Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Christian Tynning Bjørnø, Gunn Elin Flakne, Martin Henriksen, Tone
Merete Sønsterud og Marianne Aasen, fra Høyre, Henrik Asheim, Norunn
Tveiten Benestad, Kent Gudmundsen og Kristin Vinje, fra Fremskrittspartiet,
Lill Harriet Sandaune og Bente Thorsen, fra Kristelig Folkeparti,
Anders Tyvand, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Venstre,
fungerende leder Iselin Nybø, og fra Sosialistisk Venstreparti, Audun
Lysbakken, viser til representantforslaget fra stortingsrepresentantene
Anders Tyvand, Kjell Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad og Hans Fredrik
Grøvan.
Komiteen vil påpeke at mobbing
er et stort samfunnsproblem og en alvorlig krenkelse av menneskeverdet.
Det er derfor tverrpolitisk enighet om å forsterke innsatsen mot
mobbing. Komiteen vil vise
til at det gjennom flere tiår har blitt satt i verk en rekke tiltak
for å bekjempe mobbing, og at disse tiltakene har hatt varierende
og til dels liten effekt. Komiteen mener av den grunn
at flere konkrete tiltak mot mobbing bør vurderes.
Komiteen støtter forslaget
i dokumentet om å innføre lokale mobbeombud i hvert fylke eller
hver region og fremmer dette forslaget.
Komiteen viser til svarbrevet
fra kunnskapsministeren 22. mars 2017, som følger som vedlegg til denne
innstillingen, om at ombudenes ansvar må omfatte hele utdanningsløpet,
fra barnehage til videregående opplæring, og at ombudene må sikres
uavhengighet fra skoleeier. Den organisatoriske plasseringen av
ombudene lokalt må vurderes nærmere. Komiteen ser det som viktig
at mobbeombudenes oppgaver, forankring og plassering blir grundig
vurdert før det innføres som en permanent ordning.
Komiteen ber om at det i vurderingen
tas hensyn til at fylkene/regionene får mulighet til å se hele feltet
i sammenheng slik at det blir en fornuftig og hensiktsmessig fordeling
av ansvar og arbeidsoppgaver mellom ombudene.
Komiteens medlem
fra Venstre viser til at statsråden i sitt svar 22. mars 2017
til komiteen understreker at spørsmålet om organisatorisk plassering av
mobbeombudet må vurderes nærmere, og at evalueringsrapporten blant
annet antyder at en plassering hos Fylkesmannen bør vurderes. Det
er etter dette
medlems syn ikke slik at en plassering «i hvert fylke eller
hver region» er ensbetydende med at ombudene skal være en del av
fylkeskommunens administrasjon.
Komiteen merker
seg at statsråden i sitt svarbrev skriver at regjeringen vil følge
opp saken i budsjettet for 2018.
Komiteen viser til at ordningen
med mobbeombud har blitt evaluert av Telemarksforskning, og at evalueringen
viser at lokale ombud kan spille en viktig rolle når det gjelder
å tilføre skoler og skoleeiere kompetanse, og ved å bistå elever
i enkeltsaker. Komiteen vil
videre vise til at evalueringen fra Telemarksforskning har to klare
konklusjoner: For det første må de lokale mobbeombudene ha ansvar
for hele opplæringsløpet fra barnehage til videregående opplæring.
For det andre må ombudene være selvstendige og uavhengige. Evalueringen
slår fast at lokale mobbeombud ikke bør plasseres i skole- eller
opplæringsenheter.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, vil vise til at statsråden i sitt svarbrev omtaler
blant annet mobbeombudene i Buskerud, Nordland, Hordaland og Østfold,
som ble etablert etter forliket mellom regjeringspartiene, Kristelig
Folkeparti og Venstre i statsbudsjettet for 2014.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at arbeid mot mobbing
har høy prioritet hos regjeringen, og viser blant annet til Prop.
57 L (2016–2017) med foreslåtte endringer i opplæringsloven og friskoleloven,
og til regjeringens antimobbestrategi. Disse medlemmer viser også
til at bevilgningene til å bekjempe mobbing ble nesten doblet i
statsbudsjettet for 2017.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at regjeringen Stoltenberg II satte ned Djupedal-utvalget i
2013 for å kartlegge nødvendige tiltak for å skape et trygt psykososialt skolemiljø.
I mars 2015 la utvalget frem sin utredning, NOU 2015:2 Å høre til
– virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø, med forslag
til 100 konkrete tiltak. Tiltakene omhandlet både forslag til forebyggende
tiltak, reparerende tiltak og revidering av lovverket. Disse medlemmer mener
regjeringen har brukt for lang tid på oppfølgingen av Djupedal-utvalgets
anbefalinger og tiltak.
