Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra
Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet,
Tom E. B. Holthe og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans
Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre,
Abid Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell,
og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, vil innledningsvis vise
til rapportens innledende kapittel som beskriver utvalgets mandat
og lovgrunnlag, og vil komme tilbake til dette på egnet måte.
Komiteen vil bemerke at Evalueringsutvalget har
gjort en grundig og systematisk gjennomgang av EOS-utvalgets virksomhet
og på en god måte beskrevet utvalgets funksjon og virksomhet.
Komiteen støtter Evalueringsutvalgets
forslag om å oppheve den særskilte kontrollinstruksen og samle bestemmelsene
om EOS-utvalgets virksomhet i EOS-kontrolloven.
Representanter
for komiteen vil derfor komme tilbake og fremme forslag til lovendringer
i et eget representantforslag til Stortinget. I denne sammenheng
vil det bli tatt nærmere stilling til Evalueringsutvalgets forslag
til materielle endringer.
En raskt akselererende
teknologiutvikling, økt globalisering og et stadig mer sammensatt
trusselbilde endrer forutsetningene for overvåking og dermed for
EOS-utvalgets kontroll med metodene. Komiteen har merket seg at
Evalueringsutvalget peker på sannsynligheten for økt kompleksitet
og omfang av kontrolloppgavene, blant annet med henvisning til eventuelle
konsekvenser av «digitalt grenseforsvar» som Forsvarsdepartementet
har varslet en gjennomgang av. Komiteen registrerer at Evalueringsutvalget
vurderer det som vanskelig å utvide den parlamentariske kontrollen
med de hemmelige tjenestene uten en gjennomgang av hele modellen
for kontroll.
Komiteen registrerer videre
at Evalueringsutvalget ikke har foretatt denne gjennomgangen, men nøyer
seg med å peke på behovet for nytenkning. I lys av de utviklingstrekkene
Evalueringsutvalget beskriver, mener komiteen at nettopp kontrollmodellen
burde vært med i dette utvalgsarbeidet, men tar til etterretning
at Stortinget må komme tilbake til dette spørsmålet.
Komiteen har merket seg at
Evalueringsutvalget i all hovedsak foreslår en videreføring av EOS-utvalgets
kontrollområde. På ett punkt foreslås det en endring: Evalueringsutvalget
foreslår at kontroll med klareringssaker legges til en annen kontrollmyndighet. Komiteen er
skeptisk til denne endringen, og registrerer at Evalueringsutvalget
ikke foreslår et konkret alternativ. Avslag på sikkerhetsklarering
kan ha stor betydning for den enkeltes yrkesliv og baserer seg ofte
på gradert informasjon og graderte vurderinger. I motsetning til
andre potensielle kontrollinstanser har EOS-utvalget fullt innsyn i
disse. Komiteen er
i tillegg opptatt av hensynet til likebehandling som er del av EOS-utvalgets kontrollfokus.
I klareringssaker vil ulikebehandling ha store konsekvenser både
for den enkelte arbeidstaker og dennes arbeidsgiver. Selv om Evalueringsutvalgets
intensjon ikke er å svekke kontrollen med klareringssaker, frykter komiteen at
dette kan være en konsekvens dersom klareringssakene ikke lenger
skal kontrolleres av EOS-utvalget.
Komiteen deler Evalueringsutvalgets
ønske om å styrke EOS-utvalgets muligheter for å gjennomføre en
effektiv kontroll. I all hovedsak deler komiteen utvalgets vurderinger,
men ikke ønsket om å svekke den partipolitiske og parlamentarisk
forankrede sammensetningen av EOS-utvalget. Den demokratiske kontrollen
med de hemmelige tjenestene har legitimitet blant annet gjennom
bredden i politiske standpunkter som er ivaretatt i EOS-utvalget. Komiteen deler
utvalgets oppfatning av at annen kompetanse, f.eks. juridisk og
teknologisk, er avgjørende, men mener dette kan ivaretas innenfor
rammene av dagens utvalgsstruktur. Teknologikompetanse, som vil
være særlig viktig fremover, kan ivaretas både ved at representantene
i EOS-utvalget kombinerer partipolitisk bakgrunn med fagbakgrunn og
ved at sekretariatets teknologifunksjon styrkes.
Komiteen registrerer at Evalueringsutvalget drøfter
begrensningene i EOS-utvalgets innsyn i Etterretningstjenesten.
I utgangspunktet har EOS-utvalget full innsynsrett, men såkalt «særlig
sensitiv informasjon» er unntatt. Evalueringsutvalget foreslår at
EOS-utvalgets leder og nestleder skal ha innsyn også i denne. Etter komiteens syn
vil en slik ordning føre til en uheldig todeling i EOS-utvalget,
der enkelte medlemmer har dårligere forutsetninger for å gjennomføre
kontrollen enn andre.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener begrensningen
i innsynet i «særlig sensitiv informasjon» må løses enten ved at
et samlet EOS-utvalg gis tilgang, eller ved at dagens ordning, basert
på Stortingets vedtak fra 1999, opprettholdes. Flertallet mener at dagens ordning
med ugraderte transparente kriterier for hvilke deler av Etterretningstjenestens
virksomhet som er unntatt løpende demokratisk kontroll, bør videreføres. Flertallet understreker
også at utvalget må ha mulighet til å gå inn i saker i denne kategorien
der de mottar klager.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener at det er prinsipielt
riktig at EOS-utvalget skal ha full innsynsrett, men ser også at det
i dag finnes særlig sensitive saker som svært få har innsyn i, der
det kan være gode grunner for å begrense antallet som har innsyn
i disse. Dette
medlem foreslår derfor en løsning i disse tilfellene der lederen
av EOS-utvalget og et medlem av utvalget, etter en rullerende ordning,
vil kunne få innsyn i disse sakene. Ved å knytte denne tilgangen
til en rullerende ordning, vil man kunne hindre at det etablerer seg
en fast todeling av utvalget. EOS-utvalget vil kunne få innsyn og
demokratisk kontroll med tjenestene, uten at antallet som får vite
om særlig sensitiv informasjon økes i like stor grad som dersom
hele utvalget fikk innsyn. Kriteriene for hvilke saker som kategoriseres
som særlig sensitiv informasjon må fremdeles være avgraderte og
transparente.
