Oppsummering av tiltak

Regjeringen foreslår til sammen 48 tiltak for fagskolesektoren. Disse er gjengitt nedenfor slik de er oppsummert i innledningen til meldingen. Tiltakene bygger opp under regjeringens hovedmålsettinger for fagskoleutdanningene og er i meldingen sortert under hver av disse målsettingene:

Studentene skal engasjere seg i faget og lykkes i utdanningen

For at studentene skal lykkes i utdanningen, må de trives, ha gode levekår og et godt og inkluderende læringsmiljø. Regjeringen vil følge opp endringene i fagskoleloven fra 1. juli 2016 ved å styrke studentvelferden ytterligere for fagskolestudentene.

Flere motiverte og kvalifiserte studenter skal rekrutteres til fagskoleutdanningene. Ved å synliggjøre opptak til fagskolene parallelt med opptak til universiteter og høyskoler, bedre opptaksbestemmelsene og styrke karriereveiledningen vil regjeringen legge til rette for at fagskolen skal bli et mer synlig og attraktivt utdanningsvalg, og for at studentene tar informerte utdanningsvalg.

Fagskolene skal først og fremst utdanne gode kandidater som kan gå rett inn i arbeidslivet, men regjeringen vil også legge bedre til rette for at de som ønsker å fortsette sin utdanning på universiteter og høyskoler, kan gjøre det.

Regjeringen vil:

• foreslå en rett til tilknytning til samskipnad for fagskoler som har mer enn 50 studenter, og som tilbyr utdanning av minst 60 fagskolepoengs omfang

• innføre rett til studie- og eventuelt skolepengestøtte for opphold i utlandet som ledd i norsk fagskoleutdanning

• be Universell om å foreta en kartlegging av hvilket behov fagskolene har for støtte til arbeidet med studenter med ulike funksjonsnedsettelser, og utrede aktuelle tiltak

• inkludere fagskolestudentene i den neste levekårsundersøkelsen blant studentene

• styrke kunnskapsgrunnlaget om gjennomføring av fagskoleutdanning gjennom en frafallsundersøkelse

• utvikle en veiledning for realkompetansevurdering ved fritak for del av fagskoleutdanning

• foreslå en aldersgrense på minimum 23 år for opptak til fagskoleutdanning på grunnlag av realkompetanse

• legge frem forslag om endring i fagskoleloven for å endre betegnelsen for normert studietid og læringsutbytte fra fagskolepoeng til studiepoeng

• foreslå å fastsette generelle bestemmelser om realkompetansevurdering i forskrift

• vurdere å fastsette en egen felles nasjonal opptaksforskrift for fagskoleutdanning

• foreslå å innføre et nasjonalt opptakssystem for fagskoleutdanninger

• foreslå at opptak til fagskoleutdanning synliggjøres på samme nettsted som det samordnede opptaket til universiteter og høyskoler

• foreslå tilleggspoeng for fagskoleutdanning ved opptak til universiteter og høyskoler

• foreslå å fjerne kravet om norsk fra bestemmelsen om at to års fagskoleutdanning gir generell studiekompetanse

• gi NOKUT i oppdrag å tilrettelegge veiledning for institusjoner og skoler som søker å finne overgangsordninger mellom fagskoleutdanning og universitets- og høyskoleutdanning i Norge

• utrede overgangsordninger innenfor maritime utdanninger og innenfor økonomi og administrasjon

• følge opp universiteter og høyskolers behandling av fritakssøknader fra fagskolekandidater og understreke at disse sakene skal behandles som enkeltvedtak

• støtte oppfølgingen av utredningen om innpassing av teknisk fagskoleutdanning i ingeniørutdanning i regi av Nasjonalt råd for teknologisk utdanning og Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning

• vurdere å gjøre tilgjengelig samarbeidsmidler for fagskoler og høyskoler/universiteter i Norge som ønsker å finne gode overgangsordninger mellom sine utdanninger

Fagmiljøene skal ha oppdatert og praksisnær fag- og yrkeskompetanse

Regjeringen mener at for at fagskoleutdanning skal bli attraktiv, og for at studentene skal engasjere seg og lykkes i studiene, må utdanningen være av god kvalitet. Et av de viktigste tiltakene for å heve utdanningskvaliteten i fagskoleutdanningene er å sikre at fagmiljøene ved utdanningene har god kompetanse. Fagmiljøene ved fagskolene skal kjennetegnes av høy fag- og yrkeskompetanse. Samtidig er det viktig med formelle kvalifikasjoner og pedagogisk kompetanse. Mange fagskoleutdanninger tilbys på nett, og det er derfor viktig å styrke kompetansen på pedagogisk bruk av digitale verktøy for læring i disse fagmiljøene. Ved å gjøre utviklingsmidler tilgjengelig og innføre en kvalitetspris for fagskoleutdanning ønsker regjeringen å fremme utvikling av gode fagmiljøer og utdanninger.

