Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Freddy de Ruiter, Ruth Grung, Ingvild Kjerkol, Tove Karoline Knutsen
og Torgeir Micaelsen, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth
Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet,
Bård Hoksrud, lederen Kari Kjønaas Kjos og Morten Wold, fra Kristelig
Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe,
og fra Venstre, Ketil Kjenseth, ser alvorlig på at en så stor
andel barn og unge under offentlig omsorg i barnevernet sliter med
store helseutfordringer og ikke får den hjelpen de trenger. Forskning
viser at tre av fire barn og unge i barnevernsinstitusjon,
og halvparten av barn i fosterhjem, har psykiske lidelser. En rekke
tilsynsrapporter har dokumentert alvorlig systemsvikt. Komiteen viser
til Fylkesmannens tilsynsrapport i den såkalte glassjentasaken,
og Helsedirektoratets og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets
anbefalinger fra arbeidet med helsehjelp i barnevernet, samt Barneombudets
rapport «Grenseløs omsorg. Om bruk av tvang mot barn i barnevern
og psykisk helsevern».
Komiteen presiserer at alle
barn og unge har rett til likeverdig og nødvendig helsehjelp, og
Stortinget har et særskilt ansvar for å påse at den blir ivaretatt.
Mange barn får et godt tilbud, men komiteen konstaterer at det
i mange år har vært en utfordring å få til et godt tverrfaglig og
systematisk samarbeid mellom barnevernet og ulike deler av helsetjenesten.
De senere år er det igangsatt en rekke positive og nødvendige tiltak
for å sikre barnevernsbarn bedre helsehjelp, men fortsatt er en
del faglige råd ikke blitt fulgt opp, og effekten av tiltak er uklar
og uten særskilt finansiering.
Komiteen viser til at regjeringen
har fremmet en rekke forslag og varslet at de ytterligere vil følge opp
flere av tiltakene som er foreslått i ulike pågående prosesser.
Det er innført krav om helseansvarlig i alle barnevernsinstitusjoner
for å ivareta samarbeidet med kommunehelse- og spesialisthelsetjenesten.
Fra høsten 2017 er alle de regionale helseforetakene pålagt å etablere
barnevernsansvarlig ved BUP og sørge for struktur og rutiner for
å sikre barn i barnevernsinstitusjoner utredning og behandling for
psykiske lidelser og rusavhengighet. Det er også gitt oppdrag om
å etablere en hjemmesykehusmodell fra 2018 ved utvalgte barnevernsinstitusjoner
for barn med særlige store psykiske hjelpebehov, og det er forventet
at implementering av pakkeforløp på psykisk helse- og rusområdet
vil bidra til bedre samhandling mellom tjenestene. Ambulante tjenester
vil være et alternativ for dem som ikke ønsker å komme til poliklinikk,
og disse tjenestene skal også kunne veilede ansatte ved barnevernsinstitusjonene.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet mener at de varslede tiltakene fra regjeringen
for å styrke helsetilbudet på barnevernsfeltet er nødvendige, men
er bekymret for at langt fra alle de faglige tilrådingene fra Helsedirektoratet
blir fulgt opp. Dette medlem registrerer
også at tiltakene ikke er særskilt finansiert.
Komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener det er nødvendig
med ytterligere tiltak og presiseringer for å sikre barn i barnevernet
grunnleggende helsehjelp. Disse medlemmer viser også
til at Senterpartiet har fremmet forslag om en nærhetsreform i barnevernet,
jf. Dokument 8:38 S (2016–2017), som omhandler forslag om å innføre
et nærhetsprinsipp i barnevernet. Det foreslås å gi barn i barnevernet
en lovhjemlet rett til tilbud i nærheten av barnets hjemsted, noe
som hindrer langflytting av barn i strid med barnets beste. Disse medlemmer viser
til at det i 2015 var nærmere 500 barn i barnevernet som ble flyttet
til barnevernsinstitusjon eller statlig fosterhjem i en annen region
enn den de selv kom fra. Andelen barn som flyttes langt, er økt
fra 12 pst. i 2009 til 18 pst. i 2015. Ifølge Bufdir har høy produktivitet og
høy kapasitetsutnyttelse av statlige barnevernsinstitusjoner vært
prioritert fremfor nærhet til barnets bosted. Disse medlemmer mener at en
lovmessig rett til tilbud nær barnets hjemsted også vil gjøre det
lettere å sørge for kontinuitet i helsehjelpen, for eksempel fra
fastlege og helsestasjon. I representantforslaget foreslås også
å sette en grense for hvor mange ganger et enkelt barn kan flyttes
mellom ulike barnevernstiltak. Større kontinuitet i barnevernstilbudet
vil også være avgjørende for å sikre kontinuitet og god oppfølging
fra helsevesenets side. I NOU 2016:6, Ny barnevernslov – Sikring
av barns rett til omsorg og beskyttelse, blir det nettopp vist til
at behandlingsopplegg blir avbrutt på grunn av flyttinger som gjør
kontinuitet i behandlingen vanskelig, og at barnet ikke er motivert
eller tilgjengelig for behandling eller ikke samtykker til behandling.
I NOU-en fremheves også manglende døgnplasser i BUP som en utfordring,
og at det er behov for å utrede en «barnevernshelsereform» for å
avklare ansvarsforhold og få til en bedre samordning mellom barnevern
og psykiske helsetjenester samt rusomsorgen.
Disse medlemmer mener det må
utredes en helhetlig helsereform i barnevernet. En slik reform vil
kreve både faglige og økonomiske ressurser og må fullfinansieres.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede en fullfinansiert 'barnevernshelsereform'
i tråd med anbefalingene i NOU 2016:16 og fremme sak om det for
Stortinget på egnet måte.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, ønsker å fremheve viktigheten av arbeidet regjeringen
ved Barne- og likestillingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har
igangsatt for å ivareta barn i barnevernets rett til nødvendig og
forsvarlig helsehjelp. Barn og unge med store og sammensatte behov
er en av de mest sårbare gruppene i samfunnet vårt.
Flertallet viser til at det
er flere omfattende tiltak som allerede er planlagt og igangsatt
for å gi barn og unge i barnevernsinstitusjon/barnevernstiltak god
omsorg og nødvendig psykisk helsehjelp.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, ønsker
ikke å støtte forslag om en utredning av en fullfinansiert barnevernshelsereform
og viser i denne sammenheng til uttalelse fra helse- og omsorgsministeren
om at det nå er nødvendig med handling. Erfaringer, kartlegginger
og rapporter har gitt mye kunnskap om hvor og hvordan helsehjelpen
svikter. Nå må vi gjøre noe med det.
Komiteen viser
til at det er igangsatt ulike pilotprosjekter for å prøve ut bedre
samhandling mellom barnevernet og psykisk helsevern, blant annet tverretatlig
akuttjeneste for barn og unge i Kristiansand og felles akutt- og
utredningstilbud for utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag. Direktoratene
har fått i oppdrag å utarbeide nasjonale føringer for nye samarbeidsavtaler
mellom kommunalt og statlig barnevern, kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste
i 2017.
Komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at det
i dag er etablert samarbeidsavtaler mellom Helse- og omsorgsdepartementet
og Barne- og likestillingsdepartementet og mellom Helsedirektoratet
og Bufdir. Rapporten fra Helsedirektoratet og Bufdir anbefaler at
det i tillegg til de lovfestede samarbeidsavtalene mellom helseforetak
og kommuner må opprettes/videreføres forpliktende samarbeidsavtaler
mellom regionale helseforetak og Bufetat region, mellom lokale helseforetak
og barnevernsinstitusjonene og mellom barnevernsinstitusjonene og
oppholdskommuner for barnevernsinstitusjoner. I NOU 2016:16 anbefaler
utvalget å innføre mer forpliktende samarbeid mellom barnevern og
psykiske helsetjenester samt rusomsorgen, og å innføre lovpålagte
samarbeidsavtaler med krav til innhold, herunder prosedyrer ved
sektorovergripende plasseringer, og en tvisteløsningsordning. Utvalget
foreslår også å lovfeste krav til regionalt samarbeid og avtalenes
innhold. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme sak om å lovfeste samarbeidsavtaler mellom
barnevern, helseinstitusjoner (rus og psykiatri) og kommuner
med krav til innhold, herunder prosedyrer ved sektorovergripende
plasseringer, og en tvisteløsningsordning.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser
til at direktoratene tilhørende Barne- og likestillingsdepartementet
og Helse- og omsorgsdepartementet allerede er gitt i oppdrag å utarbeide
nasjonale føringer for nye samarbeidsavtaler mellom kommunalt og
statlig barnevern, kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste. Flertallet støtter
helse- og omsorgsministerens forslag om at en eventuell lovfesting
av nevnte samarbeidsavtaler vurderes av ham og barne- og likestillingsministeren
når resultat av oppdragene som er gitt, foreligger.
