Svakheter i arbeids- og velferdsetatens arbeid
med innkreving av barnebidrag
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
har merknader knyttet til arbeids- og velferdsetatens arbeid med
innkreving av barnebidrag. Riksrevisjonen mener det er en risiko
for at barns trygghet og omsorgsbehov ikke ivaretas godt nok. Mange
får ikke de barnebidragene de har krav på når foreldrene ikke bor
sammen, og i desember 2015 fikk over 16 000 barn ikke det bidraget
de har krav på. Nær 10 000 fikk under halvparten av det de har krav
på og 4 622 av disse fikk ikke noe bidrag.
Komiteen merker seg at det
i særlig grad er utfordringer der bidragspliktig er bosatt i utlandet
eller er selvstendig næringsdrivende, mens revisjonen vurderer at
arbeids- og velferdsetaten i stor grad benytter tilgjengelige virkemidler
der den bidragspliktige bor i Norge.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
finner det kritikkverdig at Arbeids- og sosialdepartementet ikke
har fulgt godt nok opp at arbeids- og velferdsetaten benytter
de virkemidlene som er tilgjengelig for innkreving av barnebidrag.
Riksrevisjonen finner det også kritikkverdig at departementet ikke
har avklart mulige nye virkemidler som skal sikre barnets rettslige
krav på underhold. Komiteen vil
her bemerke at vi i disse sakene har å gjøre med barn som ikke får
sine rettmessige bidrag, og det er en sårbar gruppe som her blir
lidende som følge av feil. Komiteen mener departementet
burde håndtert disse sakene med et langt større alvor enn hva tilfellet
har vært. Komiteen mener
det er kritikkverdig at Arbeids- og sosialdepartementet ikke har
fulgt godt nok opp at arbeids- og velferdsetaten benytter de virkemidlene
som er tilgjengelig for innkreving av barnebidrag. Komiteen finner det også kritikkverdig
at departementet ikke har avklart mulige nye virkemidler som skal
sikre barnets rettslige krav på underhold.
Komiteen er av den oppfatning
at man bør ta i bruk flere og nye virkemidler for å sikre at ikke
barn blir lidende på grunn av manglende bidragsbetaling fra foresatt.
Bidragsforskudd er en ordning som i dag sikrer utbetaling av et
fast beløp fra staten til de barna som staten har et innkrevingsansvar
for, hvor barnets forsørger har en inntekt under kr 489 000.
Komiteen er av den oppfatning
at regjeringen bør vurdere nye tiltak som gjør at flere kan motta
bidragsforskudd enten ved at inntektsgrensen økes vesentlig, eller
ved at man gir alle barn staten har et innkrevingsansvar for rett
til bidragsforskudd. Når nærmere 5 000 barn ikke får bidraget de
har krav på i det hele tatt, og det dobbelte får kun halvparten
av det de har krav på, er komiteen av den oppfatning
at dette setter mange i en situasjon som kan bidra til økt barnefattigdom,
og som kunne vært unngått gjennom bruk av nye regler og rammeverk
for utbetaling av bidragsforskudd.
Det er etter komiteens oppfatning
viktig at statsråden følger tett opp arbeids- og velferdsetatens arbeid
på dette området, og vurderer behovet for å kunne ta i bruk egnede
og nye virkemidler som gjør at barn ikke urettmessig blir skadelidende,
og at staten gjennomfører en effektiv og formålstjenlig innkrevingspraksis
overfor de som unndrar seg det økonomiske forsørgerbidraget.
Komiteen viser til at den
i brev av 18. november 2016 til arbeids- og sosialministeren stilte
spørsmål om hva som er årsaken til at barn ikke mottar barnebidrag
de har krav på. Arbeids- og sosialministeren svarte i brev av 1. desember
2016. Komiteen henvendte
seg også til arbeids- og sosialministeren 7. desember 2016 med tilleggsspørsmål
som ble besvart i svarbrev av 8. desember 2016. Brevene følger som
vedlegg til innstillingen.
Komiteen viser til svar fra
arbeids- og sosialministeren hva gjelder kostnadsberegning av bidragsforskudd,
mottatt i brev til komiteen datert 8. desember 2016.
Komiteen viser til at det
er foretatt beregninger som viser kostnader som påløper dersom alle
fikk bidragsforskudd, samt beregning av kostnad dersom en setter
beløpsgrensen på inntekt til eksempelvis kr 800 000.
Komiteen viser til beregningene
i statsrådens svar som viser netto merutgifter i størrelsesorden
40–50 mill. kroner ved innføring av bidrag til alle, samt netto
utgifter i størrelsesorden 30–40 mill. kroner dersom en setter beløpsgrense
på inntekt ved kr 800 000. Komiteen merker seg at anslagene
er forbundet med meget stor usikkerhet.
Komiteen mener regjeringen
må igangsette et arbeid for å sikre et mer rettferdig system, enten
ved at flere kan motta bidragsforskudd ved at inntektsgrensen økes
vesentlig, eller ved at man gir alle barn staten har et innkrevingsansvar
for, rett til bidragsforskudd.
Komiteen fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere regelverket for utbetaling av bidragsforskudd
med formål å sikre et mer rettferdig system, samt utrede nye ordninger som
sikrer at flere kan motta bidragsforskudd, og komme tilbake til
Stortinget med forslag som gjør at barn ikke blir skadelidende ved
manglende foreldrebidrag.»