3.2 Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at det
viktigste tiltaket for å bekjempe vold og overgrep er å satse på
forebygging. Det må derfor investeres for fremtiden i forebyggende
tiltak slik at barn og unge slipper å vokse opp med fare for vold
og overgrep. Jo tidligere man iverksetter tiltak, jo større er muligheten
for å minimere skaden for det enkelte barn. Flertallet viser til at mange av
de forebyggende tiltakene som omtales, også vil være tiltak som
gir økt avdekking av vold mot barn. Flertallet viser til merknader
om forankring av ansvaret for det forebyggende arbeid under kapittel
2 om «Ansvar, samordning og samarbeid».
Flertallet viser til at barn
under to år er spesielt sårbare og har størst risiko for å bli utsatt
for vold og overgrep. Det er viktig at tilbudet som gis til gravide,
er helhetlig og godt. Det er etter flertallets mening helt avgjørende
at fastlege, jordmor, helsestasjon, fødeavdeling og barselavdeling
samarbeider og overfører viktig informasjon knyttet til familiens og
barnets situasjon. Det må her utredes hvordan alle som har kontakt
med den gravide og barnet den første tiden, kan utveksle informasjon
slik at barnet blir ivaretatt og får den beskyttelse det har krav
på. Spesielt er det viktig å få på plass gode rutiner der det er mistanke
om vold og overgrep.
Flertallet viser til Helsedirektoratets
retningslinjer for svangerskapsomsorgen, hvor det fremkommer:
«Mellom 8 og 14
prosent av kvinner har vært utsatt for vold fra partner, og om lag
fire prosent av alle gravide i Norge har vært utsatt for fysisk
vold i svangerskapet. Å være gravid og bli utsatt for vold kan få
alvorlige konsekvenser, både for den gravide og det ufødte barnet.
Retningslinjen anbefaler at helsepersonell åpner opp for temaet
vold i nære relasjoner så tidlig som mulig i svangerskapet som del
av etablert god klinisk praksis.»
Videre påpekes det:
«Å avdekke vold
kan være en krevende oppgave for helsepersonell. Man kan få kjennskap
til svært belastende livshistorier. Helsepersonell har likevel overveiende
positive erfaring med å etterspørre og avdekke vold. Dette forutsetter
at de har tid, kunnskap, henvisningsmuligheter og gode samarbeidsrutiner
med andre faginstanser.»
Flertallet viser til høringen
i justiskomiteen 6. desember 2016, hvor det ble påpekt at det i
en rapport utarbeidet av TNS Gallup på vegne av Norske Kvinners
Sanitetsforening (N.K.S.) fremkommer at 11 pst. av jordmødre ikke
spør de gravide om de har erfaring med vold, og under halvparten
av jordmødrene spør alle gravide om vold. 13 pst. spør
bare en fjerdedel av de gravide. Rapporten viser at mange jordmødre
vegrer seg for å spørre om vold. Flertallet viser til at om
lag fire pst. av alle gravide i Norge har vært utsatt for vold.
Det er derfor meget viktig at helsetjenesten spør gravide om vold
og har kunnskap om vold og overgrep. Dersom man på et så tidlig
stadium kan avdekke vold og overgrep, vil det forebygge mye. Flertallet er
glad for at regjeringen vil sikre gode helsekort og også elektroniske
helsekort som skal sikre at vold blir drøftet når gravide er i kontakt
med helsevesenet. Det er etter flertallets mening helt avgjørende
at det, som en del av det systematiske arbeidet i helsetjenestens
arbeid med gravide, sikres at spørsmål knyttet til avdekking av vold
og overgrep er en del av rutinene.
Flertallet viser til at det
er nødvendig å tilføre ytterligere ressurser til skolehelsetjenesten
og helsestasjonene for å sikre at tjenestene kan utøve sin helsefremmende
og forebyggende funksjon. Om man skal være i stand til å fange opp
familier i risikosonen og barn og ungdom som er utsatt for vold
og overgrep, så må disse lavterskeltilbudene styrkes med flere ansatte,
og det må sikres kompetanse om vold og overgrep i alle ledd.
Flertallet viser til at den
økonomiske satsingen på helsestasjonene og skolehelsetjenesten gjennom
statsbudsjettet de siste årene tilsvarer en offensiv styrking av
disse tjenestene.
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti peker på at det er bevilget om lag
1 mrd. kroner til skolehelsetjenesten og helsestasjonene siden 2013.
