Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Dag Terje Andersen, Fredric Holen Bjørdal, Lise Christoffersen og Rigmor
Aasrud, fra Høyre, Stefan Heggelund, lederen Arve Kambe, Bente Stein
Mathisen og Bengt Morten Wenstøb, fra Fremskrittspartiet, Ingebjørg
Amanda Godskesen og Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Gerd Eli Berge,
fra Venstre, Sveinung Rotevatn, og fra Sosialistisk Venstreparti,
Kirsti Bergstø, viser til Representantforslag 49 S (2016–2017)
om å sikre at fosterhjemsgodtgjørelse ikke gir tap av trygdeytelser
for fosterforeldre ved sykdom eller arbeidsløshet og Representantforslag
50 S (2016–2017) om å innføre en økonomisk sikkerhet og forutsigbarhet
for fosterforeldre som mottar ytelser fra Nav, jf. Innst. 267 S
(2016–2017).
Komiteen viser til at en god
fosterhjemsomsorg skal sikre at barn og unge får den omsorgen de
trenger for å utvikle sine evner og bli selvstendige voksne.
Komiteen viser til at fosterhjem
er det mest brukte tiltaket for barn og unge som ikke kan bo sammen
med sine foreldre. Fosterforeldre utfører omsorgsoppdraget i sitt
eget hjem, og mange har lønnsarbeid ved siden av. Å være fosterforeldre
er mer på linje med å ta seg av egne barn enn ordinært lønnsarbeid.
Komiteen viser til at den økonomiske
godtgjørelsen til fosterforeldre skal gjenspeile den innsatsen de
gjør ved å påta seg et omsorgsoppdrag for samfunnet.
Komiteen er kjent med at Norsk
Fosterhjemsforening har arbeidet for at godtgjørelse til fosterforeldre
ikke skal føre til avkortning i arbeidsavklaringspenger og dagpenger.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, merker
seg at regjeringen er opptatt av å gi gode og forutsigbare faglige
og økonomiske rammebetingelser til familier som påtar seg det viktige
ansvaret det er å være fosterforeldre.
Flertallet merker seg at barne-
og likestillingsministeren i fjor la frem en stortingsmelding om fosterhjem
til barns beste, hvor utfordringer med fosterhjemsordningen ble
drøftet og forslag til løsninger ble presentert. Flertallet merker seg at Stortinget i
etterkant av meldingen har bedt regjeringen om å igangsette en utredning
om fosterhjemsomsorgen. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
utarbeidet i 2015 en oversikt over forhold knyttet til skatte- og trygderettslige
regler som kan påvirke fosterforeldres samlede økonomiske rammevilkår.
Flertallet merker seg at regjeringen
har oppnevnt et offentlig utvalg som skal utarbeide en NOU på fosterhjemsområdet.
I dette arbeidet vil utvalget også se på fosterforeldres rammevilkår
og problemstillinger knyttet til trygdeytelser.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
er kjent med kravet i dagpengeforskriften om at geografisk mobilitet
innebærer at hele landet vurderes som ett arbeidsmarked. Dette flertallet merker seg
at det kan gjøres unntak fra kravene til mobilitet dersom tungtveiende
sosiale hensyn knyttet til blant annet omsorgsansvar for små barn
tilsier det, og fosterforeldre kan på grunn av omsorgssituasjonen
omfattes av dette unntaket.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til svar på brev fra Venstres
stortingsgruppe 19. april 2017 til arbeids- og sosialministeren
med spørsmål om budsjettmessige konsekvenser i forbindelse med Venstres
forslag om økonomisk sikkerhet og forutsigbarhet for fosterforeldre
som mottar ytelser fra Nav, jf. Representantforslag 50 S (2016–2017),
hvor det uttales:
«Dersom fosterforeldre
med dagpenger og arbeidsavklaringspenger unntas fra graderingsreglene,
slik at fosterforeldres arbeidsgodtgjørelse ikke lenger påvirker
fosterforeldres rett til dagpenger og arbeidsavklaringspenger, vil
utgiftene til dagpenger og arbeidsavklaringspenger øke. På usikkert
grunnlag anslår Arbeids- og velferdsdirektoratet at dette vil innebære
at kap. 2541, post 70 Dagpenger og kap. 2651, post 70 Arbeidsavklaringspenger
må styrkes med hhv. 8 og 18 mill. kroner i 2018, dersom endringene
innføres 1. januar 2018.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til
Stortingets behandling av Meld. St. 17 (2015–2016) Trygghet og omsorg.
Fosterhjem til barnets beste, jf. Innst. 318 S (2015–2016), der
Stortinget etter forslag fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti mot
Høyres og Fremskrittspartiets stemmer vedtok følgende:
«Stortinget ber regjeringen
gjennomgå regelverket for fosterforeldre som blir uføretrygdet eller
får arbeidsavklaringspenger.»
Som en del av arbeidet
med stortingsmeldingen kartla Bufdir fosterforeldres økonomiske
rammevilkår på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet.
De konkluderte med et behov for tydeliggjøring av fosterhjemmenes
stilling overfor Nav:
«Tilbakemeldinger
gjennom kartleggingen og enkelthenvendelser som Buf-dir har mottatt,
peker på at Nav i sin behandling av fosterhjem vurderer avkorting
av sine ytelser ulikt. Det gjelder særlig de som mottar uførepensjon,
men det finnes også eksempler der fosterforeldre som blir sykmeldte
fra sin ordinære jobb mister sykepengene fra Nav fordi fosterhjemsoppdraget
fortolkes som arbeid ved siden av. Ut i fra fosterhjemsordningens
formål mener vi at den må anses og vurderes på lik linje med ordinære foreldre
eller adopsjonsforeldre.»
