Søk

Innhold

1. Åpenhet om kvalitet og pasientsikkerhet

1.1 Sammendrag

Regjeringen har lagt fram den tredje årlige meldingen om kvalitet og pasientsikkerhet. Meldingen oppsummerer og gjør opp status for kvalitet og pasientsikkerhet i den samlede helse- og omsorgstjenesten i 2015, slik det kommer til uttrykk i årsmeldinger og rapporter fra pasient- og brukerombudene, Statens helsetilsyn, Norsk pasientskadeerstatning, Helsedirektoratets meldeordning samt nasjonale og internasjonale kvalitetsindikatorer og sammenligninger. I årets melding er variasjon i helse- og omsorgstjenester løftet fram. I tillegg til omtale av variasjon i kvalitet, er variasjon i befolkningens bruk av helse- og omsorgstjenester omtalt i et eget kapittel.

Norsk helsetjeneste er i verdenstoppen og oppnår gode resultater på en rekke områder. Norge ligger høyt på overlevelse for sykdommer som kreft, hjertesvikt og hjerneslag, og vi er gode på håndtering av ulykker og skader. De fleste gir også uttrykk for at de er fornøyde med de tjenestene de får. Dette framgår både av nasjonale undersøkelser og internasjonale sammenligninger. Materialet som presenteres i denne meldingen er ikke representativt og kan derfor gi et for negativt bilde av helse- og omsorgstjenesten. Kildene som er brukt er ikke direkte sammenlignbare, og dataene gir derfor heller ikke et utfyllende bilde av status på områdene kvalitet og pasientsikkerhet. Meldingen viser imidlertid risikoområder som er avdekket. Dette er områder hvor det er behov for å iverksette tiltak som ledd i tjenestens systematiske arbeid med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.

Materialet for 2015 viser at det er utfordringer på mange av de samme områdene som tidligere år. Det er fortsatt gjennomgående utfordringer knyttet til kommunikasjon, samhandling, kompetanse, læring og ledelse. Når det gjelder tilgang på data er det fortsatt mest kunnskap om status og risiko i spesialisthelsetjenesten, selv om kunnskaps- og datagrunnlaget om kommunal helse- og omsorgstjeneste er blitt større.

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Freddy de Ruiter, Ruth Grung, Ingvild Kjerkol, Tove Karoline Knutsen og Torgeir Micaelsen, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, lederen Kari Kjønaas Kjos og Morten Wold, fra Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Venstre, Ketil Kjenseth, viser til at Norge har et godt utviklet helsevesen og at norsk helsetjeneste kommer bra ut på en rekke områder om vi sammenligner oss med andre vestlige land. Undersøkelser tyder på at de fleste pasienter, brukere og pårørende er fornøyd med helse- og omsorgstjenestene. Vi har gode behandlingsresultater for en rekke alvorlige sykdommer. Komiteen vil understreke at behandling i helsevesenet alltid vil kunne være forbundet med risiko. Men det er godt kjent at uheldige hendelser, feil og mangler forekommer i for stor grad. Dette må og kan forebygges, slik at helse- og omsorgstjenestene blir enda tryggere. Komiteen vil peke på at det å sikre kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgssektoren er et kontinuerlig arbeid. Dette arbeidet må integreres i tjenestene og ha det største fokus, ikke minst på ledernivå. Norsk helsevesen har tradisjon for å bygge på fellesskapsløsninger, som skal sikre likeverdige helsetjenester til alle, uansett sosial bakgrunn og geografisk tilhørighet. Norsk helsevesen har stor tillit i befolkningen. Å kunne være trygg på at behandling og omsorgstilbud som blir gitt er faglig forsvarlig og med beste kvalitet, der risikoen for feil og pasientskader minimeres, og med åpenhet dersom uheldige hendelser skjer, er avgjørende for at tilliten til vårt helsevesen opprettholdes. Komiteen vil understreke at det er et overordnet politisk ansvar å sørge for kvalitet og pasientsikkerhet i tjenestene. Komiteen er derfor glad for at regjeringen legger frem årlige meldinger om kvalitet og pasientsikkerhet, for å styrke det politiske ledelsesfokuset på kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeidet i helse- og omsorgstjenestene.

Komiteen er klar over at materialet i meldingen ikke er representativt, og at det kan gi et for negativt bilde av situasjonen. Men den viser risikoområder hvor det er behov for tiltak som ledd i tjenestenes systematiske kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid. Komiteen viser til at arbeidet tar utgangspunkt i stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenestene (Meld. St. 10 (2012–2013) God kvalitet – trygge tjenester – Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten) som beskrev både status, utfordringer og nasjonale målsettinger og tiltak for å styrke kvalitet og pasientsikkerhet i hele helse- og omsorgstjenesten. Komiteen viser videre til NOU 2015:11 Med åpne kort – forebygging og oppfølging av alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenestene, som foreslo mange konkrete tiltak for å styrke pasientsikkerhetsarbeidet. Komiteen registrerer at regjeringen vil følge opp denne ved å legge fram for Stortinget en lovproposisjon med en meldingsdel før sommeren 2017.

Komiteen viser til at den foreliggende meldingen om kvalitet og pasientsikkerhet 2015 viser samme utfordringer som tidligere år, og at det særlig er problemer knyttet til kommunikasjon, samhandling, kompetanse, læring og ledelse. Komiteen mener dette er forventet, men at det er viktig at det nå kan vises til forbedringer. Komiteen vil understreke at dersom meldingen skal ha verdi, må den følges opp i det årlige arbeidet som departementet utøver mot helseforetak og kommuner.

Komiteen har arrangert høring i saken, der pasient- og brukerombudene, Statens helsetilsyn, Norsk pasientskadeerstatning (NPE), Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, de regionale helseforetakene, KS og Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) ble invitert, og stilte. I tillegg deltok Apotekforeningen, Den norske legeforening og Norsk sykepleierforbund.

Neste kapittel