Allikevel viser dette medlem til
at bare halvparten av midlene har blitt benyttet til formålet i kommunen. Dette medlem viser
til at kun deler av bevilgningen de siste årene har blitt øremerket,
og understreker viktigheten av at bevilgningene i sin helhet bør
øremerkes frem til tjenestene er på et tilfredsstillende nivå som
gir et likeverdig og godt tilbud til barn, unge og familier. Flere
steder er det slik at helsestasjonene og skolehelsetjenesten kun
har mulighet til å gjøre et «minste minimum» av det arbeidet virksomheten
er satt til, som følge av manglende ressurser og lite personell.
Fortsatt økte og øremerkede bevilgninger må til i årene fremover
om tjenestene skal kunne utøve sin forebyggende funksjon.
Dette medlem understreker
viktigheten av at skolehelsetjenesten styrkes for å sikre et tilgjengelig tjenestetilbud
for alle elever. For å etablere tillit mellom personell i skolehelsetjenesten
og den enkelte elev er det nødvendig at personalet har tid til den
enkelte som oppsøker tjenesten, men at de også selv aktivt kan oppsøke
elevene og samarbeide godt med skolen for å kunne iverksette helsefremmende
og forebyggende tiltak samt fange opp elever som kan være utsatt
for vold eller overgrep. Dette medlem mener det må
etableres en bemanningsnorm for skolehelsetjenesten for å sikre
et godt og likeverdig tilbud, og viser til at det som følge av behandlingen
av Dokument 8:54 S (2014–2015), jf. Innst 315 S (2014–2015) ble
gjort følgende vedtak (nr. 626, 8. juni 2015):
«Stortinget ber
regjeringen utrede en bindende minimumsnorm i skolehelsetjenesten.»
Dette medlem viser til at
Helsedirektoratet har fått i oppgave å utrede mulige løsninger for,
og virkninger av, en bindende minimumsnorm i skolehelsetjenesten,
og understreker i den forbindelse viktigheten av en forpliktende
innretning som sørger for et reelt kapasitetsløft for skolehelsetjenesten
i løpet av planperioden.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til anmodningsvedtak 626
(2014–2015): «Stortinget ber regjeringen utrede en bindende minimumsnorm
i skolehelsetjenesten». Disse medlemmer viser også
til at Helsedirektoratet har fått i oppdrag å vurdere mulige løsninger for,
og virkninger av, en bindende minimumsnorm i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
Direktoratet skal levere en utredning til departementet i løpet
av 2017.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at helsestasjonen er den instansen alle barn har kontakt
med utenfor sin familie før det eventuelt starter i barnehage. Helsedirektoratet
anbefaler at alle nyfødte skal få hjemmebesøk. Praksisen knyttet
til dette er ulik og avhenger i stor grad av ressurser. Tall fra
en undersøkelse Ammehjelpen har gjort for 2015, viser at bare 11
pst. av alle barselkvinner i Norge bor i en kommune som følger rådet
i de nasjonale retningslinjene. Flertallet er av den oppfatning
at hjemmebesøk for alle nyfødte barn er et viktig tiltak for å gi
nybakte foreldre trygghet og sikkerhet, samt at det er et viktig
tiltak for jordmor og helsesøster for å vurdere barnets hjemmesituasjon.
Hjemmebesøk hos nyfødte som et veldig viktig forebyggende tiltak
ble også pekt på under justiskomiteens høring om Prop. 12 S (2016–2017). Helsestasjonen
får gjennom besøket mye mer kunnskap om det enkelte barns situasjon.
Helsestasjonen kan dermed iverksette tiltak på egen hånd eller videreformidle
bekymring eller behov for støtte til andre relevante etater, som
for eksempel barnevernet. Flertallet mener at helsestasjonene
må få et tydeligere ansvar for å forebygge og bekjempe vold og overgrep
mot barn. De har jevnlige treffpunkter med barna og de voksne og
dermed store muligheter til å avdekke flere tilfeller av vold og
overgrep enn de gjør i dag.
For å lykkes både
med at jordmor og helsesøster får til hjemmebesøk raskt etter fødsel
og i samsvar med de til enhver tid gjeldende retningslinjer og regler
på dette området, er det etter flertallets mening viktig
at det brukes elektronisk melding om fødsel fra sykehus til kommunene. Flertallet peker også
på at den offensive økonomiske satsingen på helsestasjonene må fortsette.
