Det vises til brev datert 14. mars d.å. fra helse- og omsorgskomiteen der man ber om min uttalelse vedrørende ovennevnte representantforslag. Forslaget er som følger:

"Stortinget ber regjeringa fremje sak om å innføre ein eigen utdanningsspesialitet i akuttkirurgi (generell kirurgi) for å ivareta behovet i nasjonalt og internasjonalt arbeid, og nødvendige økonomiske tiltak for å styrke rekruttering av kirurgar til lokalsjukehus"

Organiseringen og ansvaret for legenes spesialitetsstruktur og legenes spesialistutdanning har vært uendret i mange år på tross av at helsetjenesten har gjennomgått store organisatoriske endringer. Spesialistutdanningen for leger legges nå om og moderniseres. Omleggingen skal bidra til at utdanningen er i samsvar med pasientenes og tjenestens behov, og sikre at vi fortsatt har høy spesialistkompetanse.

Bakgrunnen for den nye ordningen er et anmodningsvedtak fra Stortinget der Regjeringen ble bedt om å "legge frem en egen sak om organisering og vilkår for den framtidige ordningen med spesialistgodkjenning og utdanning av spesialister i helsevesenet" (vedtak nr. 556 (2008–2009), 19. juni 2009). Vedtaket ble truffet ved behandling av Ot.prp. nr.83 (2008–2009) om endringer i helsepersonelloven, jf. Innst. O. nr. 122 (2008–2009). De sentrale elementene i den nye ordningen for legenes spesialistutdanning og overordnet ansvars- og oppgavedeling ble lagt fram som sak til Stortinget i statsbudsjettet for 2016 og i Nasjonal helse- og sykehusplan.

Ny forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften) trådte i kraft 1. mars 2017, slik at de første legene kan starte opp i utdanningsstillinger i utdanningens første del fra september 2017. Forskriften vil tre i kraft for utdanningens andre og tredje del 1. mars 2019.

Spesialistforskriften inneholder bestemmelser om de sentrale aktørenes roller og oppgaver. I henhold til forskriften skal Helsedirektoratet beslutte endringer i spesialitetsstruktur, beslutte læringsmål som ligger til grunn for godkjenning av spesialister, og anbefale læringsaktiviteter tilknyttet læringsmålene.

Endret spesialistutdanning og ny spesialitetsstruktur for leger ble behandlet i en lang prosess i perioden 2012 - 2014 med involvering fra Legeforeningen og andre relevante aktører. Som ledd i arbeidet sendte Helsedirektoratet flere rapporter på høring. Blant annet foreslo Helsedirektoratet i utredningen "Fremtidens legespesialister" at spesialiteten generell kirurgi utgår, og at læringsmål i generell kirurgi skulle inngå som en del av spesialiteten gastrokirurgi (mage-tarm kirurgi). Bakgrunnen for dette forslaget var utviklingen i de kirurgiske fagene, som er beskrevet i Nasjonal helse- og sykehusplan, men som også er beskrevet i et innlegg fra leder av Norsk kirurgisk forening i Bergens Tidende 16. mars i år. Kirurgien spesialiseres slik at en kirurg ikke lenger kan ha kompetanse på alle områder. 80% av akuttkirurgiske innleggelser er gastrokirurgi, noe som gjør gastrokirurgisk kompetanse sentral på alle sykehus som skal ha akuttkirurgi.

En oversikt over de nåværende legespesialitetene ligger som vedlegg til spesialistforskriften. På denne listen er generell kirurgi utgått som egen spesialitet. Av andre endringer kan nevnes at det er opprettet en ny spesialitet i akutt- og mottaksmedisin med bred innretning som også omfatter læringsmål i det kirurgiske fagområdet, slik at disse spesialistene skal kunne gjøre en første vurdering av pasienter med kirurgiske problemstillinger.

Forslag til læringsmål for de medisinske spesialitetenes del 2 og 3 er sendt på høring i regi av Helsedirektoratet, med frist 1. april. Forslagene er utarbeidet av Legeforeningens spesialitetskomiteer. Helsedirektoratet informerer om at det er lagt til grunn at spesialistutdanningens del 2 i kirurgi skal gi breddekompetanse innenfor kirurgisk diagnostikk og behandling av de vanligste kirurgiske tilstandene, og skal være en felles plattform for de kirurgiske spesialitetene barnekirurgi, bryst- og endokrinkirurgi, gastroenterologisk kirurgi, karkirurgi, plastikkirurgi, thoraxkirurgi og urologi. Det er videre lagt til grunn at spesialiteten i gastroenterologisk kirurgi skal omfatte læringsmål som gjør spesialistene kompetente til å gå selvstendig bakvakt ved generell kirurgisk avdeling med traumemottak.

Representantene Lundteigen, Arnstad, Nordås og Toppe fremmer forslag om en ny spesialitet i akuttkirurgi. På generelt grunnlag mener jeg at opprettelse av flere kirurgiske spesialiteter ikke vil redusere utfordringene for de minste sykehusene. Erfaringsmessig vil nye spesialiteter ofte føre til behov for nye vaktlag. Det må også være samsvar mellom innholdet i den kirurgiske spesialiteten som skal dekke vaktene og det som skal være planlagt kirurgisk aktivitet på dagtid.

Utviklingen av de medisinske spesialitetene vil være en dynamisk prosess som må skje i en dialog mellom fagmiljøene og Helsedirektoratet som har beslutningsmyndigheten. Helsedirektoratet har lagt opp til at læringsmålene for del 2 i kirurgiske spesialiteter og spesialiteten i gastrokirurgi skal ivareta behovet for generell kirurgisk kompetanse. Dersom det kommer frem i høringen at læringsmålene i de kirurgiske spesialitetene og den fastlagte strukturen skaper organisatoriske utfordringer i tjenesten og ikke svarer på pasientenes behov, vil Helsedirektoratet vurdere om det er behov for endringer.

Når det gjelder økonomiske tiltak for å sikre rekruttering av kirurger til lokalsykehus, vil jeg vise til at det er de regionale helseforetakene som har ansvar for å sikre nødvendig tilgang på spesialister. De regionale helseforetakene og helseforetakene står fritt til å iverksette særskilte ordninger for å rekruttere spesialister til lokalsykehusene dersom det er behov for det.