Jeg viser til brev 17. januar fra Stortingets helse- og omsorgskomité, vedlagt forslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Janne Sjelmo Nordås og Per Olaf Lundteigen om å styrke det akuttmedisinske tilbudet utenfor sykehus, inkludert legevakt og ambulanse.

Det blir fremmet 14 konkrete forslag:

• 1. Stortinget ber regjeringen på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17) fremlegge en handlingsplan for å øke kapasitet, kompetanse og kvalitet i legevakttjenesten.

• 2. Stortinget ber regjeringen på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17) fremlegge en handlingsplan for tilgjengelighet, kvalitet og kompetanse i fastlegetjenesten.

• 3. Stortinget ber regjeringen på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17) fremlegge en handlingsplan for utvikling av en desentralisert og faglig sterk ambulansetjeneste i Norge, med forskriftsmessige responstider.

• 4. Stortinget ber regjeringen på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17) sørge for at krav til felles akuttmedisinske planer mellom kommuner og helseforetak forskriftsfestes i en framtidig revidert akuttmedisinforskrift.

• 5. Stortinget ber regjeringen på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17) utarbeide en nasjonal førstehjelpsstrategi med mottoet «Et program for livslang læring», og at denne fremmes for Stortinget på egnet vis.

• 6. Stortinget ber regjeringen på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17) innføre et nasjonalt krav i forskrift om at 90/95 prosent av befolkningen skal ha en maksimal reisetid til nærmeste legevaktstasjon på 40/60 minutter.

• 7. Stortinget ber regjeringen på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17) utrede en ordning med fastlønn og utvidet bruk av faste stillinger i legevakt, og at legevakt blir en del av regulert arbeidstid.

• 8. Stortinget ber regjeringen på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17) innføre krav om at alle legevaktdistrikter må ha tilgjengelig utrykningskjøretøy med støttepersonell, og at ingen skal arbeide alene på vakt.

• 9. Stortinget ber regjeringen på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17) sette som nasjonal norm at legevakten utfører 20–40 sykebesøk per 1 000 innbyggere per år.

• 10. Stortinget ber regjeringen utrede ulike statlige støtteordninger som stimulerer til etablering av god legevaktpraksis i distriktskommuner med store avstandsutfordringer, slik at pasienttilbud og beredskap ivaretas i hele landet.

• 11. Stortinget ber regjeringen på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17) sette ned et bredt sammensatt utvalg for å utrede Akutthjelperordningens funksjon videre.

• 12. Stortinget ber regjeringen på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17) utarbeide en frivillighetsstrategi med tanke på helseberedskap og fremlegge den for Stortinget på egnet vis.

• 13. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige tiltak for å bedre medisinsk nødmeldetjeneste, styrke den akuttmedisinske forskningen og sikre datagrunnlaget og moderne elektroniske løsninger i de prehospitale tjenestene.

• 14. Stortinget ber regjeringen på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17) innlemme de prehospitale tjenestene i meldeordningen for uheldige hendelser.

Regjeringens mål er å sikre et sammenhengende system for akutte tjenester i og utenfor sykehus - som gir tilstrekkelig trygghet og kvalitet i hele landet. Befolkningen skal føle seg trygg på å få kompetent og rask hjelp i akutte situasjoner.

Ett av målene i regjeringsplattformen har vært å styrke kvaliteten i og innføre strengere krav til legevakttjenesten gjennom akuttmedisinforskriften, dvs. ny forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. Forskriften ble fastsatt 20. april 2015 og stiller viktige krav til tjenestene, blant annet til kompetanse, svartider og samarbeid mellom virksomheter som yter akuttmedisinske tjenester. Høringen på forskriften viste at store deler av kommunesektoren var bekymret for om legevakttjenesten vil klare å innfri kompetansekravene, og hvordan de vil påvirke rekrutteringen til allmennlegetjenesten. Av den grunn er det fastsatt en overgangsordning for krav til grunnkompetanse på tre år, frem til 1. mai 2018. Helsedirektoratet er i gitt i oppdrag å evaluere implementeringen av forskriften, i dialog med KS.