Disse medlemmer viser i tillegg
til at Arbeids- og sosialdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet
vurderer fosterhjemsoppdrag ulikt, ved at Arbeids- og sosialdepartementet
ser på dette som arbeid, mens barnevernsmyndighetene kun vurderer
omsorgsevne, ikke arbeidsevne.
Disse medlemmer viser til statsrådens
svarbrev av 24. mars 2017, der statsråden viser til at det i løpet
av våren 2017 blir nedsatt et offentlig utvalg som skal utarbeide
en NOU i tråd med Stortingets vedtak. Disse medlemmer viser til at
Stortinget i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 17 (2015–2016)
etter forslag fra Arbeiderpartiet vedtok at det skal foretas en
helhetlig gjennomgang av fosterhjemsomsorgen. Disse medlemmer kan ikke se
at det er nødvendig å utsette oppryddingen i regelverket for godtgjørelse
opp mot lov om folketrygd til en slik gjennomgang foreligger, da
dette allerede er utredet av Bufdir i forbindelse med Meld. St.
17 (2015–2016).
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Høgre og Framstegspartiet, viser
til statsrådens svarbrev og er samd i at særreglar for enkeltgrupper
skal brukast med varsemd. Samstundes registrerer fleirtalet at dagens regelverk
diverre skapar tvil og utryggleik kring fosterheimsordninga. Difor
meiner fleirtalet at
regjeringa snarast må finne ei overgangsløysing for dei fosterforeldra
det gjeld, så lenge departementet ikkje har kome lengre for å sikre
eit heilskapleg oppdatert regelverk.
Komiteen viser
til at det like fullt i dag finst familiar som tapar på å være fosterforeldre
fordi dei får avkorta trygdeytingar som følgje av stønad for virke sitt
som fosterforeldre, og slik vil det halde fram så lenge regelverket
ikkje vert endra. Difor ber komiteen regjeringa snarast
sikre at ingen opplever eit netto tap av trygdeytingar ved å ta
på seg ansvar som fosterforeldre.
Komiteen fremjar på denne bakgrunn
følgjande forslag:
«Stortinget
ber regjeringa snarast innføre ei overgangsordning for fosterforeldre
på trygdeytingar, som sikrar at dei ikkje tapar økonomisk på å vere
fosterforeldre. Ordninga skal gjelde fram til eit nytt regelverk
for fosterheimar er på plass.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har
gjennom kontakt med Norsk Fosterhjemsforening, en rekke medieoppslag
og direkte henvendelser erfart at fosterforeldre som blir syke,
permitterte eller arbeidsledige, trekkes i trygd om de samtidig
mottar godtgjørelse som fosterforeldre.
Dette oppleves som
dypt urettferdig og svært vanskelig for disse familiene. For noen
blir de økonomiske rammene så trange at de vurderer å måtte la barna
flytte fordi det å ha dem boende gjør at de får mindre penger. Når
barn har fått et trygt fosterhjem, må vi sørge for at de får beholde
det. Man kan ikke ha det slik at enten må foreldre selge huset eller
man må flytte et nytt sted hvis fosterforeldrene er uheldige og
blir syke eller mister jobben.
I ordinære fosterhjem
har foreldre adgang til å ta arbeid ved siden av at de er fosterhjem.
I andre «frikjøpte» fosterhjem mottar en eller begge foreldre forhøyet
arbeidsgodtgjørelse iht. en avtalt stillingsprosent hvor man da
i mange tilfeller vil være forpliktet til å være hjemmearbeidende
for å ivareta omsorgsoppgaven.
For å få arbeidsavklaringspenger
må man ha nedsatt arbeidsevne med minst 50 pst. Et fosterhjemsoppdrag
forutsetter ikke vanlig arbeidsevne, men omsorgsevne for barn. Det
kan man ha selv om man ikke kan ha jobb utenfor hjemmet. Nav-regelverket
forutsetter like fullt at fosterhjemsoppdraget teller med i vurderingen
av om arbeidsevnen er nedsatt med minst 50 pst. Dette slår urimelig
ut når fosterforeldre ikke får arbeidsavklaringspenger når de ikke
kan fortsette i jobb utenfor hjemmet fordi de har påtatt seg et
fosterhjemsoppdrag.
Disse medlemmer refererer til
Bufdirs allerede utredede forslag til løsning på disse utfordringene
i sin rapport side 17 pkt. 3.4.5, hvor det foreslås at fosterhjemsgodtgjørelsen
i ordinære hjem ikke skal påvirke vurderingen av om arbeidsevnen
er nedsatt med 50 pst. Dersom en av fosterforeldrene har opparbeidet
seg rettigheter i trygdeverket på bakgrunn av annet arbeid, bør
kompensasjon for å være fosterforeldre komme på toppen av dette.
Fosterhjemsgodtgjørelsen bør ikke komme til fratrekk i arbeidsavklaringsytelsen.
Når det gjelder dagpenger,
er problemet i dag at det foretas en gradering av dagpenger dersom
man har et fosterhjemsoppdrag. Fosterforeldre risikerer derfor å
tape dagpenger som følge av at de er fosterforeldre.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen snarest komme tilbake til Stortinget med forslag
om nødvendige endringer for å sikre at fosterforeldre ikke får kutt
i trygdeytelser på grunnlag av fosterhjemsgodtgjørelsen dersom de
blir syke, uføre, permitterte eller arbeidsledige.»
«Stortinget
ber regjeringen følge opp anbefalingene fra Bufdir i rapporten Fosterhjem
– deloppdrag C fra 2015.»
«Stortinget
ber regjeringen unnta fosterforeldre fra krav om flytting som vilkår
for å anses som reell arbeidssøker og for å motta dagpenger, idet
dette må anses som lite forenelig med forutsetningen om plassering
av barn i fosterhjemmet.»