I dokumentet fremmes
følgende forslag:
-
Stortinget ber regjeringen
på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17) fremlegge en handlingsplan
for å øke kapasitet, kompetanse og kvalitet i legevakttjenesten.
-
Stortinget ber regjeringen
på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17) fremlegge en handlingsplan
for tilgjengelighet, kvalitet og kompetanse i fastlegetjenesten.
-
Stortinget ber regjeringen
på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17) fremlegge en handlingsplan
for utvikling av en desentralisert og faglig sterk ambulansetjeneste
i Norge, med forskriftsmessige responstider.
-
Stortinget ber regjeringen
på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17) sørge for at krav
til felles akuttmedisinske planer mellom kommuner og helseforetak
forskriftsfestes i en framtidig revidert akuttmedisinforskrift.
-
Stortinget ber regjeringen
på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17) utarbeide en nasjonal
førstehjelpsstrategi med mottoet «Et program for livslang læring»,
og at denne fremmes for Stortinget på egnet vis.
-
Stortinget ber regjeringen
på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17) innføre et nasjonalt
krav i forskrift om at 90/95 prosent av befolkningen skal ha en
maksimal reisetid til nærmeste legevaktstasjon på 40/60 minutter.
-
Stortinget ber regjeringen
på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17) utrede en ordning
med fastlønn og utvidet bruk av faste stillinger i legevakt, og
at legevakt blir en del av regulert arbeidstid.
-
Stortinget ber regjeringen
på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17) innføre krav om
at alle legevaktdistrikter må ha tilgjengelig utrykningskjøretøy
med støttepersonell, og at ingen skal arbeide alene på vakt.
-
Stortinget ber regjeringen
på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17) sette som nasjonal
norm at legevakten utfører 20–40 sykebesøk per 1 000 innbyggere
per år.
-
Stortinget ber regjeringen
utrede ulike statlige støtteordninger som stimulerer til etablering
av god legevaktpraksis i distriktskommuner med store avstandsutfordringer,
slik at pasienttilbud og beredskap ivaretas i hele landet.
-
Stortinget ber regjeringen
på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17) sette ned et bredt
sammensatt utvalg for å utrede Akutthjelperordningens funksjon videre.
-
Stortinget ber regjeringen
på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17) utarbeide en frivillighetsstrategi
med tanke på helseberedskap og fremlegge den for Stortinget på egnet
vis.
-
Stortinget ber regjeringen
fremme forslag om nødvendige tiltak for å bedre medisinsk nødmeldetjeneste,
styrke den akuttmedisinske forskningen og sikre datagrunnlaget og
moderne elektroniske løsninger i de prehospitale tjenestene.
-
Stortinget ber regjeringen
på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17) innlemme de prehospitale
tjenestene i meldeordningen for uheldige hendelser.»
Forslagsstillerne
viser til at den akuttmedisinske beredskapen er en grunnmur i folkets
helsetjeneste, og mener det er nødvendig med et nasjonalt løft for
å øke kapasitet, kompetanse og kvalitet i akuttkjeden. Å møte akutt
sykdom og skade tidligst mulig og slik muliggjøre tidlig diagnostikk,
behandling og rask transport til rett nivå i helsetjenesten vil
være livreddende, men også begrense funksjonstap og sikre bedre
helse i befolkningen. Satsing på akuttkjeden i Norge vil derfor
også være god samfunnsøkonomi. Forslagsstillerne viser til at regjeringen
Stoltenberg i 2013 oppnevnte et offentlig utvalg (Akuttutvalget) med
mandat til å beskrive et helhetlig system som skal ivareta befolkningens
behov for trygghet ved akutt sykdom og skade. Akuttutvalget leverte
sin helhetlige innstilling, NOU 2015:17 Først og fremst – Et helhetlig
system for håndtering av akutte sykdommer og skader utenfor sykehus,
i desember 2015. Underveis i arbeidet leverte utvalget en delrapport
til Helse- og omsorgsdepartementet som innspill til arbeidet med
Meld. St. 11 (2015–2016) Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019)
og Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet
og helhet.
Akuttutvalget skriver
i sin rapport at Norge, med lange avstander, spredt bosetting og
klimatiske utfordringer, er et utfordrende land å drive akuttmedisinske
tjenester i. Det vises til at ulike regjeringer gjennom flere år
har uttrykt en målsetting om at alle innbyggere skal ha tilgang
til likeverdige helsetjenester av god kvalitet, uavhengig av kjønn,
alder, funksjonsnivå, bosted og sosial tilhørighet. Men det er i
liten grad operasjonalisert hva likeverdig tilgang til tjenester
innebærer. Utvalget skriver videre at reisetid og avstand til helsetjenester
er viktig i akutte situasjoner, og at det mange steder i landet
er relativt lang vei til viktige helsetjenester. Utvalget viser
også til at delingen av ansvaret for akuttmedisinske tjenester mellom
to forvaltningsnivåer skaper utfordringer. Beslutningsprosessene
i kommuner og helseforetak er ofte lite koordinert. Utvalget mener
det er en særskilt utfordring at helseforetak og kommuner har en tendens
til samtidig å sentralisere sine akuttilbud. Det vises til at lengre
reisetid eller avstand til helsetilbud har en tendens til å generere
mindre etterspørsel etter tjenester, og at dette også gjelder ved
akutt sykdom. Lang reisevei til legevakt fører for eksempel til
færre henvendelser og konsultasjoner. Risikoen for å dø etter traumer
er større i tynt befolkede områder. Utvalget kommer med mange konkrete
tiltak for å øke kapasitet, kompetanse og kvalitet i akuttkjeden.
Akuttilbudet i kommuner og helseforetak, og samarbeidet mellom disse,
må styrkes. I tillegg må en også involvere frivillig og sivil sektor.
Det tas utgangspunkt i revidert akuttmedisinforskrift fra 2015.
Forslagsstillerne
har merket seg at utredningen er blitt godt mottatt i tjenestene,
og at hovedinntrykket i høringsuttalelsene er at utredningen gir
en god beskrivelse av status og utfordringer og danner et godt fundament
for framtidige tiltak. Forslagsstillerne viser til at det er gjort
kjent at regjeringen ikke vil følge opp Akuttutvalget og høringsrunden
med en egen melding til Stortinget. Regjeringen har i Prop. 1 S (2016–2017),
Statsbudsjettet for 2017, et eget kapittel som omhandler regjeringens
oppfølging av Akuttutvalgets rapport. Forslagsstillerne mener at
dette er en altfor svak politisk oppfølging av en svært viktig og
god rapport, og at NOU 2015:17 må følges opp på en mye mer systematisk
måte og med egne politiske handlingsplaner for hvert av hovedområdene
i planen.