Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Dag Terje Andersen, Fredric Holen Bjørdal, Lise Christoffersen og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Kjartan Berland, Stefan Heggelund, lederen Arve Kambe og Bengt Morten Wenstøb, fra Fremskrittspartiet, Ingebjørg Amanda Godskesen og Håvard Jensen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, og fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø, viser til at arbeidsmiljøloven § 14-12 (2) åpner for tidsbegrenset innleie fra bemanningsforetak i bedrifter der det er tariffavtale, dersom det foreligger en skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte som til sammen representerer et flertall av arbeidstakerkategorien innleien gjelder. Bruk av dette unntaket er en særlig praksis både i verftsindustrien og byggebransjen.

En av grunnsteinene i det norske arbeidslivet er det faste ansettelsesforholdet, noe komiteen mener skaper forutsigbarhet, trygghet og kompetente medarbeidere, som kommer både arbeidsplassen, den ansatte og samfunnet som helhet til gode. Arbeidsmiljøloven slår fast at det er fast ansettelse som skal være hovedregelen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at hovedregelen i norsk arbeidsliv er faste ansettelser. Innleid arbeidskraft utgjør mellom 1 og 2 pst. av den totale arbeidsstyrken. Dette nivået har vært stabilt over tid. For mange er ansettelse i bemanningsbransjen en vei inn i arbeidslivet eller et steg mot videre utdanning, blant annet fordi man unngår «huller» i CV-en. Arbeidsmiljøloven, sammen med hovedavtalen mellom NHO og LO, tariffavtaler og trepartssamarbeidet, setter en meget god standard for norsk arbeidsliv. Ni av ti nordmenn trives på jobb, og vi nyter godt av et i hovedsak seriøst og trygt arbeidsliv.

Flertallet mener arbeidsmiljøloven § 14-12 (2) ivaretar både arbeidsgiveres og arbeidstakeres interesser. Særlig er det industribedrifter i distriktene som har behov for bestemmelsen for at de skal kunne skaffe tilstrekkelig arbeidskraft. Bestemmelsen som forslagsstillerne nå ønsker endret, har bidratt til tryggere arbeidsplasser hos innleiebedriften og har motvirket at arbeidsplasser flyttes ut av Norge.

Flertallet viser til at dagens regelverk sikrer nødvendig fleksibilitet for å ivareta behov for innleie i de situasjoner der det ikke kan benyttes midlertidig ansettelse. Flertallet mener arbeidsmiljøloven § 14-12 (2) ivaretar tillitsvalgtes innflytelse over når slik innleie kan foregå, og understreker at den også presiserer at dokumentasjon må fremlegges for Arbeidstilsynet.

Flertallet merker seg statsrådens svarbrev, der hun skriver:

«Jeg er opptatt av å følge nøye med på utviklingen og praksis med ut-/innleie av arbeidskraft sammen med andre tilknytningsformer i arbeidslivet. Departementet har i denne sammenhengen blant annet inngått en flerårig forskningsavtale med Fafo/SNF for å få økt kunnskap om ulike tilknytningsformer i arbeidslivet. Det er særlig fast ansettelse, midlertidig ansettelse, innleie og oppdrag/enterprise og samspillet mellom disse som skal følges over tid. Prosjektet løper frem til 2018.»

Flertallet imøteser resultatene av et slikt forskningsprosjekt og mener eventuelle utfordringer i forbindelse med ulike tilknytningsformer til arbeidslivet må ses i sammenheng med hverandre.

Flertallet støtter derfor ikke forslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det de siste 10–15 årene har vært en kraftig vekst i bemanningsbransjen. Mange av disse firmaene har arbeidere med korte kontrakter og lavere lønnsnivå enn i bedriftene som leier dem inn.

Disse medlemmer mener begrensningen som ligger i en godkjenning fra lokal tillitsvalgt før eventuell tidsbegrenset innleie, er særlig viktig for å fungere som en sikkerhetsventil mot oppstykking av fagmiljøer og intern kompetanse i bedriften. Bakgrunnen for forslaget er behovet for å presisere betydningen av begrepene «tariffavtale» og «tillitsvalgt», all den tid bransjen opplever at uklarheten i loven misbrukes.

Disse medlemmer refererer til komiteens høring, hvor partene i arbeidslivet uttrykte viktigheten av et arbeidsliv som lever opp til intensjonen i regelverket. Arbeidstakersiden, representert ved Fellesforbundet, redegjorde for hvorfor de støtter alternativ 2. Fellesforbundet erfarer at midlertidige innleide erstatter faste ansatte, og at det ikke råder en felles forståelse for hva som er å anse som en tariffavtale eller en tillitsvalgt. Arbeidsgiversiden, representert ved NHO, NHO Service, Norsk Industri og Byggenæringens Landsforening, støttet ikke forslaget. NHO mente det trengs mer utredning, og at forslaget er prematurt.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av forslag 4 i Representantforslag 47 S (2015–2016) Om tiltak for et anstendig arbeidsliv og mot sosial dumping, jf. Innst. 242 S (2015–2016):

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av arbeidsmiljøloven § 14-12 (2), slik at avtaler om tidsbegrenset innleie bare kan inngås der det er hjemlet i en landsomfattende overenskomst.»

Disse medlemmer viser videre til forslag 9 fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 1 S (2016–2017), jf. Innst. 15 S (2016–2017). Forslaget var:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til lovendringer som begrenser adgangen til innleie av arbeidskraft, utover hovedregelen i arbeidsmiljøloven § 14-12 første ledd, til å gjelde bedrifter som er omfattet av en landsdekkende tariffavtale.»

Disse medlemmer vil understreke at bakgrunnen for lovforslaget er å avgrense omfanget av innleie utover den generelle åpningen i arbeidsmiljøloven § 14-12 (1). Dette gjøres ved foreslåtte endring av ordlyden i arbeidsmiljøloven § 14-12 (2) første punktum. Denne lovendringen gir ikke flere lovparagrafer og skaper ikke mer byråkrati. Lovendringen gir derimot en nødvendig presisering av hva lovgiver mener med «tillitsvalgt» og «tariffavtale» i § 14-12 (2), og gir derfor mindre åpning for ulike tolkninger av lovparagrafen. Utviklingen hvor foretak etablerer systemer uten egne ansatte og stort sett bare baserer seg på innleide, ligger utenfor intensjonen med bemanningsbransjen. En slik måte å organisere seg rundt arbeidsmiljølovens bestemmelser om innleie på, bryter med lovens intensjon. Lovgiver har da et ansvar for å hindre at denne ikke-intenderte utviklingen får fortsette. På denne bakgrunn fremmes forslaget om å endre arbeidsmiljøloven § 14-12 (2) første punktum.

Disse medlemmer vil videre vise til at ønsket om mer ressurser til Arbeidstilsynet, mer målrettede tilsyn og kontroller, håndhevelse av brudd på regelverk og bedringer i registreringen for bemanningsforetak er disse medlemmer selvsagt enige i, men dette er ikke del av behandlingen av dette lovforslaget.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) gjøres følgende endring:

§ 14-12 (2) første punktum skal lyde:

I virksomhet som er bundet av en landsomfattende tariffavtale kan arbeidsgiver og tillitsvalgte som til sammen representerer et flertall av den arbeidstakerkategori innleien gjelder, inngå skriftlig avtale om tidsbegrenset innleie uten hinder av det som er bestemt i første ledd når slik innleie er hjemlet i en landsomfattende tariffavtale.»