Komiteen viser
til at helse- og omsorgsministeren i sitt brev til komiteen av 7. mars
2017 skriver at departementet har vurdert forslaget om «barnevernslege»
i barnevernsinstitusjoner og mener oppfølging fra de ordinære tjenestene
vil kunne gi en mer stabil og bedre oppfølging over tid. De viser
til at barnevernsinstitusjoner er små, og at tilstedeværelse av
en barnevernslege vil bli svært begrenset og samtidig medføre at
barnet mister sin fastlege. De mener tjenestetilbudet heller bør
tilrettelegges slik at fastlegen blir involvert og ansvarliggjort.
Komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at fastlegen
er viktig i helsetjenesten, og at både Bufdir og Helsedirektoratet
anbefaler at allmennlegetjenesten for barn i barnevernsinstitusjon
styrkes. Rapporten viser at bare om lag 20 pst. av barn i barnevernsinstitusjoner
har mottatt helsehjelp hos fastlege/annen lege de siste tre månedene,
på tross av at 76 pst. av barna har minst én psykisk lidelse. Disse medlemmer merker
seg at statsråden i brev til komiteen går imot anbefalingene fra
Helsedirektoratet og Bufdir og skriver at ordinære tjenester gjennom
fastlegeordningen vil gi mer stabil og bedre oppfølging. Disse medlemmer mener
at det er en videreføring av systemet vi har i dag, noe som har
vist seg å svikte barna som er i barnevernets omsorg. Å knytte en
lege til barnevernsinstitusjonene er ikke til hinder for at fastlege
kan følge opp dersom det er rimelig avstand til denne. På denne
bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen etablere en ordning med barnevernslege for å styrke
allmennlegetjenestene i barnevernsinstitusjonene.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, er opptatt
av at alle barn skal ha enkel og rask tilgang til fastlege/allmennlege,
men ønsker ikke å støtte forslaget om opprettelse av en egen barnevernslege. Flertallet viser
til at Helse- og omsorgsdepartementet har vurdert forslaget om en
barnevernslege i barnevernsinstitusjoner og konkluderer med at oppfølging av
fra de ordinære tjenestetilbudene vil kunne gi en mer stabil og
bedre oppfølging over tid enn gjennom en barnevernslege. Barnevernsinstitusjonene
er små og fordrer at en barnevernslege fordeler sitt arbeid mellom
flere steder.
Flertallet viser også til at
det fra høsten 2017 skal iverksettes en styrking av ambulante BUP-tjenester
i barnevernsinstitusjoner, dette som ledd i å kvalitetssikre et
helhetlig omsorgstilbud og hjelp blant annet ved å sikre barn nødvendig
behandling der hvor de bor. Videre viser flertallet til at det også
er igangsatt arbeid med å utvikle modeller og systemer som sikrer
at barn i barnevernet tidlig blir utredet for psykiske helseplager.
Flertallet viser samtidig til
at Helse- og omsorgsdepartementet også jobber med å bedre oppfølgingen
av brukere med sammensatte behov, som ledd i oppfølgingen av Meld.
St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste, og at dette er
et prioritert tiltak.
Komiteen har
merket seg at helse- og omsorgsministeren viser til at etablering
av oppfølgingsteam for brukere med sammensatte behov vil ivareta
barn med utfordrende helsebehov. Han mener det ikke er behov for
å lovfeste en rett til kartlegging, fordi barnevernstjenesten i
dag kan iverksette sakkyndighetsvurdering etter barneloven som inkluderer
psykisk helse, og fordi barnevernet har henvisningsrett til psykisk
helsevern.
Komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at direktoratene
i sin rapport om helsetjenester i barnevernet foreslår å bedre tilgjengeligheten
til psykiske helsetjenester for barn og unge gjennom etablering
av kommunale oppfølgingsteam for barn og unge med sammensatte behov,
som skal ivareta oppfølging av barn i barnevernet. Direktoratene
foreslår også å benytte rekrutteringstilskuddet til psykologer i
de kommunale helse- og omsorgstjenestene for å styrke tjenestetilbudet
til barn i barnevernet. Det anbefales i tillegg å øke kompetansen
på psykisk helse og rusmiddellidelser ved å ta i bruk økonomiske
lønnsincentiver og ved å bruke de regionale kompetansesentrene for
å legge til rette for gode tjenester. Direktoratene anbefaler også
at samarbeid om tidlig avdekking og utredning av hjelpebehov vurderes
gjennom direktoratenes oppdrag med pakkeforløp.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen bedre tilgjengeligheten til psykiske helsetjenester
for barn og unge i kommunen ved blant annet å etablere kommunale oppfølgingsteam
for barn og unge med sammensatte behov, benytte rekrutteringstilskudd
til kommunepsykologer til å styrke tjenestetilbudet til barn i barnevernet
og videreføre lønnstilskudd for ansatte som tar videreutdanning
innen rus og psykiatri.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, viser til at det i Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens
primærhelsetjeneste, anbefales at kommuner etablerer oppfølgingsteam for
brukere med sammensatte behov. Kommunene står fritt til å organisere
sine tjenester, og regjeringen har med støtte fra Venstre og Kristelig
Folkeparti lagt til rette for en styrking av helsestasjons- og skolehelsetjeneste,
samt opprettelse av kommunepsykologstillinger.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet registrerer at statsråden ikke mener det
er behov for å lovfeste en rett til kartlegging av barnets behov
og psykiske helse forut for en plassering utenfor hjemmet. Dette medlem er
av en annen oppfatning, og viser til at Fagforbundet mener det
kan settes en frist for når en slik kartlegging skal være gjennomført, slik
at det ikke går på bekostning av behovet for akutte vedtak. Dette medlem viser
også til at Barneombudet i sin rapport «Grenseløs omsorg. Om bruk av
tvang mot barn i barnevern og psykisk helsevern» fremholder at barn
i barnevernsinstitusjoner utsettes for unødig tvang på grunn av
at voksne mangler kompetanse. Barneombudet peker på behov for lovendringer
og anbefaler blant annet at barnets behov og psykiske helse kartlegges
grundig før plassering i fosterhjem eller på barnevernsinstitusjon.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme sak om å lovfeste at barnets behov og psykiske
helse alltid skal kartlegges grundig ved plassering i fosterhjem
eller på barnevernsinstitusjon.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, mener at det allerede er satt i gang flere tiltak
for å sikre barnevernsbarn god kartlegging av behov og psykisk helsetilstand, samt
nødvendig helsehjelp.