Komiteen registrerer
at EOS-utvalgets arbeidsmengde er økende og deler bekymringen for EOS-utvalgets
kapasitet. Vervet som utvalgsmedlem krever mye tid og er estimert
til 20 pst. stilling. Det er viktig at vervet som utvalgsmedlem
også i fortsettelsen kan kombineres med deltakelse i det ordinære arbeidsliv. Komiteen er
derfor positiv til forslagene om å gi utvalget større rom for fleksibilitet
i utføringen av kontrollen, blant annet ved å redusere antall obligatoriske
kontroller av bestemte tjenester per år.
Komiteen vil ikke tallfeste
antallet obligatoriske kontroller, men mener EOS-utvalget kan styre dette
selv ut ifra hvor de mener det er størst behov for kontroll.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener EOS-utvalget på den bakgrunn
kan gjennomføre opptil seks kontroller av Den sentrale enhet i PST
og opp til fire kontroller av lokale PST-enheter. Utover dette forventes
EOS-utvalget å føre tilsyn med EOS-tjenestene ut ifra egne vurderinger
og rapportere om disse til Stortinget i årsmeldingen.
Komiteen mener
at etterretningsbataljonen bør underlegges obligatorisk og regelmessig
kontroll fra EOS-utvalgets side, og at kontrollhyppigheten bør være
minimum én gang i året. Komiteen støtter utvalgets
forslag om at Forsvarets spesialstyrker bør underlegges obligatorisk
kontroll minst én gang i året.
De avdelinger og
enheter som driver etterretning på oppdrag fra E-tjenesten, bør
være en del av EOS-utvalgets kontroll av tjenesten, men ikke underlegges selvstendig
regelmessig kontroll.
Komiteen mener adgangen til
å foreta uanmeldte inspeksjoner er viktig og må videreføres.
Evalueringsutvalget
foreslår at det gjøres endringer i regelverket for å gi EOS-utvalget
et tydeligere grunnlag for å avvise klager uten å gjøre nærmere
undersøkelser. Det vises til bestemmelsen som gjelder for Sivilombudsmannen,
jf. ombudsmannsloven § 6 siste ledd. Komiteen mener at en slik
bestemmelse bør utformes for EOS-utvalget.
Komiteen mener EOS-utvalget
også bør foreta egne disposisjoner for å effektivisere saksbehandlingen,
redusere antall møtedager og utnytte sekretariatets kompetanse og
kapasitet bedre.
Komiteen er enig i utvalgets
forslag om at medlemskap i EOS-utvalget bør avgrenses oppad til maksimum
ti år.
Etter gjeldende
instruks kan EOS-utvalget ikke anta bistand fra tidligere ansatte
i tjenestene. (Det følger forutsetningsvis at det vil være utelukket
å engasjere nåværende ansatte). Etter Evalueringsutvalgets syn er
det ikke tilstrekkelig sterke grunner til å videreføre denne bestemmelsen.
Det vises til at bistandspersoner med bakgrunn fra tjenestene ikke
vil kunne skade tilliten til EOS-utvalget i like stor grad som utvalgsmedlemmer
med slik bakgrunn. Komiteen deler
denne vurderingen.
Komiteen har merket seg at
Evalueringsutvalget foreslår at leder av EOS-utvalget ansettes på
full tid.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener at en
slik ansettelse vil utfordre EOS-utvalgets demokratiske legitimitet.
En slik ordning kan skape inntrykk av at kontrollen ikke utføres
av legfolk, men av profesjonelle kontrollører med en fast relasjon
til de hemmelige tjenestene. Videre mener flertallet at en profesjonalisering
av lederrollen vil bryte med Evalueringsutvalgets mål om å styrke
utvalgets uavhengighet fra sekretariatet.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener det finnes gode argumenter både
for og imot frikjøp. Frikjøp kan gi mer kapasitet for utvalget,
men samtidig er det mulig å tenke seg at det kan hindre aktuelle
og gode kandidater fra å søke på vervet. Dette medlem vil derfor
åpne for at presidentskapet kan vurdere mulighet for frikjøp av utvalgsleder
fra gang til gang.
Dette medlem støtter forslaget
fra Evalueringsutvalget om at rekrutteringen til EOS-utvalget skal
skje gjennom åpne prosesser. Dette medlem støtter også
forslaget om at utvalgsmedlemmer ikke kan velges for mer enn to
perioder.