Flertallet påpeker at for
å kunne forebygge og avdekke vold og overgrep i nære relasjoner
må kapasiteten og kompetansen på helsestasjonene styrkes spesielt.
Utbyggingen av jordmortjenesten i kommunene må holde tritt med innbyggernes
behov for hjelp og oppfølging. Blant annet tilsier forkortet liggetid ved
norske fødeavdelinger at barselkvinner må få ytterligere oppfølging
fra jordmor og helsestasjonstjenesten i hjemkommunen eller bydelen.
Manglende faglig oppfølging den første tiden hjemme kan utfordre
pasientsikkerheten både for mor og barn. I den første barseltiden
har jordmødrene avgjørende fagkompetanse om mor og barn. Hjemmebesøk
fra jordmor i barselperioden kan bidra til å forebygge hendelser
som setter spedbarnets liv og helse i fare. Derfor er det viktig
at jordmor fra helsestasjonen har kapasitet til å oppsøke mor og
barn i deres hjemmemiljø, men også at den enkelte ansatte har nødvendig kompetanse
til å kunne gjenkjenne faresignaler og agere om det er mistanke
om at barnet er utsatt for vold eller overgrep eller er i risikosonen.
Flertallet vil understreke
viktigheten av at alle fødeavdelinger informerer foreldre om risikoen ved
å riste et spedbarn. Når det gjelder kommunene har helsestasjons-
og skolehelsetjenesten en svært viktig oppgave i å informere og
veilede nybakte foreldre. Det jobbes med revidering av forskrift
om helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det vil i dette arbeidet
bli foreslått å tydeliggjøre denne tjenestens ansvar for å forebygge
og avdekke vold og overgrep. Flertallet forventer at risting
av spebarn blir regnet som vold og følgelig blir en del av arbeidet
med ny forskrift.
Flertallet viser til at ansatte
i den offentlige tannhelsetjenesten som oftest er de helsearbeiderne som
ser barn og ungdom mest regelmessig i tidsintervallet fra de er
0–20 år. Dette alene tilsier at tannlege og annet tannhelsepersonell
har en særskilt mulighet og viktig rolle i arbeidet med å avdekke
vold og overgrep blant barn og unge. Det kommer rundt 600 bekymringsmeldinger
til barnevernet fra tannhelsetjenesten hvert år, og tannhelsetjenesten
er blant dem som oftest melder fra. I en ny undersøkelse fremkommer
det at 30 pst. av tannlegene har vært bekymret for et barn uten
å melde ifra, ifølge Den norske tannlegeforening. Tannhelsepersonell
ønsker seg mer kompetanse for å kunne vurdere tegn og atferd som
kan tyde på at barn kan være utsatt for barnemishandling og omsorgssvikt.
De er opptatt av å lære mer om å identifisere fysisk mishandling. Flertallet understreker
viktigheten av at tannhelsepersonell besitter nødvendig kompetanse
til å kunne avdekke vold og overgrep blant barn og unge, både ved
at tematikken vies tilstrekkelig oppmerksomhet i profesjonsutdanningene,
samt at det settes av ressurser til nødvendig kursing og videreutdanning
av ansatte i tannhelsetjenesten. Ny og utvidet kunnskap om vold og
overgrep må tilflyte ansatte i tannhelsetjenesten. Ansattes meldeplikt
og hvordan taushetsplikten skal forstås når barns helse og sikkerhet
kan stå på spill, må være sentrale temaer i opplæringen.
Flertallet støtter at fylkeskommunens
ansvar for å forebygge, avdekke og bekjempe vold og overgrep tydeliggjøres
i tannhelsetjenesteloven. Tannhelsetjenestens arbeid må også inkluderes
som en sentral del av kommunenes handlingsplaner for bekjempelse
av vold og overgrep.
Flertallet viser til at over
halvparten av fysiske skader påført barn og unge er i hode- og halsområdet. Flertallet understreker
viktigheten av at det utvikles retningslinjer for tannhelseundersøkelser som
en del av den medisinske undersøkelsen som gjennomføres på Statens
Barnehus og på sykehusenes barneavdelinger.
Flertallet viser til at trygge
familier gir trygge barn. Når familien ikke er et trygt og godt
sted for et barn, er det forferdelig for barnet, og det er myndighetenes
ansvar å gripe inn. Noen familier kan motta hjelp og på den måten
bli et trygt og godt sted. I andre tilfeller er omsorgsovertakelse
nødvendig for at barnet skal oppleve trygghet. Flertallet vil understreke
at det er viktig at barn og familier tilbys riktig hjelp til rett
tid. Utfordringer kan forebygges med parkurs, terapi og foreldreveiledning.