Akuttutvalgets forslag om legevakt bygger på akuttmedisinforskriften, og er i likhet med akuttmedisinforskriften, blitt godt mottatt. Fagmiljøene og øvrige høringsinstanser mener utredningen gir en god beskrivelse av status og utfordringer og danner et godt fundament for fremtidige tiltak. Samtidig er høringsinstansene delt i mange spørsmål, og mange påpeker utredningsbehov og potensielle kostnader for kommunene.

Flere av representantforslagene er en oppfølging av forslag i NOU 2015:17 Først og fremst. Det gjelder for eksempel forslag 6 om å "innføre et nasjonalt krav i forskrift om at 90/95 prosent av befolkningen skal ha en maksimal reisetid til nærmeste legevaktstasjon på 40/60 minutter." Jeg har merket meg at representanten Toppe ved tidligere anledninger har tatt opp om krav om kompetanse og bakvakt i akuttmedisinforskriften bidrar til sentralisering av legevakttjenesten, og har vært opptatt av at reiseavstanden til legevakt ikke må bli for lang. Dette er et spørsmål mange av høringsinstansene har uttalt seg om, særlig distriktskommuner og interkommunale legevaktsamarbeid. Flere mindre kommuner mener at et krav til reisetid vil forsterke utfordringene knyttet til rekruttering av leger. Flere interkommunale legevaktsamarbeid som i dag fungerer godt, vil ikke tilfredsstille det foreslåtte kravet til reisetid uten at det opprettes flere vaktbaser. Det vil øke vaktbelastningen for de allmennlegene som tilfredsstiller kompetansekravene og allerede belastes med mange bakvakter. Statens helsetilsyn mener forslaget vil være unødig ressurskrevende, kreve etablering av mange nye legevaktstasjoner i landets utkantstrøk og at geografiske og klimatiske forhold i Norge vil gjøre kravet vanskelig å etterleve. Blant instanser som støtter forslaget, peker noen på at det vil kreve flere fastleger til å ta vaktene, og øke kommunenes utgifter. Jeg mener vi bør være varsomme med å stille ytterligere krav til kommunene uten at konsekvensene er grundig utredet i forkant.

Akuttmedisinforskriften slår fast at kommunene og helseforetakene skal sikre en hensiktsmessig og koordinert innsats i de ulike tjenestene i den akuttmedisinske kjeden. Akuttutvalget foreslo å revitalisere og forskriftsfeste felles akuttmedisinske planer (jf. forslag 4 i representantforslaget). I høringen ble det gitt bred støtte til å revitalisere planene. Nasjonal helse- og sykehusplan påpeker at det er behov for å utvikle og konkretisere samarbeidsavtalene slik at de kan fungere som et felles planleggingsverktøy. Jeg har i foretaksmøte med de regionale helseforetakene fulgt opp og sagt at samhandlingsavtalene skal revitaliseres og videreutvikles. Få høringsinstanser har uttalt seg om å forskriftsfeste felles avtaler. Jeg mener det er klokt å avvente en eventuell forskriftsfesting.