Regjeringen vil:

• sikre et godt system for informasjon om fagskoleansattes kvalifikasjoner

• kartlegge kompetansebehovet i fagskolen som grunnlag for å vurdere kompetansekravene til fagmiljø og undervisningspersonale

• sette i verk tiltak for å heve den pedagogiske kompetansen hos fagskolelærere

• foreslå å opprette en kvalitetspris for fagskoleutdanning

• foreslå å tilrettelegge for å fremme bruk av teknologi for læring i fagskoleutdanningen

• foreslå å opprette søkbare utviklingsmidler for kvalitetsheving av fagskoleutdanning

• prioritere fagskoler med fagområdegodkjenning ved tildeling av utviklingsmidler

Fagskolene skal tilby utdanning som arbeidslivet trenger og studentene ønsker

Fagskolenes nære samarbeid med arbeidslivet skal gjenspeiles i fagmiljøet og vi utviklingen av fagene, men også i hva slags utdanninger fagskolene tilbyr. Regjeringen ønsker å styrke dette samarbeidet og å sikre at fremtidens fagskoleutdanning i enda større grad blir tilpasset arbeidslivets behov. Nasjonale undersøkelser skal styrke kunnskapsgrunnlaget for god dimensjonering og gode utdanningsvalg.

Dokumentasjon av kandidatenes kompetanse, gode muligheter for å sette sammen ulike moduler og lengre fagskoleutdanninger er sentrale bidrag for å sikre arbeidslivet den fagskolekompetansen som trengs.

Regjeringen vil:

• foreslå å innføre studiebarometer for fagskoleutdanningene

• gjennomføre jevnlige kandidatundersøkelser blant alle som har fullført fagskoleutdanning

• innhente ny kunnskap om fagskoleutdanningens relevans og kvalitet gjennom en arbeidsgiverundersøkelse

• styrke kunnskap og informasjon om fagskoleutdanning i offentlige karriereveiledningstjenester

• foreslå å endre fagskoleloven § 1 slik at det kommer tydelig frem at fagskoleutdanning skal ligge på et nivå over videregående opplæring

• sikre at Nasjonal vitnemåls- og karakterportal skal omfatte fagskoleutdanningen

• gi NOKUT, i samarbeid med SIU, i oppdrag å organisere utvikling av Europass Fagbeskrivelser for fagskoleutdanningene i samsvar med ny bestemmelse om Europass

• foreslå å åpne for at det kan stilles krav om autorisasjon som del av opptaksgrunnlaget for fagskoleutdanninger der dette er relevant

• foreslå å åpne for at det kan stilles krav om annen fullført fagskoleutdanning eller relevant arbeidserfaring i tillegg til kravet om fullført videregående opplæring for opptak til fagskoleutdanning

• foreslå en unntaksbestemmelse i fagskoleloven for å åpne for fagskoleutdanning på tre år

• foreslå å endre fagskoleloven slik at den kan åpne for gradstildeling for fagskoleutdanning av ett års varighet eller mer, og vurdere fagskolekandidat som gradsbenevnelse for fagskoleutdanning

• legge til rette for at flere skal kunne ta fagskoleutdanning

Fagskolesektoren skal være godt organisert, med tydelig eierskap og god styring

Regjeringen vil gjennom en felles statlig tilskuddsordning, dialog og lovgivning legge til rette for at fylkeskommunene, og på sikt regionene, får gode vilkår for å tilby fagskoleutdanning i tråd med regionale og nasjonale kompetansebehov.

En mer hensiktsmessig tilskuddsordning med grunntilskudd og resultatbasert tilskudd med åpen budsjettramme vil danne et godt grunnlag for at fagskolene skal utvikle seg videre og utdanne flere dyktige fagfolk.

For å tydeliggjøre at fagskoleutdanning ligger på nivå over videregående opplæring, åpner regjeringen for at fagskoleutdanning kan kalles høyere yrkesutdanning.

For å styrke fagskolenes styrer og samarbeid med arbeidslivet vil regjeringen foreslå å utvide fagskolestyrene og at minst to av styremedlemmene skal være tilknyttet relevant arbeidsliv. Det vil også bidra til å styrke rettighetene til studenter og ansatte å innføre stemmerett for studenter og ansatte i fagskolenes styre.

En evaluering av de kvalitetshevende tiltakene i meldingen vil danne grunnlag for en videreutvikling av fagskolesektoren og fagskoleutdanningene også i fremtiden.

