn og er et politisk
kompromiss. For disse
medlemmer var det viktig at lekmenn var i flertall og gjerne
et godt flertall, slik regjeringen nå foreslår.
Disse medlemmer ser likevel
at saken ikke er enkel og mener det finnes gode argumenter både for
og imot en løsning med 2 dommere og 5 lekfolk. Disse medlemmer ser de klare
fordelene en 3+4-ordning vil ha, men mener det samtidig er viktig å
finne frem til en løsning som forener flere hensyn. Disse medlemmer ser
at det for eksempel vil kunne være en utfordring ved sykdom hvis
man bare har to dommere. Det kan også være en utfordring ved stemmelikhet. Disse medlemmer er
kjent med at det ikke er ofte man opplever utfordring med stor uenighet
mellom fagdommere.
Disse medlemmer mener det
er grunn til å merke seg innspillet fra Dommerforeningen angående
muligheten for å sette en forsterket rett.
Det vises til følgende
sitat fra høringsbrevet fra Dommerforeningen til justiskomiteen:
«En bedre løsning
dersom det bare skal være to fagdommere, er å gi mulighet til å
sette forsterket rett, med tre ordinære fagdommere. Da vil den tredje dommeren
være fullverdig medlem av retten, og kan delta i alle rådslagninger
og avgjørelser underveis. Men også dette vil bli et spørsmål om
ressurser: I en tid med knappe ressurser og økende saksbehandlingstid,
hva skal til for at førstelagmannen beslutter å bruke en ekstra
dommer i en sak? Dessuten, hvis retten skal settes med en ekstra
fagdommer, bør den også settes med en ekstrameddommer, for å gi
ulikt stemmeantall. Retten blir da ganske stor og uhåndterlig. Det
bør også gjøres noe med stemmereglene, for eksempel slik at det
ved forsterket rett må seks stemmer – hvorav minst én fagdommer
– til for å domfelle.»
Disse medlemmer mener regjeringen
bør vurdere fortløpende etter endringen av juryordningen om det
vil være behov for en slik løsning. Disse medlemmer er også noe
undrende til at dette ikke er problematisert og vurdert mer inngående
i proposisjonen.
Disse medlemmer mener det
blir viktig å følge den nye meddomsretten nøye og føre statistikk over
eventuelle utfordringer knyttet til meddomsrettens sammensetning. Disse medlemmer mener eksempler
på hva det må følges med på er om saker blir utsatt som følge av
sykdom hos en dommer eller andre utfordringer som direkte knytter
seg til meddomsrettens sammensetning. Disse medlemmer merker seg
at dagens ordning med 3+4 i straffesaker uten jury, har vært utsatt
for liten og ingen kritikk og er en velprøvd ordning.