Akuttutvalget har gjort et grundig og viktig arbeid, og jeg har stor sympati for mange av forslagene. Samtidig ser jeg at å gjennomføre tiltakene om legevakt vil ha store kostnader. Som mange høringsinstanser påpeker, krever flere av forslagene mer utredning. Flere tiltak forutsetter blant annet flere fastleger. Mange av forslagene synes heller ikke å være så godt egnet som absolutte krav som skal gjelde for hele landet. Jeg mener at det på flere områder vil være mer hensiktsmessig med standarder eller kvalitetsmål enn med forskriftsfestede krav. Kvalitetsmål vil for eksempel kunne åpne for variasjon i krav etter tid på døgnet. Kvalitetsmål kan ivaretas gjennom normerende faglige råd eller gjennom faglig veiledning. Jeg har derfor gitt Helsedirektoratet to oppdrag. Med utgangspunkt i situasjonsbeskrivelsen i NOU 2015:17 Først og fremst, skal Helsedirektoratet utrede kvalitetsmål for legevakttjenesten som kan inngå i et helhetlig kvalitetsindikatorsett for de prehospitale tjenestene på helsenorge.no. Jeg har også bedt Helsedirektoratet om å gjennomgå behovet for normerende dokumenter på det akuttmedisinske området og vurdere hva som eventuelt bør utarbeides av direktoratet, og hva som bør være oppgaver for fagmiljøene. Helsedirektoratet skal særlig vurdere å utarbeide en veileder for legevakttjenesten. Disse oppdragene vil, slik jeg ser det, kreve en vurdering av flere av forslagene i NOU 2015:17 Først og fremst. Helsedirektoratet har selv uttalt at for eksempel maksimal reisetid, minimumsbemanning og norm for sykebesøk (forslag 6, 8 og 9) bør utredes nærmere i forbindelse med utarbeiding av nasjonale krav til tjenesten (en eventuell veileder).

Legevakttjenesten er en sårbar tjeneste med mange bærekraftutfordringer. Av Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste fremgår det at mange utfordringer i tjenesten er knyttet til rekruttering, kompetanse, utstyr, organisering og tilgjengelighet. De ressursene som må settes inn for å møte utfordringene er store sammenlignet med aktiviteten i tjenesten, spesielt om natten. Utviklingen har i mange år gått mot større legevaktdistrikter for å redusere vaktbelastningen på legene og skape større og mer kompetente enheter. Samtidig flyttes tjenesten lengre fra folk. Selv ved mange av de interkommunale legevaktordningene er det få leger på vakt. Primærhelsetjenestemeldingen peker på at gode løsninger forutsetter at det tas hensyn til lokale rammevilkår. Den enkelte kommune må se og planlegge sine deltjenester samlet, og eventuelt trekke inn andre nødetater (som for eksempel brannvesenet) og frivillige organisasjoner for å få på plass et tilfredsstillende tilbud. I meldingen omtales begrepet helsevakt som et mer dekkende begrep enn legevakt for å favne det nødvendige samvirke mellom ulike typer aktører og personellgrupper. Også NOU 2015:17 Først og fremst understreker at det er behov for å utnytte kommunenes ressurser på en bedre og mer fleksibel måte. Akuttutvalget har foreslått å etablere tverrfaglige øyeblikkelig hjelpteam i kommunene og omtaler også bruk av akutthjelpere (first responders) og samarbeid med frivillige.

Jeg mener det er tid for å tenke mer innovativt rundt legevakttjenesten og kommunal øyeblikkelig hjelpberedskap mer bredt. Jeg har derfor i 2017 gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utrede et pilotprosjekt med et helsevaktsystem, dvs. et tjenestetilbud med bred lokal/ kommunal forankring og god utnyttelse av de samlede ressursene, både offentlige og frivillige. En slik pilot vil kunne innebære at flere av forslagene i NOU 2015:17 Først og fremst følges opp og prøves ut.

Når det gjelder statlige støtteordninger, vil jeg vise til den tidligere tilskuddordningen over kapittel 762 post 63 rettet mot rekruttering av fastleger og kvalitetshevende tiltak i legevakt. Jeg har nå besluttet at i 2017 skal 9,8 mill. kroner på samme post benyttes til ett nytt tilskudd til å rekruttere fastleger, kvalitetsheving i legevakt, kompetanse- og kvalitetshevende tiltak i allmennlegetjenesten og til tilrettelegging av lokaler for flerfaglige team i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Samtidig som vi arbeider for å bedre den akuttmedisinske kjeden, er det viktig med tiltak for å unngå at folk får behov for legevakt på kveld og natt. Det inngår mange slike tiltak i Meld. St. 26 Fremtidens primærhelsetjeneste og i Omsorg 2020. Jeg vil blant annet nevne mitt arbeid med å etablere primærhelseteam, som jeg tar sikte på å pilotere fra 2018.

