Klagesaksbehandling
Alle personer eller
organisasjoner som mener EOS-tjenestene har begått urett mot dem,
kan klage til EOS-utvalget. Utvalget behandler som utgangspunkt
alle mottatte klager som faller inn under deres kontrollområde,
slik dette er definert i EOS-kontrollloven §§ 2 og 3 annet ledd.
Klager fra personer som ikke er bosatt i Norge og organisasjoner
som ikke har tilhold her, eller utlendinger hvis opphold er knyttet til
tjeneste for fremmed stat, behandles bare dersom særlige grunner
tilsier det, se EOS-kontrollinstruksen § 4 første ledd. Når en klage
mottas, foretar utvalget de undersøkelser i tjenestene som klagen
tilsier, og avgjør deretter om klagen gir tilstrekkelig grunn til
ytterligere behandling før en eventuell uttalelse i saken gis, jf.
EOS-kontrollinstruksen § 8. EOS-utvalget har opplyst til Evalueringsutvalget
at det har en lav terskel for å ta klager til behandling.
Siden 2006 har EOS-utvalget
mottatt følgende antall klager årlig:
År
|
2006
|
2007
|
2008
|
2009
|
2010
|
2011
|
2012
|
2013
|
2014
|
Antall
|
16
|
22
|
13
|
27
|
21
|
29
|
21
|
47
|
26
|
Evalueringsutvalget
har undersøkt til sammen 100 klagesaker som er behandlet av EOS-utvalget
i årene 2010 til 2014. Resultatene av undersøkelsene er publisert
i vedlegg 1 til utvalgets rapport.
Undersøkelsen viser
at cirka 79 prosent av dem som klaget til EOS-utvalget, var norske
statsborgere, mens cirka ti prosent av de øvrige var bosatt i Norge uten
at statsborgerskap fremkom av klagen, og to prosent var utenlandske
statsborgere bosatt i Norge. Fem prosent av klagene kom fra et politisk
parti eller en organisasjon, og én klage kom fra journalister eller
representanter for media. I elleve av de 100 sakene hadde klager
bistand fra advokat eller annen parts-representant.
Det store flertallet
av klagene (64 prosent) gjaldt påståtte krenkelser av enkeltpersoners
rettigheter, hovedsakelig retten til privatliv og anførsler om ulovlig
overvåking.
Et flertall av klagene
var rettet mot PST (43 prosent), mens 17 prosent gjaldt Etterretningstjenesten, 15
prosent gjaldt NSM og 13 prosent gjaldt FSA. Et stort flertall av
klagene som var rettet mot PST og Etterretningstjenesten, gjaldt
krenkelser av enkeltpersoners rettigheter i form av ulovlig overvåking.
I 34 av de 100 klagesakene
ble det ikke iverksatt nærmere undersøkelser, det vil si at klagene
ble avvist. De mest brukte begrunnelsene for avvisning var at klagen
gjaldt forhold utenfor kontrollområdet, at klagen var for lite spesifikk,
og at EOS-utvalgets kontroll skal være etterfølgende.
I 66 av de 100 klagesakene
iverksatte EOS-utvalget ytterligere undersøkelser. I de fleste tilfellene
rettet utvalget forespørsel til tjenestene om å gjøre søk etter
klageren i tjenestenes arkiver og registre. Deretter var andre spørsmål
til tjenestene og gjennomføring av egne søk i registrene de mest
brukte undersøkelsestypene. I 31 av de 66 sakene der det ble iverksatt
undersøkelser, ble det ikke funnet informasjon om klagerne hos tjenestene.
Hvis man bygger på en antakelse om at det heller ikke fantes informasjon
om klagerne hos tjenestene i de sakene som ble avvist, innebærer
dette at 65 av de totalt 100 klagerne ikke var registrert hos tjenestene.
I 16 prosent av
det totale antallet klagesaker kom EOS-utvalget med kritikk av tjenestene.
I seks prosent av disse sakene gjaldt kritikken krenkelser av enkeltpersoners
rettigheter, mens i 56 prosent av disse sakene gjaldt kritikken
tjenestenes saksbehandling. Dette viser at utvalget relativt ofte
kritiserte tjenestenes saksbehandling, og i langt større grad enn det
var påberopt av klagerne. Derimot kritiseres krenkelser av enkeltpersoners
rettigheter langt sjeldnere enn det påberopes av klagerne.
I 38 prosent av
sakene som endte med kritikk, var klagen rettet mot NSM, mens i
25 prosent av sakene var klagen rettet mot PST, i 21 prosent av
sakene mot FSA og i 12 prosent mot Etterretningstjenesten. Dette
viser at NSM ble kritisert relativt ofte, tatt i betraktning at
bare 15 prosent av det totale antallet klager var rettet mot dem.
I 14 av de 16 klagesakene
som endte med kritikk fra EOS-utvalget, fikk kritikken konsekvenser
enten i eller utover den konkrete klagesaken. I syv av sakene dreide
det seg om konsekvenser i den aktuelle saken, for eksempel ved at
tjenesten vurderte saker om sikkerhetsklarering eller deler av sakene
på nytt, prioriterte saker som allerede hadde hatt for
lang saksbehandlingstid, eller slettet opplysninger om klagerne.
I syv andre saker fikk kritikken konsekvenser utover den aktuelle
saken, for eksempel ved at tjenestene omdisponerte personell og
opprettet nye stillinger for å bedre saksbehandlingskapasiteten,
foretok gjennomgang av rutiner, gjorde endringer i saksbehandlingssystemer
eller opplyste at de ville ha økt fokus på et aktuelt område fremover.
Utvalgets undersøkelse
viser at ingen av klagesakene resulterte i særskilt melding. Den
viser imidlertid også at alle klagesakene som endte med kritikk
av tjenestene, er omtalt i EOS-utvalgets årsmeldinger til Stortinget.
Det følger av EOS-kontrollinstruksen
§ 8 annet ledd at uttalelser til klagere bør være så fullstendige som
mulig uten å gi graderte opplysninger.
Dersom en klage
ikke gir grunn til kritikk, underrettes klageren som hovedregel
bare om at EOS-utvalget har foretatt undersøkelser i den eller de
tjenestene som er påklaget, og at det ikke er avdekket ulovlige
eller kritikkverdige forhold.
Dersom en klage
gir grunn til kritikk, underrettes klageren som hovedregel bare
om at klagen har gitt grunn til kritikk av den eller de aktuelle
tjenestene, og ikke hva kritikken går ut på. EOS-utvalget har, i flere
årsmeldinger og overfor Evalueringsutvalget, gitt uttrykk for at
det kan være utfordrende ikke å kunne gi klagere noen begrunnelse
for utvalgets kritikk av tjenestene i klagesaker. I enkelte saker
har imidlertid EOS-utvalget bedt tjenestene om å få gi klagere en
fyldigere begrunnelse av hva kritikken har gått ut på. I disse tilfellene
er det tjenestene som, etter en konkret vurdering av saken, avgjør
om en slik begrunnelse skal gis, og eventuelt foreslår utkast til
formuleringer utvalget kan bruke.
Hvis en klage gir
grunn til kritikk eller meningsytringer for øvrig, skal en begrunnet
uttalelse rettes til sjefen for den tjeneste det gjelder eller vedkommende
departement, jf. EOS-kontrollinstruksen § 8 siste ledd. Også ellers
skal uttalelser i klagesaker alltid meddeles sjefen for den tjeneste
klagen er rettet mot.
Evalueringsutvalgets
rapport gjør nærmere rede for behandlingen av klagesaker.