Dokument 8:34 S 2016-2017 -
Representantforslag om tiltak for å styrke det akuttmedisinske tilbudet
utenfor sykehus, inkludert legevakt og ambulanse - Janne Sjelmo
Nordås, Per Olaf Lundteigen og Kjersti Toppe
Jeg viser til brev 17. januar
fra Stortingets helse- og omsorgskomité, vedlagt forslag fra stortingsrepresentantene
Kjersti Toppe, Janne Sjelmo Nordås og Per Olaf Lundteigen om å styrke
det akuttmedisinske tilbudet utenfor sykehus, inkludert legevakt og
ambulanse.
Det blir fremmet
14 konkrete forslag:
-
1. Stortinget ber
regjeringen på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17)
fremlegge en handlingsplan for å øke kapasitet, kompetanse og kvalitet
i legevakttjenesten.
-
2. Stortinget ber
regjeringen på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17)
fremlegge en handlingsplan for tilgjengelighet, kvalitet og kompetanse
i fastlegetjenesten.
-
3. Stortinget ber
regjeringen på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17)
fremlegge en handlingsplan for utvikling av en desentralisert og
faglig sterk ambulansetjeneste i Norge, med forskriftsmessige responstider.
-
4. Stortinget ber
regjeringen på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17)
sørge for at krav til felles akuttmedisinske planer mellom kommuner
og helseforetak forskriftsfestes i en framtidig revidert akuttmedisinforskrift.
-
5. Stortinget ber
regjeringen på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17)
utarbeide en nasjonal førstehjelpsstrategi med mottoet «Et program
for livslang læring», og at denne fremmes for Stortinget på egnet
vis.
-
6. Stortinget ber
regjeringen på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17)
innføre et nasjonalt krav i forskrift om at 90/95 prosent av befolkningen
skal ha en maksimal reisetid til nærmeste legevaktstasjon på 40/60
minutter.
-
7. Stortinget ber
regjeringen på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17)
utrede en ordning med fastlønn og utvidet bruk av faste stillinger
i legevakt, og at legevakt blir en del av regulert arbeidstid.
-
8. Stortinget ber
regjeringen på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17)
innføre krav om at alle legevaktdistrikter må ha tilgjengelig utrykningskjøretøy
med støttepersonell, og at ingen skal arbeide alene på vakt.
-
9. Stortinget ber
regjeringen på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17)
sette som nasjonal norm at legevakten utfører 20–40 sykebesøk per
1 000 innbyggere per år.
-
10. Stortinget ber
regjeringen utrede ulike statlige støtteordninger som stimulerer
til etablering av god legevaktpraksis i distriktskommuner med store
avstandsutfordringer, slik at pasienttilbud og beredskap ivaretas
i hele landet.
-
11. Stortinget ber
regjeringen på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17)
sette ned et bredt sammensatt utvalg for å utrede Akutthjelperordningens
funksjon videre.
-
12. Stortinget ber
regjeringen på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17)
utarbeide en frivillighetsstrategi med tanke på helseberedskap og
fremlegge den for Stortinget på egnet vis.
-
13. Stortinget ber
regjeringen fremme forslag om nødvendige tiltak for å bedre medisinsk
nødmeldetjeneste, styrke den akuttmedisinske forskningen og sikre
datagrunnlaget og moderne elektroniske løsninger i de prehospitale
tjenestene.
-
14. Stortinget ber
regjeringen på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17)
innlemme de prehospitale tjenestene i meldeordningen for uheldige
hendelser.
Regjeringens
mål er å sikre et sammenhengende system for akutte tjenester i og
utenfor sykehus - som gir tilstrekkelig trygghet og kvalitet i hele
landet. Befolkningen skal føle seg trygg på å få kompetent og rask
hjelp i akutte situasjoner.
Ett av målene i
regjeringsplattformen har vært å styrke kvaliteten i og innføre
strengere krav til legevakttjenesten gjennom akuttmedisinforskriften,
dvs. ny forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning,
ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. Forskriften ble
fastsatt 20. april 2015 og stiller viktige krav til tjenestene,
blant annet til kompetanse, svartider og samarbeid mellom virksomheter
som yter akuttmedisinske tjenester. Høringen på forskriften viste
at store deler av kommunesektoren var bekymret for om legevakttjenesten
vil klare å innfri kompetansekravene, og hvordan de vil påvirke
rekrutteringen til allmennlegetjenesten. Av den grunn er det fastsatt
en overgangsordning for krav til grunnkompetanse på tre år, frem
til 1. mai 2018. Helsedirektoratet er i gitt i oppdrag å evaluere implementeringen
av forskriften, i dialog med KS.