Det fremgår i NOU 2015:17 Først og fremst at vi har en god ambulansetjeneste i Norge. Ambulansetjenesten er viktig for befolkningens trygghet. Ett av hovedmålene i Nasjonal helse- og sykehusplan er å styrke de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus. I planen fremgår det at sykehusstruktur og ambulansetjenester må ses i sammenheng. Dersom det skal gjøres endringer i akuttberedskapen ved et sykehus, må det samtidig gjøres en gjennomgang og styrking av ambulansetjenesten slik at den har nødvendig kapasitet og kompetanse til å kunne håndtere at flere pasienter må stabiliseres lokalt og transporteres videre til annet sykehus. Dette er føringer som må tas inn i helseforetakenes utviklingsplaner. Jeg har også gitt de regionale helseforetakene i oppdrag å gjennomgå kapasitet og basestruktur i luftambulansen i lys av føringene i Nasjonal helse- og sykehusplan. Responstid er blitt en nasjonal kvalitetsindikator, i tråd med Akuttutvalgets anbefalinger. Når det gjelder ambulansefaget, er en ny opplæringsmodell (to år i skole og tre år i bedrift) til vurdering i Kunnskapsdepartementet. I tillegg har jeg gitt Helsedirektoratet i oppdrag å følge opp etableringen av en nasjonal bachelorutdanning i ambulansefag som skal styrke kompetansen i ambulansetjenesten og muliggjøre en akademisk utvikling av ambulansefaget. Jeg mener forslagene i NOU 2015:17 Først og fremst må ses i sammenheng med Nasjonal helse- og sykehusplan, arbeidet med utviklingsplaner i de regionale helseforetakene og akuttmedisinforskriften som stiller strengere krav til bemanning i ambulansetjenesten. Jeg mener derfor det ikke er behov for en egen handlingsplan for ambulansetjenesten.

Jeg er enig med forslagsstillerne om at det er behov for en nasjonal førstehjelpsstrategi. Kunnskap om førstehjelp og betydningen av rask varsling til 113 kan redde liv. Jeg har derfor gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utvikle en nasjonal førstehjelpsstrategi for livslang læring, i tråd med anbefalingene i NOU 2015:17 Først og fremst. Arbeidet med å utvikle en nasjonal førstehjelpsstrategi er fortsatt i støpeskjeen, men noen av virkemidlene i strategien vil være å styrke publikums kunnskaper om tidskritisk sykdom og livreddende førstehjelpstiltak og videreutvikle AMK-sentralenes muligheter for å yte kvalifisert veiledning av publikum. Å bygge ut og formalisere ordningen med akutthjelpere inngår i den nasjonale førstehjelpstrategien. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap understøtter dette arbeidet.

Vi har lang tradisjon for samarbeid mellom offentlig redningstjeneste og frivillig sektor. Betydningen av samarbeid med frivillig sektor er nedfelt i plan- og rammeverk nasjonalt og lokalt. Samvirke som et av fire grunnleggende prinsipper i samfunnssikkerhet presiserer at ansvarlige myndigheter og virksomheter skal sikre best mulig samvirke og samarbeid med alle relevante aktører, herunder frivillige organisasjoner. Det forutsettes felles beredskapsforberedelser i form av planer, trening, øvelser evaluering og læring. Dette er nærmere omtalt i Meld St. 10 (2016 – 2017) Risiko i et trygt samfunn. Samarbeid med frivillig sektor er også nedfelt i organisasjonsplan for redningstjenesten, fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 19. juni 2015. Planen omtaler organisering og rutiner for samarbeid, ledelse, koordinering, ansvar og oppgaver av redningstjenesten. Dette gjelder også helseberedskap. Samarbeid med frivillig sektor er nærmere omtalt i Nasjonal helseberedskapsplan. Her vises det til at det finnes en rekke avtaler mellom helsemyndighetene med frivillig sektor om assistanse til løsningen av lovpålagte oppgaver innenfor helse- og omsorgstjenesten. Helsedirektoratet er kontaktpunkt for frivillige organisasjoner. Det innebærer blant annet regelmessig kontakt og samarbeid med sentrale aktører innen frivillig sektor. Ved utarbeidelse av nasjonale veiledere på området, inkluderer direktoratet de frivillige. Med det omtalte plan- og rammeverket har vi etter mitt syn etablert omfattende og gode rammer og rutiner for samarbeid med frivillig sektor når det gjelder helseberedskap, og jeg ser derfor ikke behovet for å utarbeide ytterligere planverk eller strategier. Helse- og omsorgsdepartementet er i gang med å revidere Nasjonal helseberedskapsplan i samarbeid med sektoren og vil også der omtale betydningen av og rammer for samarbeid med frivillig sektor. Frivillige organisasjoner er for øvrig operative på nødnett, og har fått tildelt nødvendig materiell, inkludert radioer.