Komiteens medlem
fra Venstre viser til at Venstre i flere år har ønsket å rettighetsfeste
hele barnevernloven. I den forbindelse vises det til Dokument 8:31
S (2014–2015), jf. Innst. 197 S (2014–2015), der det foreslås å
gjøre barnevernloven til en rettighetslov. Barnevernloven fastslår
bare det offentliges plikter overfor barnet og ikke barnets selvstendige
rettigheter til nødvendig bistand for å sikres en god oppvekst. Dette medlem understreker
at en rettighetsfesting av barnevernloven er nødvendig for å synliggjøre
og respektere barnet som et eget rettssubjekt. For dette medlem er det både et selvsagt
og et rimelig krav at barnets rettssikkerhet styrkes ved at det
gjøres nødvendige endringer i en alvorlig mangelfull omsorgssituasjon,
for eksempel krav på beskyttelse mot egne foreldre eller andre omsorgspersoner
som utøver vold og overgrep, noe også NOU 2016:16, Ny barnevernslov
– Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse, understreker. Dette medlem viser
videre til at det på mange områder innen sosial- og velferdssektoren
er vedtatt en rekke rettighetslover. Dette medlem mener det er
et tankekors at barn ikke har rett til hjelp fra barnevernet, mens
rett til opplæring, psykisk helsevern og nødvendig helsehjelp lenge
har vært realiteter.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til at Helsedirektoratet og Bufdir
anbefaler å styrke bruken av individuell plan der barnet har bruk for
både barneverns- og helsetjenester. Det er ofte også behov for å
samarbeide med andre tjenester, som skole, barnehage og Nav. Dette medlem viser
til at det ikke er gitt forskrift om bruk av IP i barnevernloven,
men Bufdir har på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet
utarbeidet et utkast til forskrift om IP som ble oversendt departementet
i august 2016. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber
regjeringen styrke bruken av individuell plan for barn med behov
for både barneverns- og helsetjenester.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, viser til at barnevernstjenesten etter § 3-2a i barnevernloven
har plikt til å utarbeide individuell plan for barn med behov for
langvarige og koordinerte tiltak for å skape et helhetlig tilbud.
Barnevernstjenesten skal samarbeide med de andre tjenestene barnet
mottar tiltak fra. Et barn med behov for koordinert helsehjelp vil
også etter § 7-1 i helse- og omsorgstjenesteloven og § 4-1 i psykisk
helsevernloven ha rett på individuell plan. Flertallet opplever således
at den juridiske retten til individuell plan er ivaretatt, men at
det vil være viktig at samarbeidet mellom de ulike sektorene og tjenestetilbyderne
blir bedre, og at bruken av individuell plan er et virkemiddel som
utnyttes bedre.
Komiteen merker
seg at Norsk Sykepleierforbund (NSF) støtter forslaget om en helhetlig
helsereform for barn i barnevernet og sier at den må omfatte både
fysisk og psykisk helse og alle relevante helsetjenester. Samarbeidsavtaler
må omhandle helhetlig helsehjelp, ikke kun psykisk helsehjelp, og
omfatte også barn som pårørende til psykisk syke foreldre og der
omsorgssituasjonen er bekymringsfull. NSF etterlyser en bedre oppfølging
av spesialisthelsetjenestens meldeplikt til barnevernet. Helsetilbudet
i barnevernsinstitusjoner må styrkes med relevant barnehelsefaglig
kompetanse, som også kan være helsesøster og/eller psykiatrisk sykepleier.
NSF er skeptisk til begrep som «barnevernshelse» og mener det bidrar
til å forsterke skillet mellom barn i barnevernet og andre barn.
De mener at den helsemessige vurderingen av barn i barnevernet bør
baseres på samtykke fra aktuelle helsetjenester og ikke foregå i form
av en særlig screening/kartlegging av barn i barnevernet.
Komiteen viser videre til
at Fagforbundet støtter forslaget om en styrket barnevernstjeneste
og fremhever at barnevernet i Norge er en komplisert tjeneste som
trenger et sterkt engasjement for å sikre barnets beste. De mener
en lovfesting eller tydeliggjøring av loven ikke i seg selv vil
løse utfordringene, og viser til at lovverket er godt og blant annet hjemler
tverrfaglighet og samarbeid mellom psykisk helsevern og andre deler
av forvaltningen. Fagforbundet mener den kommunale barnevernstjenesten må
styrkes slik at ansatte har tilstrekkelig kapasitet til å følge
opp barn, og anbefaler en veiledende bemanningsnorm for det kommunale
barnevernet, der hver barnevernsarbeider ikke har ansvar for mer
enn 9–15 barn. Det er også behov for å styrke kompetansen. Fagforbundet
mener et gjennomtrekk på 31,5 pst. i kommunalt barnevern er en utfordring.