Akuttutvalgets forslag
om legevakt bygger på akuttmedisinforskriften, og er i likhet med
akuttmedisinforskriften, blitt godt mottatt. Fagmiljøene og øvrige
høringsinstanser mener utredningen gir en god beskrivelse av status
og utfordringer og danner et godt fundament for fremtidige tiltak.
Samtidig er høringsinstansene delt i mange spørsmål, og mange påpeker
utredningsbehov og potensielle kostnader for kommunene.
Flere av representantforslagene
er en oppfølging av forslag i NOU 2015:17 Først og fremst. Det gjelder
for eksempel forslag 6 om å "innføre et nasjonalt krav i forskrift
om at 90/95 prosent av befolkningen skal ha en maksimal reisetid
til nærmeste legevaktstasjon på 40/60 minutter." Jeg har merket
meg at representanten Toppe ved tidligere anledninger har tatt opp
om krav om kompetanse og bakvakt i akuttmedisinforskriften bidrar
til sentralisering av legevakttjenesten, og har vært opptatt av
at reiseavstanden til legevakt ikke må bli for lang. Dette er et
spørsmål mange av høringsinstansene har uttalt seg om, særlig distriktskommuner
og interkommunale legevaktsamarbeid. Flere mindre kommuner mener
at et krav til reisetid vil forsterke utfordringene knyttet til
rekruttering av leger. Flere interkommunale legevaktsamarbeid som
i dag fungerer godt, vil ikke tilfredsstille det foreslåtte kravet
til reisetid uten at det opprettes flere vaktbaser. Det vil øke
vaktbelastningen for de allmennlegene som tilfredsstiller kompetansekravene
og allerede belastes med mange bakvakter. Statens helsetilsyn mener
forslaget vil være unødig ressurskrevende, kreve etablering av mange
nye legevaktstasjoner i landets utkantstrøk og at geografiske og
klimatiske forhold i Norge vil gjøre kravet vanskelig å etterleve.
Blant instanser som støtter forslaget, peker noen på at det vil
kreve flere fastleger til å ta vaktene, og øke kommunenes utgifter.
Jeg mener vi bør være varsomme med å stille ytterligere krav til kommunene
uten at konsekvensene er grundig utredet i forkant.
Akuttmedisinforskriften
slår fast at kommunene og helseforetakene skal sikre en hensiktsmessig
og koordinert innsats i de ulike tjenestene i den akuttmedisinske
kjeden. Akuttutvalget foreslo å revitalisere og forskriftsfeste
felles akuttmedisinske planer (jf. forslag 4 i representantforslaget).
I høringen ble det gitt bred støtte til å revitalisere planene.
Nasjonal helse- og sykehusplan påpeker at det er behov for å utvikle
og konkretisere samarbeidsavtalene slik at de kan fungere som et
felles planleggingsverktøy. Jeg har i foretaksmøte med de regionale
helseforetakene fulgt opp og sagt at samhandlingsavtalene skal revitaliseres
og videreutvikles. Få høringsinstanser har uttalt seg om å forskriftsfeste
felles avtaler. Jeg mener det er klokt å avvente en eventuell forskriftsfesting.
Akuttutvalget har
gjort et grundig og viktig arbeid, og jeg har stor sympati for mange
av forslagene. Samtidig ser jeg at å gjennomføre tiltakene om legevakt
vil ha store kostnader. Som mange høringsinstanser påpeker, krever
flere av forslagene mer utredning. Flere tiltak forutsetter blant
annet flere fastleger. Mange av forslagene synes heller ikke å være
så godt egnet som absolutte krav som skal gjelde for hele landet.
Jeg mener at det på flere områder vil være mer hensiktsmessig med
standarder eller kvalitetsmål enn med forskriftsfestede krav. Kvalitetsmål vil
for eksempel kunne åpne for variasjon i krav etter tid på døgnet.
