1.6.2 Komiteens merknader
Komiteen viser til forslag
og merknader ovenfor under kapitel 1.4.7 Sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader under kapittel 1.4.7 og foreslår at det kan brukes
skjønn ved fastsettelse av inntektsgrunnlaget når omregnet årsinntekt
avviker mer enn 15 pst. fra snitt av tre års pensjonspoeng.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«I lov av 28. februar
1997 nr. 19 om folketrygd skal § 8-30 lyde:
§ 8-30 Sykepengegrunnlaget
når trygden yter sykepenger
Når trygden yter
sykepenger, fastsettes sykepengegrunnlaget ut fra den aktuelle månedsinntekten (§§ 8-28
og 8-29), som omregnes til årsinntekt.
Årsinntekten etter første ledd sammenlignes
mot pensjonsgivende årsinntekt som fastsettes ut fra gjennomsnittet
av pensjonspoengtallene (se § 3-12) som er fastsatt for de tre siste
årene. Det gjennomsnittlige poengtallet omregnes til pensjonsgivende årsinntekt
ut fra grunnbeløpet på det tidspunktet da arbeidstakeren ble arbeidsufør.
Dersom det er mer enn 15 prosent
avvik mellom omregnet årsinntekt etter første ledd og den pensjonsgivende
årsinntekten etter andre ledd, skal sykepengegrunnlaget fastsettes
ved skjønn ut fra den årsinntekten som kan godtgjøres på det tidspunktet da
arbeidstakeren ble arbeidsufør.
For en arbeidstaker
som blir arbeidsufør i et tidsbegrenset arbeidsforhold på under
seks måneder, fastsettes sykepengegrunnlaget etter første ledd,
selv om dette sykepengegrunnlaget avviker mer enn 15 prosent fra sykepengegrunnlaget
etter tredje ledd. Dette
gjelder bare for det tidsrommet arbeidsforholdet skulle ha vart.
Deretter kan det ytes sykepenger etter tredje ledd dersom medlemmet
kan dokumentere inntektstap.»
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til den foreslåtte endringen i folketrygdloven § 8-30,
hvor departementet foreslår at sykepengegrunnlaget i trygdeperioden
fastsettes ut fra aktuell månedsinntekt omregnet til årsinntekt,
og endrer dagens utgangspunkt for beregning av denne, jf. folketrygdloven
§ 8-30 tredje ledd. Ut fra dagens lovverk skal grunnlaget fastsettes
på annen måte enn ved omregning til årsinntekt etter første ledd
i folketrygdloven § 8-30, dersom grunnlaget avviker mer enn 25 pst.
fra den pensjonsgivende inntekt. Departementet foreslår endringer
i måten å fastsette sykepengegrunnlag etter tredje, fjerde og femte
ledd i § 8-30. Omregnet årsinntekt sammenlignes etter gjeldende rett
med et gjennomsnitt av pensjonspoengtall for de siste tre år. Dette medlem støtter
ikke denne endringen. Departementet viser til at inntektsopplysninger
tre år tilbake i tid ofte er for gamle til å være representativt
for normalinntekten, at opplysninger om pensjonsgivende inntekt
ikke foreligger på samme tidspunkt i kalenderåret for alle og at
a-ordningen gir tilgang til løpende lønnsrapporteringer hver måned. Dette medlem vil
påpeke at dette fremstår som en løsning hovedsakelig for dem som
har hatt en fast og stabil tilknytning til arbeidslivet det siste
året, og som vekter hensynet til IKT-løsningen tyngre enn den enkeltes
forhold. En slik forkorting som det legges opp til, vil etter dette medlems mening
være til ulempe for de arbeidstakere som har hatt avbrudd i arbeidsforhold,
for eksempel på grunn av helseproblematikk, omsorgsbyrde, sosiale
forhold m.m. En lengre beregningsperiode slik som loven legger opp til
i dag, vil etter dette
medlems vurdering vise et mer typisk bilde av en persons arbeids-
og inntektsforhold over tid, og dermed gi et riktigere utgangspunkt
for beregning av sykepenger for den enkelte.
Dette medlem viser til at
beregning av sykepengegrunnlag er utgangspunkt for en rekke ytelser
i folketrygden. Videre legger beregningen grunnlag for dem som videre
kommer inn i et lengre stønadsløp gjennom Nav. Dette medlem viser til en
fast og langvarig praksis i folketrygden hvor man har lagt beste
løsning for stønadsmottaker til grunn ved beregning av ytelsesgrunnlag. Dette medlem ser departementets
forslag som et brudd på denne praksisen, og mener dagens lovverk
på området bedre ivaretar disse hensynene.
Dette medlem foreslår på denne
bakgrunn at folketrygdloven § 8-30 tredje ledd videreføres som i dag,
og fremmer følgende forslag:
«I lov av 28. februar
1997 nr. 19 om folketrygd skal § 8-30 tredje ledd lyde:
Sykepengegrunnlaget
skal svare til den pensjonsgivende årsinntekten som beregnes på
grunnlag av gjennomsnittet av de pensjonspoengtallene (§ 3-12) som
er fastsatt for de tre siste årene. Det gjennomsnittlige poengtallet
omregnes til pensjonsgivende årsinntekt ut fra grunnbeløpet på sykmeldingstidspunktet.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til
at en rekke arbeidsgivere velger å foreta vanlig lønnsutbetaling
til ansatte som er sykmeldt også i trygdeperioden, for deretter
å sende krav om refusjon til Nav. I den forbindelse har komiteen
fått en henvendelse fra avisen Ságat om den praksisen som legges
til grunn for når et krav anses fremsatt. Statsråden har i brev
til komiteen opplyst at Nav har fastsatt i et rundskriv at et krav
sendt pr. post anses fremsatt den dagen det er mottatt på Nav minus
to virkedager for postgang. I Postens konsesjon er det stilt krav
om at 85 pst. av brevpost skal være mottatt etter én dag og 97 pst.
etter tre dager. Navs retningslinjer vil derfor medføre at rettmessige
fremsatte krav bli avvist. Disse medlemmer mener det
er uheldig at personer og bedrifter mister rettigheter på grunn
av postgangen, og ber departementet sikre at dette ikke skjer. Det
kan for eksempel skje ved at konvolutter skannes eller at det legges
inn en større sikkerhetsmargin enn to dager.