Det er gjort en betydelig innsats for å forbedre medisinsk nødmeldetjeneste – både som oppfølging av 22. juli og mer generelt. Nasjonalt anskaffelsesprosjekt for ny teknologi i AMK-sentralene og program for forbedring av nødmeldetjenesten er løp som på sikt vil gi bedre teknologi, koordinering og samarbeid. I 2016 ble det gjort utredning av sentrale elementer ved organisering av AMK-sentralene. Utredningen er sendt til de regionale helseforetakene som ledd i det videre utviklingsarbeidet. Sistnevnte utredning og NOU 2015:17 Først og fremst anbefaler at koordineringen av ambulansehelikoptervirksomheten og flight following av ambulansehelikopteroppdrag utføres fra én AMK-sentral i hver region. Jeg har i foretaksmøtet i 2017 gitt de regionale helseforetakene i oppdrag å følge opp denne anbefalingen.

Det mangler nasjonal styringsinformasjon og sammenliknbare data for aktiviteten og kvaliteten i den akuttmedisinske kjeden. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utvikle et system for innsamling av data fra AMK-sentraler og ambulansetjenesten. Dette vil også være grunnlaget for en nasjonal elektronisk ambulansejournal og utvikling av flere kvalitetsindikatorer for hele den akuttmedisinske kjede. Som nevnt er Helsedirektoratet også gitt i oppdrag å utrede kvalitetsmål for legevakttjenesten.

I 2014 startet Helsedirektoratet en prehospital satsing på bedre data som også omfatter nordisk samarbeid om datainnsamling og benchmarking av prehospitale tjenester. Det er definert felles nordiske indikatorer for responstid og indikatorer for hjerneslag, hjerteinfarkt og hjertestans. Målet er å kunne sammenlikne nordiske land i 2018. Dette sammen med flere nasjonale kvalitetsindikatorer vil gi viktig styringsinformasjon og et godt grunnlag for den videre utviklingen av de akuttmedisinske tjenester i Norge.

Tjenesten har etterlyst flere veiledere og retningslinjer. Jeg har, som nevnt, gitt Helsedirektoratet i oppdrag å gjennomgå behovet for normerende dokumenter på det akuttmedisinske området og vurdere hva som eventuelt bør utarbeides av Helsedirektoratet, og hva som bør være oppgaver for fagmiljøene. Når det gjelder tiltak for mer forskning og bedre data, er Helsedirektoratet gitt i oppdrag å opprette et fagnettverk med utgangspunkt i kompetansemiljøer i både primær- og spesialisthelsetjenesten med formål å styrke kompetansen til analyse, forskning og utviklingsarbeid i akuttmedisin. Dette arbeidet er startet opp.

Avslutningsvis ber forslagsstillerne om at de prehospitale tjenestene innlemmes i meldeordningen for uønskede hendelser. De prehopitale tjenestene i spesialisthelsetjenesten inngår i dag i meldeordningene for uønskede hendelser. Arianson-utvalget har foreslått en rekke tiltak for hvordan samfunnet bør følge opp alvorlige hendelser, herunder utvidelse av melde/varselsordning til hele helse- og omsorgstjenesten. Jeg vil i løpet av våren komme tilbake til Stortinget om oppfølgingen av tiltakene fra Arianson-utvalget.