Kvalitetsmål kan ivaretas gjennom normerende faglige råd eller gjennom
faglig veiledning. Jeg har derfor gitt Helsedirektoratet to oppdrag. Med
utgangspunkt i situasjonsbeskrivelsen i NOU 2015:17 Først og fremst, skal Helsedirektoratet
utrede kvalitetsmål for legevakttjenesten som kan inngå i et helhetlig
kvalitetsindikatorsett for de prehospitale tjenestene på helsenorge.no.
Jeg har også bedt Helsedirektoratet om å gjennomgå behovet for normerende
dokumenter på det akuttmedisinske området og vurdere hva som eventuelt
bør utarbeides av direktoratet, og hva som bør være oppgaver for
fagmiljøene. Helsedirektoratet skal særlig vurdere å utarbeide en
veileder for legevakttjenesten. Disse oppdragene vil, slik jeg ser
det, kreve en vurdering av flere av forslagene i NOU 2015:17 Først og fremst. Helsedirektoratet
har selv uttalt at for eksempel maksimal reisetid, minimumsbemanning
og norm for sykebesøk (forslag 6, 8 og 9) bør utredes nærmere i
forbindelse med utarbeiding av nasjonale krav til tjenesten (en
eventuell veileder).
Legevakttjenesten
er en sårbar tjeneste med mange bærekraftutfordringer. Av Meld.
St. 26 (2014-2015) Fremtidens
primærhelsetjeneste fremgår det at mange utfordringer i tjenesten
er knyttet til rekruttering, kompetanse, utstyr, organisering og
tilgjengelighet. De ressursene som må settes inn for å møte utfordringene
er store sammenlignet med aktiviteten i tjenesten, spesielt om natten.
Utviklingen har i mange år gått mot større legevaktdistrikter for
å redusere vaktbelastningen på legene og skape større og mer kompetente
enheter. Samtidig flyttes tjenesten lengre fra folk. Selv ved mange
av de interkommunale legevaktordningene er det få leger på vakt.
Primærhelsetjenestemeldingen peker på at gode løsninger forutsetter
at det tas hensyn til lokale rammevilkår. Den enkelte kommune må
se og planlegge sine deltjenester samlet, og eventuelt trekke inn
andre nødetater (som for eksempel brannvesenet) og frivillige organisasjoner
for å få på plass et tilfredsstillende tilbud. I meldingen omtales
begrepet helsevakt som et mer dekkende begrep enn legevakt for å
favne det nødvendige samvirke mellom ulike typer aktører og personellgrupper.
Også NOU 2015:17 Først
og fremst understreker at det er behov for å utnytte kommunenes
ressurser på en bedre og mer fleksibel måte. Akuttutvalget har foreslått
å etablere tverrfaglige øyeblikkelig hjelpteam i kommunene og omtaler
også bruk av akutthjelpere (first responders) og samarbeid med frivillige.
Jeg mener det er
tid for å tenke mer innovativt rundt legevakttjenesten og kommunal
øyeblikkelig hjelpberedskap mer bredt. Jeg har derfor i 2017 gitt Helsedirektoratet
i oppdrag å utrede et pilotprosjekt med et helsevaktsystem, dvs.
et tjenestetilbud med bred lokal/ kommunal forankring og god utnyttelse av
de samlede ressursene, både offentlige og frivillige. En slik pilot
vil kunne innebære at flere av forslagene i NOU 2015:17 Først og fremst følges
opp og prøves ut.
Når det gjelder
statlige støtteordninger, vil jeg vise til den tidligere tilskuddordningen
over kapittel 762 post 63 rettet mot rekruttering av fastleger og kvalitetshevende
tiltak i legevakt. Jeg har nå besluttet at i 2017 skal 9,8 mill.
kroner på samme post benyttes til ett nytt tilskudd til å rekruttere
fastleger, kvalitetsheving i legevakt, kompetanse- og kvalitetshevende tiltak
i allmennlegetjenesten og til tilrettelegging av lokaler for flerfaglige
team i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Samtidig som vi
arbeider for å bedre den akuttmedisinske kjeden, er det viktig med
tiltak for å unngå at folk får behov for legevakt på kveld og natt.
Det inngår mange slike tiltak i Meld. St. 26 Fremtidens primærhelsetjeneste og
i Omsorg 2020. Jeg vil blant annet nevne mitt arbeid med å etablere
primærhelseteam, som jeg tar sikte på å pilotere fra 2018.