Relasjoner og omsorgsevne kan forbedres med hjelpetiltak i hjemmet
fra barnevernets side og med bidrag fra familievernet.
Flertallet mener det er nødvendig
at barnevernet har kapasitet og kompetanse til å bidra med tiltak i
hjemmet når det er hensiktsmessig, og til å gjennomføre omsorgsovertakelse
når det er nødvendig. Omsorgsovertakelse forutsetter at barnet sikres
tilstrekkelig og stabil, og bedre omsorg under barnevernet enn av
de biologiske foreldrene. Det er viktig at regjeringen i det videre
arbeidet konkretiserer hvilke konkrete endringer og bevilgningsøkninger
som er nødvendige for å sikre at barnevernet har den nødvendige
kapasiteten og kompetansen.
Flertallet vil peke på at
også familievernkontorenes allmenne arbeid, som blant annet inkluderer parkurs,
terapi og foreldreveiledning, er arbeid som bidrar til å forebygge
vold. Gjennom dette arbeidet kan risikofamilier avdekkes, og foreldrene
kan gis verktøy til å håndtere vanskelige følelser og eventuell
disposisjon for utøvelse av vold.
Flertallet vil understreke
behovet for at opptrappingen av bevilgningene til familievernkontorene
fortsetter, slik at det sikres egne ansatte som arbeider med voldsarbeid
på alle familievernkontor, og at arbeidet med familier med voldsutfordringer
ikke går på bekostning av familievernets kjerneoppgaver.
Flertallet vil videre peke
på behovet for foreldreveiledning og foreldrestøtte. Det gjelder
for alle foreldre, men er spesielt viktig for dem som er spesielt
utsatt for risikofaktorer. Flertallet mener det er viktig
at alle foreldre får tilbud om foreldreveiledning gjennom helsestasjon,
barnevern, familievern eller andre ideelle aktører.
Flertallet vil peke på at
også Alternativ til Volds (ATV) arbeid er viktig forebyggende arbeid (se
mer under omtale av hjelpe- og behandlingstilbud). Når personer
som har utsatt andre for vold, og personer som er utsatt for vold,
mottar behandling, kan det føre til at videre vold ikke forekommer,
og at den som er utsatt for vold, ikke risikerer å kopiere voldsadferden
de selv er utsatt for.
Flertallet understreker betydningen
av at hovedvekten i arbeidet må ligge på å forebygge vold og overgrep.
Flertallet ønsker å videreutvikle
og styrke familieverntjenestens kompetanse og tilbud til familier der
det forekommer vold, og vil derfor at det legges til rette for et
mer systematisk samarbeid mellom familieverntjenesten, ATV og helsetjenesten. Flertallet mener
foreldre som trenger det, må få hjelp tidlig, før det skader barnets
utvikling.
Flertallet viser til at de
aller fleste barn går i barnehage før de begynner på skolen. Barnehagen
er således en arena hvor det er store muligheter for at andre kan
se at et barn ikke har det bra. Barnehagepersonalet har nær og daglig
kontakt med barna. Alle ansatte har i henhold til barnehageloven
opplysningsplikt overfor barnevernstjenesten, i tillegg til at avvergingsplikten
i henhold til straffeloven gjelder generelt for alle.
Flertallet viser til at det
i denne sammenheng er viktig at det er nok voksne per barn til stede
i barnehagen, og det er viktig at alle som jobber i barnehage, har
god kompetanse om barn som er utsatt for vold og overgrep, slik
at barnehagen avdekker slike forhold og hjelper barn i vanskelige
situasjoner. Flertallet viser
til at barn med særskilte behov er et av satsingsområdene i kompetansestrategien
for barnehageansatte, og at det er et spesielt fokus på kunnskap
om vold og overgrep i den pågående revideringen av rammeplanen for
barnehagens innhold og oppgaver. Flertallet vil understreke
betydningen av dette arbeidet. Barnehagen kan være et viktig sted
for avdekking av vold og overgrep i nære relasjoner, og den kan
være et viktig sted for forebygging av vold og overgrep.
