Sammendrag
Regjeringen foreslår
å endre reglene for oppstart av grunnskoleopplæring for barn som
kommer til Norge. I dag er reglene i opplæringslova utformet slik
at barn i praksis skal ha opplæring fra første dag etter at de har
kommet til Norge. Forslaget i proposisjonen innebærer at barn skal
få opplæring så raskt som mulig, og senest innen én måned. Det vil
gjelde barn som kommer til Norge og sannsynligvis skal oppholde
seg her i mer en tre måneder. Endringen gjelder opplæringslova § 2-1.
Forslaget innebærer
at kommuner som klarer å gi barn fullverdig opplæring fra første
dag, skal fortsette å gi et tilbud fra det tidspunktet. At opplæringen skal
komme i gang så raskt som mulig, betyr at kommunen må starte opplæringen
selv om den ikke makter å gi et fullverdig tilbud i tråd med opplæringslova med
en gang. Kommunen må da sette i gang med de delene av opplæringen
den har kapasitet til. Kommunen må senest innen én måned gi et fullverdig
opplæringstilbud.
Regjeringen foreslår
to endringer i retten til videregående opplæring. Begge forslagene
springer ut av Meld. St. 16 (2015–2016) Fra utenforskap til ny sjanse.
Det ene forslaget går ut på å innføre en rett til videregående opplæring
for dem som har fullført videregående opplæring i utlandet, og som
ikke får denne utdanningen godkjent som studiekompetanse eller yrkeskompetanse
i Norge. Etter dagens regelverk gjelder retten til videregående
opplæring bare dem som ikke alt har fullført slik opplæring, uavhengig
av om opplæringen gir studiekompetanse eller yrkeskompetanse i Norge.
De som har fullført en opplæring de ikke får nyttiggjort seg i Norge,
har ikke rett til opplæring. Dette er svært uheldig for den enkelte og
er ikke i tråd med ønsket om en bedre bruk av den kompetansen folk
har med seg. Dagens ordning bidrar til å høyne risikoen for at innvandrere
kan bli stående utenfor arbeidslivet og dermed få svekket sine muligheter
til å bli integrert i det norske samfunnet. Forslaget om å innføre
en rett til videregående opplæring for denne gruppen vil gi den
enkelte mulighet til å ta høyere utdanning og til deltakelse i arbeidslivet.
Forslaget innebærer
lovteknisk at de som er over 25 år, vil få rett til videregående
opplæring etter opplæringslova § 4A-3. De som er under 25 år, vil
få rett til videregående opplæring etter opplæringslova § 3-1, men
de får i tillegg en rett til å velge opplæring etter § 4A-3 i stedet.
Regjeringen foreslår
videre å utvide ungdomsretten til videregående opplæring slik at
det i tid blir en direkte overgang mellom ungdomsretten og voksenretten
til videregående opplæring. I dagens opplæringslov er retten til
videregående opplæring avgrenset på en måte som gjør at en ungdom
som ikke får fullført innenfor ungdomsretten, kan måtte vente i inntil
fire år for å få rett til å fullføre opplæringen. Et slikt opphold
i opplæringen kan ende med at ungdom ikke fullfører. Forslaget om
å utvide ungdomsretten vil legge til rette for at de som er motivert
til å fullføre opplæringen, skal slippe å vente.
Opplæringslova § 3-1
foreslås etter dette endret slik at det ikke lenger er et krav at
retten til videregående opplæring for ungdom må tas ut innen fem
år. Aldersgrensen på 24 år blir videreført. Forslaget innebærer
at ungdomsretten gjelder ut det skoleåret som starter det året en
fyller 24 år, men det er ikke noe krav at hele retten må være tatt
ut. Retten til videregående opplæring etter § 3-1 skal fortsatt
som hovedregel innebære rett til tre års opplæring.
Det foreslås videre
å lovfeste en rett til å gjøre ett omvalg, slik at eleven får rett
til utvidet tid for å fullføre videregående opplæring. Retten til
videregående opplæring ved omvalg utvides altså med inntil to opplæringsår
når dette er nødvendig for at eleven eller lærlingen skal få fullført
opplæringen. Forslaget innebærer at også de som velger om igjen
etter å ha fullført vg2, vil få rett til å fullføre opplæringen.
Når det gjelder økonomiske
konsekvenser, vil forslaget om å gi rett til videregående opplæring
også til dem som ikke har fått sin opplæring fra utlandet godkjent
i Norge, føre til økte kostnader for fylkeskommunene og for Statens
lånekasse for utdanning. Hvor stor økningen blir, vil avhenge av
hvor mange som bruker en slik rett, av arbeidsmarkedet i Norge, av
hvor mange innvandrere som kommer, og av hvor de kommer fra. Basert
på erfaringstall og ulike estimater, og med en gradvis innfasing
av tiltaket over tre år, legger regjeringen til grunn at den samlede budsjettvirkningen
vil være 235 mill. kroner årlig fra 2019. Av dette er merutgiften
for fylkeskommunene estimert til 194 mill. kroner. Stortinget bevilget
60,8 mill. kroner til en utvidelse av retten i 2017, jf. Prop. 1
S (2016–2017) for Kunnskapsdepartementet.
Forslaget om å fjerne
bestemmelsen om at ungdomsretten må tas ut innen fem år, med fullføring
det året en fyller 24 år, gjør ikke at flere får rett til videregående
opplæring. Retten til videregående opplæring er fullt ut kompensert
for alle med ungdomsrett i overføringene til fylkeskommunene. Imidlertid
kan utvidelse av retten med inntil to år i forbindelse med omvalg
gi fylkeskommunene økte kostnader, men disse antas å bli uvesentlige
i forhold til fylkeskommunenes samlede utgifter.