Det fremgår i NOU
2015:17 Først og
fremst at vi har en god ambulansetjeneste i Norge. Ambulansetjenesten
er viktig for befolkningens trygghet. Ett av hovedmålene i Nasjonal
helse- og sykehusplan er å styrke de akuttmedisinske tjenestene
utenfor sykehus. I planen fremgår det at sykehusstruktur og ambulansetjenester
må ses i sammenheng. Dersom det skal gjøres endringer i akuttberedskapen
ved et sykehus, må det samtidig gjøres en gjennomgang og styrking
av ambulansetjenesten slik at den har nødvendig kapasitet og kompetanse
til å kunne håndtere at flere pasienter må stabiliseres lokalt og
transporteres videre til annet sykehus. Dette er føringer som må tas
inn i helseforetakenes utviklingsplaner. Jeg har også gitt de regionale
helseforetakene i oppdrag å gjennomgå kapasitet og basestruktur
i luftambulansen i lys av føringene i Nasjonal helse- og sykehusplan.
Responstid er blitt en nasjonal kvalitetsindikator, i tråd med Akuttutvalgets
anbefalinger. Når det gjelder ambulansefaget, er en ny opplæringsmodell (to
år i skole og tre år i bedrift) til vurdering i Kunnskapsdepartementet.
I tillegg har jeg gitt Helsedirektoratet i oppdrag å følge opp etableringen
av en nasjonal bachelorutdanning i ambulansefag som skal styrke
kompetansen i ambulansetjenesten og muliggjøre en akademisk utvikling
av ambulansefaget. Jeg mener forslagene i NOU 2015:17 Først og fremst må ses
i sammenheng med Nasjonal helse- og sykehusplan, arbeidet med utviklingsplaner
i de regionale helseforetakene og akuttmedisinforskriften som stiller
strengere krav til bemanning i ambulansetjenesten. Jeg mener derfor
det ikke er behov for en egen handlingsplan for ambulansetjenesten.
Jeg er enig med
forslagsstillerne om at det er behov for en nasjonal førstehjelpsstrategi.
Kunnskap om førstehjelp og betydningen av rask varsling til 113
kan redde liv. Jeg har derfor gitt Helsedirektoratet i oppdrag å
utvikle en nasjonal førstehjelpsstrategi for livslang læring, i
tråd med anbefalingene i NOU 2015:17 Først og fremst. Arbeidet
med å utvikle en nasjonal førstehjelpsstrategi er fortsatt i støpeskjeen, men
noen av virkemidlene i strategien vil være å styrke publikums kunnskaper
om tidskritisk sykdom og livreddende førstehjelpstiltak og videreutvikle AMK-sentralenes
muligheter for å yte kvalifisert veiledning av publikum. Å bygge
ut og formalisere ordningen med akutthjelpere inngår i den nasjonale førstehjelpstrategien.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap understøtter dette
arbeidet.
Vi har lang tradisjon
for samarbeid mellom offentlig redningstjeneste og frivillig sektor.
Betydningen av samarbeid med frivillig sektor er nedfelt i plan-
og rammeverk nasjonalt og lokalt. Samvirke som et av fire grunnleggende
prinsipper i samfunnssikkerhet presiserer at ansvarlige myndigheter
og virksomheter skal sikre best mulig samvirke og samarbeid med
alle relevante aktører, herunder frivillige organisasjoner. Det
forutsettes felles beredskapsforberedelser i form av planer, trening,
øvelser evaluering og læring. Dette er nærmere omtalt i Meld St.
10 (2016 – 2017) Risiko
i et trygt samfunn. Samarbeid med frivillig sektor er også
nedfelt i organisasjonsplan for redningstjenesten, fastsatt av Justis-
og beredskapsdepartementet 19. juni 2015. Planen omtaler organisering
og rutiner for samarbeid, ledelse, koordinering, ansvar og oppgaver
av redningstjenesten. Dette gjelder også helseberedskap. Samarbeid
med frivillig sektor er nærmere omtalt i Nasjonal helseberedskapsplan.