Videre ble det vist til Vistas rapport «Bruken av private aktører i
barnevernet – ansvar på avveier», som konkluderte med et behov for
mer kunnskap om hvilke kvalitetskrav og grunnlag for innleggelse
som følger av barnevernloven, spesialisthelsetjenesteloven eller
annet lovverk, samt hvorvidt prisen varierer avhenger av hvilke
lovverk som ligger til grunn. Når det gjelder forslag 5, mener Fagforbundet
det er bedre med en frist for gjennomføring av helsekartlegging,
slik at det ikke går på bekostning av behovet for akutte vedtak.
Komiteen har videre merket
seg at Barneombudet mener det er behov for å utrede en helhetlig helsereform
i barnevernet, som sikrer alle barnevernsbarn bedre helsehjelp.
Det bør gjennomføres et faglig og økonomisk løft for å sikre omsorgen
og helsehjelpen til barn som har behov for oppfølging av barnevernet,
psykisk helsevern og rusomsorg. Når det gjelder felles døgninstitusjoner,
påpeker Barneombudet at det i første rekke bør etableres felles utredningsinstitusjoner
hvor de ulike tjenestene går sammen om å vurdere barnets behov og
hvordan de ulike tjenestene kan imøtekomme disse.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti mener det er behov
for en kvalitetsreform for at utsatte barn og familier skal få bedre,
raskere og mer tilpasset helsehjelp. Barnets stemme skal høres før
beslutninger tas. Barnevern er et av de mest kompliserte og utfordrende
sosiale felt i samfunnet. I tillegg til god kompetanse er det behov
for målrettede organisatoriske, administrative og faglige tiltak
for å skape en tverrfaglig samarbeidsplattform for at barn i barnevernet skal
få god og riktig helsehjelp samt nødvendig oppfølging og ettervern.
Barn eller ungdommer i barnevernet må sikres et helhetlig helsetilbud,
reell medvirkning og god rettssikkerhet. Et tettere tverretatlig
samarbeid er helt avgjørende i akutte og alvorlige situasjoner,
men det er også behov for nytekning i utformingen av lavterskeltilbud,
uten at barn under barnevernet blir unødvendig sykeliggjort. Disse medlemmer mener
at både kvaliteten og henvisingskompetansen må bli bedre. I møte
med BUP kommer det frem at helsesøstre ofte har bedre kompetanse
enn fastleger og ansatte i barnevernstjenesten. Resultatet er at
barn ikke blir henvist, blir sent henvist eller beskrivelsen er
så faglig svak at barn som trenger akutt og omfattende helsehjelp, ikke
blir raskt nok prioritert. Det er også behov for å styrke spesialisthelsetjenestens
ansvar for å melde til barnevernet.
Disse medlemmer ser behovet
for at barn i barnevernsinstitusjoner får bedre tilgang til relevant helsehjelp.
Det kan være vanskelig å få noen av disse barna til lege, og en
oppsøkende helsetjeneste med interesse og kompetanse på hva barn
i institusjoner ofte sliter med, kan være et godt tiltak.
Disse medlemmer stiller seg
positive til forslaget om å styrke kravet til samarbeidsavtaler,
men det viktigste er at avtalene må inneholde konkrete krav til
samhandling. Et godt eksempel er erfaringene fra Akuttprosjektet
i Kristiansand, som nylig er evaluert av Sintef med svært positive
resultat. Barnevernstjenesten i Kristiansand kommune, psykisk helsevern
for barn og unge ved Sørlandet sykehus og Bufetat har samarbeidet
om å utvikle en samordnet, koordinert og behovstilpasset tjeneste
til barn og unge og deres familier når det er behov for hjelp i akutte
kriser og oppfølging etterpå. Sentrale elementer i den tverretatlige
samhandlingen har vært fritak for taushetsplikten, tverretatlig
kontakt i alle akutte saker for å drøfte og avklare, hospitering,
felles fagdager og tilbud gjennom en akuttbarnevernsinstitusjon
om heldøgns «hjemme hos»-tjeneste til familier i akutt krise fremfor
at ungdom ble plassert i institusjon. Resultatene er svært positive,
og familier har opplevd mer fleksibilitet og bedre hjelp i akutte
situasjoner.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet mener det bør stilles sterkere krav til
BUP om å motivere barn til behandling når de åpenbart trenger det.
