1. Sammendrag
Olje- og energidepartementet foreslår i proposisjonen endringer i lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) og en endring i lov om jord (jordlova).
Departementet foreslår å lovfeste en tilsvarende bestemmelse som i lov om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven) § 7 a første ledd – om særlig beskyttelse av laksen ved tiltak i vassdrag etter vannressursloven. Når det treffes vedtak eller gjennomføres tiltak som kan påvirke laksens levevilkår, skal de særskilte hensyn som følger av Stortingets vedtak om nasjonale laksefjorder legges til grunn. Laksen skal i disse områdene sikres en særlig beskyttelse mot inngrep.
Det foreslås i proposisjonen flere endringer av reguleringen av grunnvann i vannressursloven som innebærer at vannressurslovens bestemmelser om grunnvann i stor grad vil være parallelle med reguleringen av vassdrag. Det foreslås mindre endringer for at vannressurslovens regler skal bli mest mulig likelydende for vassdrag og grunnvann.
Departementet foreslår å innføre en aktsomhetsplikt for påvirkning av grunnvann, det foreslås å endre konsesjonsplikten for rådighet over grunnvann, og det foreslås utløst konsesjonsplikt for grunnvannstiltak som kan ha nevneverdige virkninger for allmenne interesser.
For å gjøre konsesjonsplikten mer forutsigbar foreslås det å innføre adgang til å be om en vurdering av om grunnvannstiltaket er konsesjonspliktig. Det er også foreslått å innføre en meldeplikt for grunnvannsuttak over 100 m3/døgn.
Departementet foreslår at det presiseres at vassdragsmyndigheten kan pålegge retting etter vannressursloven § 59 når det konstateres forhold i strid med loven eller vedtak i medhold av loven.
Departementet foreslår å gi kommunene myndighet til å fatte vedtak om konsesjon til vannkraftverk på inntil 1 MW installert effekt etter vannressursloven. Forslaget gjennomføres ved en endring i vannressursloven § 64.
Departementet foreslår en endring av jordlova som innebærer at forbudet mot omdisponering og krav til samtykke for deling ikke skal gjelde for tiltak med konsesjon etter energiloven, vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven.
1.1 Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder
Departementet foreslår å følge opp Stortingets forutsetning i Prop. 86 L (2011–2012) om lovfesting av Stortingets vedtak om beskyttelse av villaksen i vannressursloven på tilsvarende måte som i lakse- og innlandsfiskloven. Samme lovmetodikk er valgt ved lovfesting av vassdragsvernet. Dette skal sikre at lovteksten til enhver tid er i tråd med Stortingets vedtak om beskyttelse av villaksen.
Bestemmelsen har betydning for forvaltningen når det skal fattes vedtak eller gjennomføres tiltak etter vannressursloven, både for den enkelte tiltakshaver ved vurdering av konsesjonsplikt, ved konsesjonsavveiningen, ved fastsetting av vilkår og ved vurdering av anmodning om omgjøring. Beskyttelsen gjelder både for nye og eksisterende tiltak.
1.2 Vannressurslovens bestemmelser om grunnvann
Vannressurslovens formål er «å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann». Grunnvann er det vannet som finnes i bakken, og som fyller porer og sprekker i løsmasser og fjell. Belastningen på grunnvannsressursene i Norge, både kvantitativt og kvalitativt, er liten i en europeisk målestokk. Det er likevel et stort antall av våre vannverk som baserer seg på uttak av grunnvann fra fjell, i tillegg til at en rekke vannverk har uttak fra løsmasser.
Det er i vannressursloven fastsatt regler om forvalteransvar og aktsomhetsplikt, og det heter at «den som utfører boring etter vann, skal opptre aktsomt for å unngå skader og ulemper som følge av boringen».
Departementet foreslår å lovfeste en aktsomhetsplikt som skal gjelde for grunnvann etter mønster av reguleringen av aktsomhetsplikten for vassdrag. Aktsomhetsplikten foreslås inntatt i ny § 43 a første ledd om at enhver pålegges å opptre aktsomt for å unngå skade eller ulempe for grunnvannet for allmenne eller private interesser. Grunnvannstiltak skal planlegges og gjennomføres slik at de er til minst mulig skade og ulempe for allmenne og private interesser.
Departementet foreslår at vassdragsmyndigheten får hjemmel til å fastsette nærmere regler om planlegging, gjennomføring og drift av grunnvannstiltak på samme måte som for vassdragstiltak. Det kan være aktuelt å fastsette nærmere krav som må ivaretas ved bestemte grunnvannstiltak.
