Jeg viser til overnevnte representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Heidi Greni og Per Olaf Lundteigen.

Jeg slutter meg til det utgangspunktet og den beskrivelsen som representantene har lagt til grunn for forslagene. Det har skjedd en positiv utvikling de senere årene, men vi vet at mange barnevernsbarn fortsatt ikke får tilstrekkelig hjelp. Dette berører både den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Gjennom kartlegginger og erfaringer har vi mye kunnskap om hvor det svikter. Handling er nødvendig og ytterligere utredninger synes lite hensiktsmessig nå. Gjennom felles satsing har Barne- og likestillingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet grepet fatt i de største sviktområdene. Regjeringen vil vurdere finansieringsbehov i forbindelse med de årlige budsjettproposisjonene.

Som forslagsstillerne peker på har regjeringen igangsatt en rekke tiltak:

Det er innført et krav om at alle barnevernsinstitusjoner skal ha en helseansvarlig som ivaretar samarbeidet med den lokale primær- og spesialisthelsetjenesten. Den helseansvarliges rolle er presisert i nye retningslinjer fra 2016. De regionale helseforetakene har på sin side fått i oppdrag å etablere barnevernsansvarlig ved BUP fra høsten 2017, et tiltak som skal bygge på foreløpige erfaringer av ordninger som er under utprøving. Disse to ordningene skal sammen utgjøre et bindeledd mellom tjenestene, som bl.a. skal sikre nødvendig samarbeid.

De regionale helseforetakene har videre fått oppdrag om å sørge for strukturer og rutiner som sikrer barn i barnevernsinstitusjoner nødvendig utredning og behandling for psykiske lidelser og rusavhengighet. Dette oppdraget ble gitt i 2015 og alle helseforetakene har meldt tilbake at arbeidet er satt i gang. Videre har Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og de regionale helseforetakene fått i oppdrag å forberede etablering av en hjemmesykehusmodell, som planlegges etablert fra 2018 ved utvalgte barnevernsinstitusjoner for barn plassert etter barnevernsloven med særlig store psykiske hjelpebehov. Implementeringen av pakkeforløp på psykisk helse og rusområdet vil ytterligere understøtte utviklingen av god samhandling mellom tjenestene. Ambulante tjenester vil være sentralt for de som av forskjellige grunner ikke selv ønsker å komme til poliklinikk. De ambulante tjenestene skal også kunne veilede ansatte ved barneverninstitusjonene.

Det er igangsatt ulike pilotprosjekter med mål om at barnevernet og psykisk helsevern skal gi samtidig hjelp, blant annet tverretatlig akuttjeneste for barn og unge i Kristiansand og omegn og felles akutt- og utredningstilbud for utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag. Sistnevnte tilbud drives i samarbeid med Bufetat region Midt-Norge og Helse Nord-Trøndelag. Erfaringene fra disse prosjektene tas med i videre arbeid.

Direktoratene har i oppdrag å utarbeide nasjonale føringer for nye samarbeidsavtaler mellom kommunalt og statlig barnevern, kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste i 2017.

Regjeringen har varslet fremleggelse av en strategi for psykisk helse i løpet av våren 2017. Barn og unge vil ha en tydelig plass i denne strategien, som kan danne grunnlag for en forpliktende opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse, jamfør Stortingets vedtak 108.54 (2015-2016), 5. des. 2016. Regjeringen skal også legge fram en barnevernsreform for Stortinget om kort tid. Tidlig innsats og kompetanse blir vektlagt, sammen med behovet for godt koordinerte tjenester, hvor det er rettet særlig oppmerksomhet mot samarbeidet mellom barnevern og helse.

Representantene viser til at de juridiske problemstillingene knyttet til at det ytes helsehjelp i barnevernsinstitusjonene, må avklares. Jeg er enig i at det er behov for avklaringer for å sikre at regelverket ikke er til hinder for godt samarbeid. Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har tidligere fått i oppdrag å gjennomgå regelverket med tanke på dette.

Til de konkrete forslagene vil jeg gi følgende kommentarer:

Som nevnt innledningsvis mener vi at ytterligere utredninger ikke er veien å gå og at det nå handler om å få tiltak på plass. Tiltakene som settes i verk er samlet sett ganske omfattende. Etter samråd med Barne- og inkluderingsministeren tilrår jeg derfor at det ikke startes en utredning av en "barnevernhelsereform" nå (forslag 1).

Departementet har vurdert forslaget om "barnevernslege" i barnevernsinstitusjoner (forslag 2), men vi har så langt konkludert med at oppfølging fra de ordinære tjenestene vil kunne gi en mer stabil og bedre oppfølging over tid. Det er særlig brukere med sammensatte og langvarige problemer som har behov for en fast lege som kjenner deg og din historie. Barnevernsinstitusjonene er små og tilstedeværelsen av en barnevernslege ville måtte bli svært begrenset og vil samtidig kunne medføre at barnet mister sin fastlege. Tjenestetilbudet til barnet bør heller legges til rette slik at barnets fastlege blir involvert og ansvarliggjort overfor innbyggerne på egen liste. Å bedre oppfølgingen av brukere med kroniske sykdommer og/eller sammensatte behov er ett av de prioriterte tiltakene HOD jobber med i oppfølgingen av Meld. St 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelse¬tjeneste. I løpet av de kommende årene vil nye IKT-løsninger muliggjøre nye måter å kommunisere på. Dersom barnet ikke planlegges tilbakeført til hjemkommune, bør barnevernet vurdere om det vil være hensiktsmessig for barnet å bytte fastlege.

Jeg antar at oppdraget om nye samarbeidsavtaler mellom barnevern og helse dekker intensjonene i forslag 3. Om det eventuelt skulle vise seg å være behov for lovfesting, så ønsker jeg og barneministeren å vurdere det når vi har sett resultatet av de oppdragene som er gitt.

Departementet har i Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste, anbefalt at kommuner etablererer oppfølgingsteam for brukere med sammensatte behov. Forslaget (forslag 4) synes å være helt i tråd med dette. Kommunene står fritt mht hvordan de vil organisere sine tjenester og kan gjøre dette uten endringer i regelverket. For å bistå kommunene har HOD gitt Hdir i oppdrag å utforme en veileder om tjenestene til brukere med store og sammensatte behov, der oppfølgingsteam inngår. Lønnstilskuddet for kommunepsykologer er videreført i 2017. Som det fremgår av Primærhelsetjenestemeldingen og etterfølgende høringsnotat ønsker regjeringen å lovfeste krav om psykologkompetanse i kommunene. Det tas sikte på at dette skal innføres fra 2020.

For å møte behovet for utredning har direktoratene fått i oppdrag å utvikle modeller og systemer for utredning for blant annet å sikre at barn i barnevernet som trenger det blir utredet også når det gjelder psykisk helse. Implementeringen planlegges i 2018. Jf også øvrige tiltak omtalt ovenfor.

Barneverntjenesten kan iverksette sakkyndighetsvurdering etter barnevernloven som inkluderer barnets psykiske helse. Barnevernet har også henvisningsrett til psykisk helsevern for barn og unge. Etter samråd med Barne- og likestillingsministeren anbefaler jeg ikke å lovfeste en rett til kartlegging i henhold til forslag 5. Vi mener at eksisterende og foreslåtte tiltak dekker behovet.

For regjeringen er det viktig at samarbeidet mellom de ulike sektorene blir bedre og at brukerens stemme kommer tydelig frem. Jeg er enig i at individuell plan er et virkemiddel som kan utnyttes bedre, jf. forslag 6.