Flertallet mener barnehage
og skole er viktige forebyggende arenaer. Gjennom den daglige kontakten
med barna kan barnehagepersonalet observere og vurdere barnas omsorgs-
og livssituasjon og ved behov ta nødvendige grep. Flertallet viser til at en rekke
frivillige aktører driver informasjonsarbeid i skoler og barnehager
om vold og overgrep, men det er store variasjoner mellom barnehager,
skoler og kommuner når det gjelder informasjon om vold og overgrep. Flertallet viser
til at det i opptrappingsplanen står at Barne- ungdoms- og familiedirektoratet,
sammen med Utdanningsdirektoratet, skal samle sammen og utvikle
informasjonsmateriell til arbeid mot vold og seksuelle overgrep
og gjøre det tilgjengelig digitalt for barnehager. Flertallet forutsetter at
rammeplanen for barnehagen er tydeligere på personalets ansvar for
å varsle om vold og sikre at ansatte i barnehage vet hvilke rutiner
som skal iverksettes ved mistanke om vold og overgrep.
Flertallet viser i denne sammenheng
til anmodningsvedtak nr. 799 fra Stortinget om alderstilpasset opplæring
om kropp, identitet og følelser.
Flertallet vil påpeke at vold
og overgrep ikke skal forekomme i hjemmet, og det skal heller ikke forekomme
i barnehagen. Flertallet vil
understreke betydningen av at ansatte i barnehagene er skikket.
Det er viktig at kravet om vurdering av skikkethet hos barnehagelærerstudenter
følges godt opp. Flertallet viser
også til at forskrift om politiattest i barnehager er strammet inn
i 2015.
Flertallet viser til at frivillig
sektor har en viktig rolle i å forebygge og avdekke vold og seksuelle overgrep.
Frivillige organisasjoner bidrar til økt kunnskap og bevissthet
om vold og overgrep, både hos barn og unge og hos voksne. Mange
barn og unge tilbringer store deler av sin fritid i aktiviteter
i regi av frivilligheten, enten det er idrett, speider, menighetsarbeid,
kor, barne- og ungdomsklubber eller andre aktiviteter. Dette er
arenaer der det er store muligheter for at andre kan se at barn
og unge ikke har det bra.
Flertallet vil understreke
betydningen av at frivilligheten er «fri», og at myndighetene ikke
styrer eller kontrollerer den sivile sektoren. En måte myndighetene
kan legge til rette for styrking av det forebyggende arbeidet også
i frivillig sektor på, er ved å gjøre tilgjengelig økonomisk støtte
til arbeid for økt kompetanse om vold og overgrep blant frivillige
og ansatte i organisasjonene.
Flertallet mener det også
er viktig at organisasjoner og organiserte fritidsaktiviteter er
arenaer der vold og overgrep ikke forekommer, og at også dette er
trygge rom for barn og unge.
Flertallet er glad for at
regjeringen vil bidra til å øke kunnskapen om vold og overgrep i
kommunale fritidsklubber og i barne- og ungdomsorganisasjoner.
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti vil understreke behovet for konkret
styrking av tilskuddsordninger og informasjon om disse til sivil
sektor.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at det har stor forebyggende effekt at barn og unge lærer
om kropp og grenser og om hva andre har lov til å gjøre mot kroppen
deres. En opplæring om dette i barnehage og skole vil gi barna økt
kunnskap og også bidra til å sette voksne som jobber med barn, bedre
i stand til å ta imot signaler fra barn som er utsatt, gjennom kompetansehevingen
opplæringen vil gi. Flertallet kjenner
til at det finnes flere gode undervisningsopplegg som barnehagene
og skolene kan bruke, som Sortland-prosjektet «Æ e mæ».
Flertallet viser videre til
at regjeringen i proposisjonen redegjør for viktige tiltak mot mobbing
i skolen. Flertallet vil
samtidig løfte frem behovet for mer seksualundervisning. På høringen 6. desember
2016 pekte Sex og samfunn på at tilbudet knyttet til seksualundervisning
har svært ulik kvalitet. Det stilles ingen krav til kompetanse for
den som underviser, noe som kan gi utslag i ulikt tilbud. Det er
helt avgjørende at barn og unge får god undervisning om seksualitet,
egne og andres grenser, hva som er straffbart når det gjelder vold
og overgrep, og ikke minst hvilke rettigheter barn har.
Flertallet mener det bør vurderes
å sette krav om kompetanse for dem som har seksualundervisning.
Det bør da etter flertallets mening
vurderes om helsesøstre skal ha ansvar for seksualundervisningen.