Det er ikke akseptabelt at BUP bare kan henlegge saker ved å vise
til at barnet ikke ønsker behandling, og dermed overlate ansvaret
for psykisk syke barn og unge til barnevernstjenesten. Det er behov
for å videreutvikle metodikken til BUP og klargjøre hvilket helseansvar
de har for psykisk syke barn i barnevernet. Det er også behov for
flere døgnplasser i BUP med relevant fagkompetanse. Noen barn og
unge trenger å hente seg inn, og i noen tilfeller i en lengre periode
enn det som er praksis på ungdomsklinikkene i dag. Disse medlemmer mener det
bør vurderes å gi åpning for unntak fra 18-årsregelen på DPS-ene,
så lenge de kan gi adekvat helsehjelp. Helsetilbudet må bli mindre
rigid og ta mer utgangspunkt i den enkeltes behov. Det er ikke holdbart
å plassere suicidale ungdommer på atferdsinstitusjoner uten personale
som har kompetanse til å ivareta dem, eller plassere ungdom utsatt
for overgrep i institusjoner for ungdom med store rusutfordringer. Disse medlemmer viser
til forskning som viser at barnevernsbarn ofte er sårbare i en lengre
periode, men at de med tett og lengre oppfølging oppnår samme behandlingsresultat
som andre barn. Ettervern må prioriteres. For mange ungdommer under
barnevernet blir overlatt til seg selv når de blir 18 år, uten at
de er godt nok forberedt, med det resultat at de kan utvikle helseproblemer.
Ungdommer bør derfor informeres bedre om retten til bistand og omsorg
frem til 23 år.
Disse medlemmer støtter ikke
forslaget om å lovfeste at barnets behov og psykiske helse alltid skal
kartlegges før plassering. Det er viktig ikke å sykeliggjøre barn
unødvendig, og mye kan være symptomuttrykk for belastninger i omsorgssituasjonen, samt
at et slikt krav kan forhindre nødvendig omplassering. Noen diagnoser
som medfører annerledes og utfordrende atferd, kan ha likhetstrekk
med symptomer som man ser ved omsorgssvikt, og motsatt. Det er derfor
viktig at barnevernet innehar både kompetanse på ulike diagnoser
og klarer skille mellom dette og omsorgssvikt.
Disse medlemmer viser til
at Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utvikle modeller for å
sikre at barn i barnevernet som trenger det, blir utredet, og at
barneverntjenesten kan iverksette sakkyndighetsvurdering etter barneloven
og har henvisningsrett til psykisk helsevern.
Disse medlemmer er skeptiske
til å styrke bruken av individuell plan for barn med behov for både
barneverns- og helsetjenester, fordi tiltaksplan har vist seg å
være et mer hensiktsmessig verktøy for oppfølging av barn. Det viktigste
er å styrke krav til dokumentasjon på et systematisk oppfølgingsarbeid.
Disse medlemmer ser behovet
for en kvalitetsreform for at barn under barnevernet skal sikres rett
helsehjelp, men mener at det er mest hensiktsmessig å se helsetiltakene
som en del av den helhetlige oppfølgingen av barn utsatt for omsorgssvikt,
og viser til at regjeringen har varslet en sak om barnevern før
påske i år.
Komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til regjeringens
forslag om å opprette egne omsorgs- og behandlingsinstitusjoner
for barn i barnevernet. Ifølge regjeringen skal dette være et tilbud
for de alvorligst syke barna i barnevernet. Det betyr at det fortsatt
vil være et stort behov for et bedre samarbeid mellom BUP og barnevernstjenesten
for barn med mindre alvorlig sykdom, og at døgnkapasiteten i BUP
må vurderes opp mot barnevernets behov for styrking av helsetilbudet.
Det er også viktig å minne om at direktoratene ber om en presisering
av dagens adgang til døgnopphold i psykisk helsevern med hjemmel
i barnevernloven (sektorovergripende plassering), ved at dette også
bør lovhjemles i spesialisthelsetjenesteloven. Disse medlemmer mener det
haster med å få avklart juridiske problemstillinger om ansvarsforhold
og rettslige konsekvenser når det ytes helsehjelp i barnevernsinstitusjoner.