Her vises det til at det finnes en rekke avtaler mellom helsemyndighetene
med frivillig sektor om assistanse til løsningen av lovpålagte oppgaver
innenfor helse- og omsorgstjenesten. Helsedirektoratet er kontaktpunkt
for frivillige organisasjoner. Det innebærer blant annet regelmessig
kontakt og samarbeid med sentrale aktører innen frivillig sektor. Ved
utarbeidelse av nasjonale veiledere på området, inkluderer direktoratet
de frivillige. Med det omtalte plan- og rammeverket har vi etter
mitt syn etablert omfattende og gode rammer og rutiner for samarbeid med
frivillig sektor når det gjelder helseberedskap, og jeg ser derfor
ikke behovet for å utarbeide ytterligere planverk eller strategier.
Helse- og omsorgsdepartementet er i gang med å revidere Nasjonal
helseberedskapsplan i samarbeid med sektoren og vil også der omtale
betydningen av og rammer for samarbeid med frivillig sektor. Frivillige
organisasjoner er for øvrig operative på nødnett, og har fått tildelt
nødvendig materiell, inkludert radioer.
Det er gjort en
betydelig innsats for å forbedre medisinsk nødmeldetjeneste – både
som oppfølging av 22. juli og mer generelt. Nasjonalt anskaffelsesprosjekt
for ny teknologi i AMK-sentralene og program for forbedring av nødmeldetjenesten
er løp som på sikt vil gi bedre teknologi, koordinering og samarbeid.
I 2016 ble det gjort utredning av sentrale elementer ved organisering
av AMK-sentralene. Utredningen er sendt til de regionale helseforetakene
som ledd i det videre utviklingsarbeidet. Sistnevnte utredning og
NOU 2015:17 Først
og fremst anbefaler at koordineringen av ambulansehelikoptervirksomheten
og flight following av ambulansehelikopteroppdrag utføres fra én
AMK-sentral i hver region. Jeg har i foretaksmøtet i 2017 gitt de
regionale helseforetakene i oppdrag å følge opp denne anbefalingen.
Det mangler nasjonal
styringsinformasjon og sammenliknbare data for aktiviteten og kvaliteten
i den akuttmedisinske kjeden. Helsedirektoratet har fått i oppdrag
å utvikle et system for innsamling av data fra AMK-sentraler og
ambulansetjenesten. Dette vil også være grunnlaget for en nasjonal
elektronisk ambulansejournal og utvikling av flere kvalitetsindikatorer
for hele den akuttmedisinske kjede. Som nevnt er Helsedirektoratet
også gitt i oppdrag å utrede kvalitetsmål for legevakttjenesten.
I 2014 startet Helsedirektoratet
en prehospital satsing på bedre data som også omfatter nordisk samarbeid
om datainnsamling og benchmarking av prehospitale tjenester. Det
er definert felles nordiske indikatorer for responstid og indikatorer
for hjerneslag, hjerteinfarkt og hjertestans. Målet er å kunne sammenlikne
nordiske land i 2018. Dette sammen med flere nasjonale kvalitetsindikatorer
vil gi viktig styringsinformasjon og et godt grunnlag for den videre utviklingen
av de akuttmedisinske tjenester i Norge.
Tjenesten har etterlyst
flere veiledere og retningslinjer. Jeg har, som nevnt, gitt Helsedirektoratet i
oppdrag å gjennomgå behovet for normerende dokumenter på det akuttmedisinske
området og vurdere hva som eventuelt bør utarbeides av Helsedirektoratet,
og hva som bør være oppgaver for fagmiljøene. Når det gjelder tiltak
for mer forskning og bedre data, er Helsedirektoratet gitt i oppdrag
å opprette et fagnettverk med utgangspunkt i kompetansemiljøer i både
primær- og spesialisthelsetjenesten med formål å styrke kompetansen
til analyse, forskning og utviklingsarbeid i akuttmedisin. Dette
arbeidet er startet opp.
Avslutningsvis ber
forslagsstillerne om at de prehospitale tjenestene innlemmes i meldeordningen
for uønskede hendelser. De prehopitale tjenestene i spesialisthelsetjenesten
inngår i dag i meldeordningene for uønskede hendelser. Arianson-utvalget
har foreslått en rekke tiltak for hvordan samfunnet bør følge opp
alvorlige hendelser, herunder utvidelse av melde/varselsordning
til hele helse- og omsorgstjenesten. Jeg vil i løpet av våren komme
tilbake til Stortinget om oppfølgingen av tiltakene fra Arianson-utvalget.