Flertallet peker på at det
er rammeplan for barnehagen og læreplanverket for Kunnskapsløftet som
styrer hva som skal være innholdet i hhv. barnehagen og i grunnopplæringen. Flertallet er
kjent med at den nye rammeplanen for barnehagen vil inneholde en
sterkere presisering enn tidligere av at barnehagen skal ha et bevisst
forhold til at barn kan være utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle
overgrep, at barnehagen skal bidra til at barna blir trygge på egen
kropp og setter grenser for egen kropp, og at de skal respektere
andres grenser. I læreplanverket for grunnopplæringen (Kunnskapsløftet)
er kropp, seksualitet og grensesetting temaer i flere læreplaner for
fag på ulike trinn i opplæringen.
Flertallet merker seg at læreplanverket
for Kunnskapsløftet nå skal fornyes i tråd med prinsippene som beskrives
i Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse – En fornyelse
av Kunnskapsløftet, jf. Innst. 19 S (2016–2017). Flertallet mener det er positivt
at folkehelse og livsmestring skal løftes frem som et av tre prioriterte
tverrfaglige temaer i fornyelsen av læreplanverket, og at temaene skal
være en del av ulike læreplaner for fag gjennom hele opplæringsløpet.
I temaet folkehelse og livsmestring skal elevene øve på å sette
ord på og håndtere egne følelser, relasjoner og handlingsmønstre, og
de skal lære å sette grenser og respektere andres. Temaet skal sikre
at elevene utvikler kompetanse som fremmer helse og gjør dem i stand
til å håndtere ulike utfordringer i livet. Flertallet viser til at mange
barn ikke vet hva som er ulovlig når det gjelder vold og seksuelle
overgrep. Ved at barnehagene og skolene sikrer opplæring om vold
og overgrep vil flere barn forstå at de utsettes for noe ulovlig,
og da kunne melde fra om overgrepene. Flertallet forutsetter at
dette ivaretas og prioriteres i arbeidet med fagfornyelsen.
Flertallet merker seg at nettvett
og digital sikkerhet i dag er en del av de digitale ferdighetene
som er integrert i faglige kompetansemål. I den senere tid har det
vært flere større saker der flere titalls barn har blitt utnyttet
seksuelt gjennom bruk av internett. Det er foreldre som har hovedansvar
for å lære opp barna sine, men det er viktig at skolen også gir
god opplæring i nettvett og digital sikkerhet og får frem hvor alvorlige
konsekvensene kan bli ved å sende bilder av seg selv eller andre
over internett. Flertallet forutsetter
at dette blir videreført i fagfornyelsesprosessen.
Flertallet viser til at familier
der det finnes rusproblemer og psykiske problemer, er særlig utsatt for
konflikt, overgrep og vold. Mennesker med rusproblemer og de som
lever med mennesker med rusproblemer, er spesielt risikoutsatte
og kan i særlig grad ha behov for beskyttelse mot vold og overgrep.
Flertallet viser til at sammenhengen
mellom rusmiddelbruk, psykisk helse og vold er godt dokumentert.
Samtidige rusmiddelproblemer og psykiske lidelser kan både være
et resultat av, og øke risikoen for, utsatthet for og utøvelse av
vold. Ifølge proposisjonen viser flere studier at alkoholpåvirkning
er en risikofaktor for utøvelse av vold i nære relasjoner. Risikoen
øker også med andre former for ruspåvirkning, for eksempel kokain.
Fysisk vold mellom partnere skjer oftere, og er ofte grovere, når
partneren er ruset. Visse former for rus påvirker individer kognitivt
gjennom å svekke impulskontroll og dømmekraft, noe som kan lede
til økt aggresjon. Voldshandlinger vil imidlertid være et resultat
av et samspill mellom flere faktorer, og sjelden rus alene.
Flertallet viser til at i
halvparten av partnerdrapene i Norge i perioden 1990–2012 var gjerningspersonene
ruspåvirket i gjerningsøyeblikket. Barn som lever med foreldre som
har rusproblemer eller psykiske lidelser, har forhøyet risiko for
å bli utsatt for vold. En høy andel barn lever med foreldre som har
psykiske lidelser og/eller misbruker rusmidler. En rapport fra Folkehelseinstituttet
anslår at nærmere 410 000 barn i Norge har én eller to foreldre
med psykiske lidelser, og at 90 000 barn har minst én forelder som
misbruker alkohol. Mange av foreldrene hadde relativt milde lidelser,
og ikke alle disse fører til nedsatt omsorgsevne. Imidlertid hadde
ca. 135 000 av barna i utvalget foreldre med alvorlig problematikk. Flertallet vil
understreke at dette er barn som ikke må glemmes. Beskyttelsen av
disse barna og behandlingen av mennesker som lever med rusmisbruk,
må styrkes.
