Sammendrag

Regjeringen foreslår å endre reglene for oppstart av grunnskoleopplæring for barn som kommer til Norge. I dag er reglene i opplæringslova utformet slik at barn i praksis skal ha opplæring fra første dag etter at de har kommet til Norge. Forslaget i proposisjonen innebærer at barn skal få opplæring så raskt som mulig, og senest innen én måned. Det vil gjelde barn som kommer til Norge og sannsynligvis skal oppholde seg her i mer en tre måneder. Endringen gjelder opplæringslova § 2-1.

Forslaget innebærer at kommuner som klarer å gi barn fullverdig opplæring fra første dag, skal fortsette å gi et tilbud fra det tidspunktet. At opplæringen skal komme i gang så raskt som mulig, betyr at kommunen må starte opplæringen selv om den ikke makter å gi et fullverdig tilbud i tråd med opplæringslova med en gang. Kommunen må da sette i gang med de delene av opplæringen den har kapasitet til. Kommunen må senest innen én måned gi et fullverdig opplæringstilbud.

Regjeringen foreslår to endringer i retten til videregående opplæring. Begge forslagene springer ut av Meld. St. 16 (2015–2016) Fra utenforskap til ny sjanse. Det ene forslaget går ut på å innføre en rett til videregående opplæring for dem som har fullført videregående opplæring i utlandet, og som ikke får denne utdanningen godkjent som studiekompetanse eller yrkeskompetanse i Norge. Etter dagens regelverk gjelder retten til videregående opplæring bare dem som ikke alt har fullført slik opplæring, uavhengig av om opplæringen gir studiekompetanse eller yrkeskompetanse i Norge. De som har fullført en opplæring de ikke får nyttiggjort seg i Norge, har ikke rett til opplæring. Dette er svært uheldig for den enkelte og er ikke i tråd med ønsket om en bedre bruk av den kompetansen folk har med seg. Dagens ordning bidrar til å høyne risikoen for at innvandrere kan bli stående utenfor arbeidslivet og dermed få svekket sine muligheter til å bli integrert i det norske samfunnet. Forslaget om å innføre en rett til videregående opplæring for denne gruppen vil gi den enkelte mulighet til å ta høyere utdanning og til deltakelse i arbeidslivet.

Forslaget innebærer lovteknisk at de som er over 25 år, vil få rett til videregående opplæring etter opplæringslova § 4A-3. De som er under 25 år, vil få rett til videregående opplæring etter opplæringslova § 3-1, men de får i tillegg en rett til å velge opplæring etter § 4A-3 i stedet.

Regjeringen foreslår videre å utvide ungdomsretten til videregående opplæring slik at det i tid blir en direkte overgang mellom ungdomsretten og voksenretten til videregående opplæring. I dagens opplæringslov er retten til videregående opplæring avgrenset på en måte som gjør at en ungdom som ikke får fullført innenfor ungdomsretten, kan måtte vente i inntil fire år for å få rett til å fullføre opplæringen. Et slikt opphold i opplæringen kan ende med at ungdom ikke fullfører. Forslaget om å utvide ungdomsretten vil legge til rette for at de som er motivert til å fullføre opplæringen, skal slippe å vente.

Opplæringslova § 3-1 foreslås etter dette endret slik at det ikke lenger er et krav at retten til videregående opplæring for ungdom må tas ut innen fem år. Aldersgrensen på 24 år blir videreført. Forslaget innebærer at ungdomsretten gjelder ut det skoleåret som starter det året en fyller 24 år, men det er ikke noe krav at hele retten må være tatt ut. Retten til videregående opplæring etter § 3-1 skal fortsatt som hovedregel innebære rett til tre års opplæring.

Det foreslås videre å lovfeste en rett til å gjøre ett omvalg, slik at eleven får rett til utvidet tid for å fullføre videregående opplæring. Retten til videregående opplæring ved omvalg utvides altså med inntil to opplæringsår når dette er nødvendig for at eleven eller lærlingen skal få fullført opplæringen. Forslaget innebærer at også de som velger om igjen etter å ha fullført vg2, vil få rett til å fullføre opplæringen.

Når det gjelder økonomiske konsekvenser, vil forslaget om å gi rett til videregående opplæring også til dem som ikke har fått sin opplæring fra utlandet godkjent i Norge, føre til økte kostnader for fylkeskommunene og for Statens lånekasse for utdanning. Hvor stor økningen blir, vil avhenge av hvor mange som bruker en slik rett, av arbeidsmarkedet i Norge, av hvor mange innvandrere som kommer, og av hvor de kommer fra. Basert på erfaringstall og ulike estimater, og med en gradvis innfasing av tiltaket over tre år, legger regjeringen til grunn at den samlede budsjettvirkningen vil være 235 mill. kroner årlig fra 2019. Av dette er merutgiften for fylkeskommunene estimert til 194 mill. kroner. Stortinget bevilget 60,8 mill. kroner til en utvidelse av retten i 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017) for Kunnskapsdepartementet.

Forslaget om å fjerne bestemmelsen om at ungdomsretten må tas ut innen fem år, med fullføring det året en fyller 24 år, gjør ikke at flere får rett til videregående opplæring. Retten til videregående opplæring er fullt ut kompensert for alle med ungdomsrett i overføringene til fylkeskommunene. Imidlertid kan utvidelse av retten med inntil to år i forbindelse med omvalg gi fylkeskommunene økte kostnader, men disse antas å bli uvesentlige i forhold til fylkeskommunenes samlede utgifter.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Christian Tynning Bjørnø, Gunn Elin Flakne, Martin Henriksen, Tone Merete Sønsterud og Marianne Aasen, fra Høyre, Henrik Asheim, Norunn Tveiten Benestad, Kent Gudmundsen og Kristin Vinje, fra Fremskrittspartiet, Lill Harriet Sandaune og Bente Thorsen, fra Kristelig Folkeparti, Anders Tyvand, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Venstre, fung. leder Iselin Nybø, og fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, viser til proposisjonen og merknadene nedenfor.