Rådighetsbegrensinger for grunnvannstiltak
Departementet foreslår konsesjonsplikt for grunnvannstiltak som kan være til nevneverdig skade eller ulempe for noen allmenne interesser.
Konsesjons- og/eller meldeplikt er det mest nærliggende virkemiddelet for å ivareta hensynene til de allmenne interessene knyttet til grunnvann. For å gjøre kontrollen med grunnvannsressursene effektiv er det likevel viktig å skille ut tiltak som har mindre betydning for grunnvannsressursen eller allmenne interesser som er knyttet til grunnvannet. Reguleringen av grunnvannsuttak og grunnvannspåvirkning bør i større grad sees i sammenheng, og konsesjonspliktens grense skal utformes som et virkningskriterium etter mønster av reguleringen for vassdragstiltak.
Det foreslås at konsesjonsbehandlingen av grunnvannstiltak følger samme system som ved konsesjonsbehandling av vassdragstiltak.
Endring av andre bestemmelser
Det foreslås endringer i vannressursloven kapittel 9 om erstatning for skade, som innebærer at tiltakshaver kan bli ansvarlig etter alminnelige erstatningsregler ved overtredelse av aktsomhetsplikten som er foreslått inntatt.
1.3 Overføring av myndighet i mindre vannkraftsaker til kommunene
Departementet foreslår i proposisjonen å overføre myndighet til å gi konsesjon til mindre vannkraftverk til kommunene ved en endring av vannressursloven § 64. Formålet er å overføre mer makt og myndighet til kommunene i takt med arbeidet for å etablere større og mer robuste kommuner. Det foreslås at konsesjonsmyndigheten for vannkraftverk på inntil 1 MW installert effekt overføres til kommunene. Unntakene fra hvilke saker som skal overføres, nedfelles i forskrift. NVE skal fortsatt være tilsynsmyndighet i driftsfasen og for oppfyllelse av sikkerhetskravene etter damsikkerhetsforskriften. Kommunen overtar ansvaret for tilsyn i byggefasen. Departementet skal være klagemyndighet som i dag.
Ved å lovfeste ordningen sikres en konsistent overføring av myndighet til et folkevalgt nivå for vannkraftverk på inntil 1 MW installert effekt. I begrunnelsen for hvilke kraftverk som skal omfattes av overføringen, viser departementet til at det normalt er en sammenheng mellom størrelse på kraftverket og inngrepene, og at mange av disse sakene kan berøre viktige nasjonale miljøverdier. Behovet for oppgradering av nettet øker med økt effekt, men er bare unntaksvis aktuelt ved bygging av kraftverk under 1 MW.
Det foreslås videre en avgrensning av kommunenes vedtakskompetanse tilsvarende den som gjelder for fylkeskommunen i dag. Kraftverk i vernede vassdrag og i nasjonale laksevassdrag skal være unntatt. Det foreslås særlige regler der det er flere kraftverk som konkurrerer om samme ressurs, og der det er behov for en samlet vurdering. Behov for en samlet vurdering oppstår der utbyggingsplaner berører flere kommuner, der det er flere mindre prosjekter i samme vassdrag, og der kraftutbygging er planlagt i kombinasjon med annen utnyttelse.
1.4 Jordlova
Jordlovas formål er å legge til rette for at jordarealene i landet, med skog og fjell og alt som hører til (arealressursene), kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og dem som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres slik at man får «ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessige gode løysingar».
Departementet foreslår at jordlovas regler om omdisponering etter § 9 ikke skal gjelde for tiltak med konsesjon etter energiloven, vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven slik rettstilstanden allerede er for delingssaker etter § 12. Henvisningen til vannressursloven vil omfatte vassdragstiltak, herunder vassdragsanlegg, med konsesjon etter § 8, men også uttak og annen rådighet over grunnvann. I de tiltak som skal unntas, inngår alt som omfattes av konsesjonen etter de respektive lovene, herunder permanente og midlertidige hjelpeanlegg.
Hensynet til jordvern ved omdisponering skal ikke lenger behandles som egen sak med hjemmel i jordlova, men vurderes som under konsesjonsbehandlingen av energi- og vassdragssaker slik tilfellet allerede er for delingssaker.
Hensynet til landbruk og jordvern skal fremgå av konsekvensutredninger og søknader og vil dermed vurderes i konsesjonsbehandlingen. Krav til konsekvensutredninger og ivaretakelse av landbruksmyndighetenes innsigelsesrett og klagerett på tilstrekkelig vis vil sikre jordvern og lokal bestemmelsesrett også for disponeringssaker etter jordlova.