Flertallet viser til at den
godt dokumenterte sammenhengen mellom rusmiddelbruk, psykisk helse
og vold understreker behovet for å se utfordringene knyttet til
vold i sammenheng med det psykiske helse- og rusarbeidet.
Flertallet viser til sammenhengen
mellom doping og vold. Flertallet viser
til at bruken av anabole androgene steroider (AAS) er doblet i løpet
av seks år, ifølge en nylig gjennomført undersøkelse fra Actis. Flertallet viser
til at effekter av dopingbruk kan være mangel på empati, dårlig
impulskontroll og irritabilitet, og at brukerne ofte blir aggressive,
både hjemme og ute, særlig i forbindelse med alkoholbruk. Flertallet vil
peke på behovet for informasjon og kunnskap om konsekvenser av dopingbruk, og
om behandlingsmuligheter for dem som er avhengige. Dette er informasjon
helsestasjonene, skolehelsetjenesten og skolen kan bidra til å spre.
Flertallet viser videre til
at arbeidet med å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner og seksuelle
overgrep var et helt avgjørende hensyn bak Nærpolitireformen, jf.
Innst. 306 S (2014–2015). Flertallet viser til at politiet
har en nøkkelrolle i å forebygge vold og overgrep. I innstillingen
knyttet til nærpolitireformen ble det påpekt følgende om politiets
forebyggende arbeid:
«Forebygging:
-
Politiet skal drive
et aktivt forebyggende arbeid i egen regi og i samarbeid med andre.
-
Hver kommune har
minst én fast kontaktperson ved lensmannskontoret eller politistasjonen
(politikontakt). Politikontakten bistår i politirådsarbeidet i «sin»
eller «sine» kommuner, og fungerer som et kontaktpunkt for det forebyggende
arbeidet i distriktet.
-
Politiet skal jevnlig
drøfte innretningen av det forebyggende arbeidet og vakt- og patruljetjenesten
i området, med berørte kommuner.»
Det er etter flertallets mening
helt avgjørende at det forebyggende arbeidet blir prioritert. Politikontaktene,
som skal fungere som et kontaktpunkt for det forebyggende arbeidet
i distriktene, vil da være helt avgjørende. Politikontaktene skal
ha én eller flere dager i uken da de er til stede i kommunene der
det ikke er tjenestested. Flertallet mener det er svært viktig
at politikontakten fungerer som et bindeledd mellom politiet, innbyggerne
og de ulike aktørene i den enkelte kommune, som for eksempel barnehagene
og skolene, også i kommuner der politiet ikke har lensmannskontor
eller politistasjon. Politikontakten skal bidra til å sikre forebygging
og bekjempelse av vold og overgrep. Flertallet bemerker at politikontaktene
skal være uniformert og til stede i kommunen minst én dag i uken.
Han eller hun skal ha faste møtepunkter og ha ansvaret for å følge
opp forpliktende avtaler mellom politiet og kommunen. Det er etter flertallets mening
helt avgjørende at forebygging av vold og overgrep er en helt sentral
del av politikontaktens arbeid knyttet til politiråd. Flertallet viser
til at SLT-koordinatorene er viktige i det lokale forebyggende arbeidet. Flertallet viser
videre til at forebygging av vold og overgrep må være gjennomgående
i hele politiorganisasjonen, og at kompetansen knyttet til vold
og overgrep må styrkes. Det er helt avgjørende at politidistriktene
har god lokalkunnskap for å bekjempe vold og overgrep.
Flertallet viser til at internettrelaterte
overgrep er en stor utfordring. Svært mange barn blir utnyttet på
internett. Det er derfor svært viktig å forebygge slike overgrep.
Blant annet er det helt avgjørende å sikre barn, unge, foreldre
og lærere kunnskap i nettvett og sikkerhet på nett. Politiet må
sikres nødvendig kompetanse og utstyr til å avverge og forebygge
denne grove kriminaliteten. Flertallet mener at det må
utarbeides en konkret strategi knyttet til hvordan ikke minst skole
og politi bedre kan forebygge, avverge og bekjempe vold og overgrep
mot barn på internett.