Regjeringen vil:

• foreslå en evaluering av de kvalitetshevende tiltakene i meldingen tidligst fem år etter at de er satt i gang. Evalueringen kan danne grunnlag for en videreutvikling av utdanningene og begrepsbruken i fagskolesektoren

• åpne for at fagskoleutdanning kan kalles høyere yrkesutdanning

• innføre et dialogmøte om fagskoleutdanning som en møteplass mellom Kunnskapsdepartementet og regionene

• foreslå å endre fagskoleloven med sikte på å tydeliggjøre at det er styret for fagskolen som har det øverste ansvaret for all virksomhet ved fagskolen

• foreslå at det lovfestes at minst to styremedlemmer skal være tilknyttet relevant arbeidsliv, fortrinnsvis med regional tilknytning

• foreslå at det innføres stemmerett for studenter og ansatte i fagskolens styre, og at styret skal ha minst sju medlemmer

• foreslå at det lovfestes at styret for fagskolen kan tilsette rektor

• foreta en gjennomgang av regelverket med sikte på å fjerne unødvendige administrative hindringer for at akkrediterte høyskoler og universiteter skal kunne søke om godkjenning for fagskoleutdanning

• samle bevilgningene til fagskoler i en felles tilskuddsordning til fylkeskommunene, og på sikt regionene

• foreslå at tilskuddsordningen settes sammen av et grunntilskudd og et resultatbasert tilskudd, med åpen budsjettramme for det resultatbaserte tilskuddet

Økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene

• Når det gjelder økonomiske og administrative konsekvenser av meldingen, vil Kunnskapsdepartementet få mer av en koordineringsrolle enn tidligere, siden statlige tilskudd er foreslått samlet der. Det er en administrativ forenkling både for staten og fylkeskommunene at de tre nåværende tilskuddene samles i en felles ordning med én tilskuddsforvalter. Tilskuddet til de tidligere privatskolene skal ikke lenger ha sin egen ordning, men inngå i den felles ordningen. For fylkeskommunene vil det være noe merarbeid med nyordningen. Etter omlegging fra rammetilskudd til øremerket tilskudd vil fagkolenes rapportering fortsette som før og tilskudd som før fastsettes på grunnlag av studenttall.

• Forslaget om åpen budsjettramme for den resultatbaserte delen av tilskuddet kan potensielt gi utgiftsvekst i statsbudsjettet. Men dette begrenses av at den resultatbaserte delen bare utgjør 20 pst. av de midlene som legges inn når ordningen opprettes. For øvrig vil det være prioriteringer i statsbudsjettet som avgjør hvordan utviklingen i tilskuddene til fagskolene vil bli.

• Forslaget om at fagskolene får rett til tilknytning til studentsamskipnad, gjør at samskipnadene får flere læresteder å forholde seg til og dermed flere avtaleparter. Skal medlemskapet dekkes innenfor studentsamskipnadenes nåværende økonomiske rammer, kan tilbudet til andre studenter bli redusert. Men denne effekten antas å bli liten i de fleste tilfeller.

• Forslaget om nasjonalt opptakssystem vil være administrativt besparende for fagskolene og fylkeskommunene. Men spesialiserte opptakskriterier og tidspunkter for opptak til fagskoler kan fordre særlige tilpasninger. Forenklingene og det man sparer økonomisk, vil bli ujevnt fordelt. Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT) vil få merarbeid og økt utgiftsbehov. Opptakskontoret som drives av Rogaland fylkeskommune, og som de fleste fylkeskommunale fagskolene benytter, kan avvikles.

• Forslaget om en søkbar tilskuddsordning for utviklingsmidler til fagskoler må dekkes over statsbudsjettet, og søknadene vil gi merarbeid. Tilsvarende virkning vil andre søkbare ordninger ha. I meldingen nevnes tilskudd til å fremme teknologi for fleksibel utdanning og samarbeidsmidler for fagskoler og høyskoler/universiteter som vil finne gode overganger mellom utdanningene, begge med direkte økonomiske konsekvenser for staten. Det samme gjelder forslaget om en kvalitetspris for fagskoleutdanning, herunder arbeidet med å kåre prisvinnere blant innkomne forslag. Merarbeidet kan begrenses ved samordning med NOKUTs nåværende kvalitetspris til universiteter og høyskoler.

• Forslagene om å øke informasjonsgrunnlaget om fagskoleutdanning ved å inkludere fagskoler i eksisterende studiebarometer og kandidat-, arbeidsgiver- og levekårsundersøkelser kan gi noe merarbeid. En frafallsundersøkelse spesielt for fagskolene vil på en annen måte medføre et utgiftsbehov for staten.

• Forslaget om rett for fagskolestudenter til studie- og eventuelt skolepengestøtte for opphold i utlandet gir utgifter over statsbudsjettet, jf. Prop. 1 S (2016–2017).