Disse medlemmer mener alle
skoler må være forberedt på raskt å kunne håndtere alvorlige mobbesaker.
Disse medlemmer mener det i
tillegg til revidert lovverk og ansettelse av flere mobbeombud er behov
for satsing på kompetanseheving av alle skolens ansatte, informasjon
til elever og foresatte, ansettelse av flere miljøarbeidere og ikke
minst sikre at det er et operativt apparat tilgjengelig for å hjelpe skolen,
elevene og lærerne i krevende og sammensatte mobbesaker.
Disse medlemmer viser til at
disse partier gjentatte ganger har fremmet forslag om å etablere beredskapsteam
mot mobbing i alle kommuner, som raskt skal kunne rykke ut og hjelpe
skolen og elevene i saker om mobbing og krenkelser.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i 2015 fremmet 21
forslag i Stortinget, basert på Djupedal-utvalgets anbefalinger
for å bekjempe mobbing i skolen. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets
alternative statsbudsjett for 2017 og forslag om å sette av totalt
100 mill. kroner til ulike tiltak for å bekjempe mobbing, i tillegg
til flere lærere og en styrket skolehelsetjeneste.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative
statsbudsjett for 2017 og forslag om å innføre en norm for økt lærertetthet
på 1.–4. trinn med en opptrapping til å gjelde hele grunnskolen,
videreføre tilskuddet for økt lærertetthet på ungdomstrinnet, 200 mill.
kroner som øremerkes skolehelsetjenesten og helsestasjoner og økt
satsning på skolebasert kompetanseheving knyttet til arbeidet om
å sikre elevene et trygt og godt skolemiljø. Flere lærere og en
styrket skolehelsetjeneste i kombinasjon med økt kompetanseheving
er viktige tiltak for å forebygge og bekjempe uønsket atferd og
mobbing i skolen. Store klasser kan gjøre det vanskelig for elevene
å oppnå sosial tilhørighet og trygghet i skolehverdagen. Trygge
og kompetente voksne er de beste til å forhindre mobbing gjennom
å skape gode miljøer for læring og trivsel for alle.
Komiteen viser
til de fylkesvise elev- og lærlingombudene. Disse ombudene er innført
etter vedtak i de respektive fylkestingene, og alle fylker i Norge
har nå innført slike ombud. Det er fylkeskommunen som er ombudenes
arbeidsgiver og som utformer mandatet, i tillegg til å være skoleeier.
I de aller fleste tilfeller har elev- og lærlingombudene et mandat
om å arbeide for at rettighetene til elever og lærlinger i videregående
opplæring blir ivaretatt.
Komiteen viser til opplæringslova,
der disse rettighetene fremkommer, og til at opplæringslova § 9A-3
skal ivareta elevenes og lærlingenes rettigheter til et godt psykososialt
læringsmiljø. I enkelte fylker, som i Akershus og i Telemark, er
dette synliggjort ved at «mobbeombud» er tatt inn i stillingstittelen.
I andre fylker er elev- og lærlingombudenes ansvar for mobbesaker
og andre saker som omhandler psykososialt læringsmiljø, mindre framtredende,
og komiteen er
kjent med at dette ofte er begrunnet med prioritering av tid og
ressurser. Dette antas som en av årsakene til at flere fylker har
meldt interesse for et eget mobbeombud.
Komiteen understreker at ombudsstrukturen for
utdanningssektoren må henge sammen og være oversiktlig, ikke minst
for å sikre at ombudene er enkelt tilgjengelig for elevene og lærlingene,
og at tilbudet er lett å bruke og lett å forstå. Komiteen viser i denne sammenheng
til at også Barneombudet blir pekt på som en mulig samarbeidsinstans.
Komiteen viser til at mange
av de prinsipielle sidene ved Telemarksforsknings konklusjon om
at mobbeombudene må sikres uavhengighet fra skoleeier, også kan
reises når det gjelder øvrige ombud. Det er dessuten mange elever
og foresatte på grunnskolenivå som søker veiledning og assistanse
fra ombud, ikke bare med problematikk knyttet til mobbing og psykososialt
læringsmiljø, men også med øvrige rettighetsspørsmål.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjennomgå ombudsstrukturen for elever og lærlinger
på ulike utdanningstrinn, herunder vurdere ansvarsfordeling, mandat
og arbeidsgiveransvar for henholdsvis mobbeombud og elev- og lærlingombud,
med mål om et oversiktlig og tilgjengelig ombudssystem.»