Flertallet viser til det viktige
arbeidet KRIPOS, men også ulike politidistrikt, gjør for å avdekke
pedofile som laster ned overgrepsmateriale fra internett. Dette,
sammen med bekjempelse av at barn og unge utnyttes ved at de sender
bilder av seg selv over internett til mennesker som senere presser
dem til å sende grovere bilder eller utøve seksuelle handlinger
på seg selv, må inkluderes i strategien.
Flertallet viser til at det
er svært viktig å nå ut med forebyggende arbeid til grupper der
det er kunnskap om at det er en særskilt risiko for å bli utsatt
for vold eller overgrep. Flertallet viser til at Aftenposten
gikk gjennom familievolddommer ved Oslo tingrett de siste tre årene
og fant ut at blant de 89 som er dømt for vold mot barn, er det
bare syv norske voldsutøvere. Nesten ni av ti gjerningsmenn/-kvinner
har minoritetsbakgrunn fra Asia eller Afrika. Flertallet mener dette er
alvorlig, og ber derfor regjeringen sikre god informasjon og kunnskap
om norsk lov til alle.
Flertallet ber også regjeringen
utarbeide egne statistikker over hvem som utøver vold og overgrep, slik
at man på bakgrunn av fakta og kunnskap kan forebygge enda bedre
enn i dag.
Flertallet viser til opptrappingsplanens
tiltak om å utarbeide indikatorer for vold og overgrep slik at kommunene
kan følge med på utviklingen og iverksette forebyggende tiltak. Flertallet vil
fremheve viktigheten av å ha et bredt faktabasert grunnlag for å
imøtekomme vold- og overgrepsproblematikken i den enkelte kommune.
Det er et stort behov for forebyggende innsats rettet mot befolkningen
generelt, og tiltak rettet mot individer eller grupper som lever
under en kjent økt risiko for å bli utsatt for vold. Flertallet mener
at indikatorer for vold og overgrep vil danne et bedre grunnlag
for å iverksette forebyggende tiltak i kommunene og i fylkene og
stiller seg positive til dette tiltaket.
Flertallet fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjennom den kommende fagfornyelsen sikre at temaer
knyttet til kropp og grenser skal være en del av opplæringen i barnehageløpet,
barneskolen, ungdomsskolen og videregående opplæring for å forebygge
seksuelle overgrep.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre rutiner slik at alle gravide blir spurt om
de blir utsatt for vold, og at vold er tema på kontaktpunktene mellom
nybakte foreldre og helsevesenet.»
«Stortinget
ber regjeringen iverksette tiltak som bidrar til at plikten til
å tilby hjemmebesøk etter fødsel følges opp.»
«Stortinget
ber regjeringen fortsette opptrappingen av familievernkontorene
slik at det sikres egne ansatte som arbeider med voldsarbeid på
alle familievernkontor, og at arbeidet med familier med voldsutfordringer
ikke går på bekostning av familievernets kjerneoppgaver.»
«Stortinget
ber regjeringen styrke familievernkontorenes allmenne arbeid med
forebygging av vold for å avdekke risikofamilier og gi foreldrene verktøy
til å håndtere vanskelige følelser og eventuelt disposisjon for
utøvelse av vold.»
«Stortinget
ber regjeringen legge til rette for at foreldre får tilbud om foreldreveiledning
gjennom helsestasjon, barnevern, familievern eller andre ideelle
aktører.»
«Stortinget
ber regjeringen utvikle en egen strategi for å forebygge og bekjempe
internettrelaterte overgrep, som sikrer økt kompetanse og bedre
verktøy i politiet.»
«Stortinget
ber regjeringen vurdere behovet for å kreve politiattest for yrkesgrupper
som er i kontakt med barn, men som ikke faller inn under særlovgivningen.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede en sertifiseringsordning som alle offentlig
ansatte som er i kontakt med barn, må gjennomføre. Ordningen skal
sikre at alle har kompetanse om vold og overgrep, den bør være enkel
og praktisk å gjennomføre, og det bør stilles krav om fornyelse
f.eks. hvert andre år.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre god informasjon og kunnskap om vold og overgrep
til flyktninger og innvandrere og andre grupper som er overrepresentert
i statistikk over vold og overgrep.»
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen innføre en bemanningsnorm for skolehelsetjenesten.
Det skal øremerkes midler i planperioden til bemanningsnormen er innfridd.»