Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Arild Grande, Steinar Gullvåg, Hege Haukeland Liadal, og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og Mette Tønder, fra Fremskrittspartiet, Ib Thomsen og Torkil Åmland, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til proposisjonen og formålet med lovforslaget, som er å oppdatere bestemmelsene i forbrukertvistloven fra 1978 og samordne innholdet med lov om klageorganer for forbrukersaker. Bestemmelsene i forbrukertvistloven skal i stor utstrekning videreføres i forbrukerklageloven. Proposisjonen følger opp NOU 2010:11 om nemndsbehandling av forbrukertvister og EU-regelverkets kvalitetskrav til klageorganer for forbrukersaker.

Komiteen viser til at dagens system for utenrettslig behandling av forbrukerklager består av en rekke frivillige bransjenemnder, enkelte offentlige klagenemnder regulert i spesiallovgivning, og mekling i Forbrukerrådet. Saker som avsluttes i Forbrukerrådet uten at partene kommer til enighet, kan klages inn for Forbrukertvistutvalget som avsier bindende avgjørelse. Dette gjelder saker som hører inn under Forbrukertvistutvalgets saksområde samt saker Forbrukerrådet anser som prinsipielle. Komiteen viser til at et heldekkende klagebehandlingssystem ble foreslått i Prop. 32 L (2015–2016) om lov om klageorganer for forbrukersaker. Lov om klageorganer for forbrukersaker ble vedtatt av Stortinget 10. mai 2016 og trådte i kraft 1. juli 2016. Komiteen merker seg at forslaget til ny lov om Forbrukerklageutvalget er i stor grad en videreføring av bestemmelsene i gjeldende forbrukertvistlov. Forukertvistloven fra 1978 oppheves. Det foreslås også bestemmelser basert på forslag i NOU2010:11 om nemndsbehandling av forbrukertvister. Lovforslaget innebærer en oppdatering av gjeldende regelverk, samtidig som det legges opp til at Forbrukerklageutvalget skal fylle kravene til klageorganer i EU-direktiv 2013/11/EU om alternativ tvisteløsning. Dette betyr at Forbrukerklageutvalget skal settes på listen over europeiske klageorganer i forbrukerområdet.

Komiteen peker på at det er et viktig forbrukerpolitisk mål å legge til rette for god tilgang til effektiv og rimelig løsning av forbrukertvister. Forbrukersakene handler ofte om mindre beløp, og domstolsbehandling kan være kostbar og ressurskrevende. Gode tvisteløsningsordninger utenfor rettsapparatet kan forebygge konflikter og stimulere til å finne løsninger på en rask og rimelig måte for forbrukeren.

Komiteen er blitt gjort oppmerksom på at det er behov for enkelte lovtekniske og språklige endringer i forslaget. § 15 om ikrafttredelse mangler konkret opphevelse av gjeldende forbrukertvistlov og overgangsregler. Komiteen foreslår derfor at bestemmelsen skal lyde:

«§ 15 Ikrafttredelse og overgangsregler

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Fra samme tid oppheves lov 28. april 1978 nr. 18 om behandling av forbrukertvister.

Departementet kan gi forskrift om overgangsregler.»

Komiteen viser videre til at § 16 nr. 5 bør endres, slik at tittelen på lov 17. juni 2016 nr. 29 om klageorganer for forbrukersaker (gjennomføring av direktiv 2013/11/EU og forordning nr. 525/2013) skal lyde «Lov 17. juni 2016 nr. 29 om godkjenning av klageorganer for forbrukersaker».

Det foreslås videre enkelte språklige justeringer i §§ 1-7, 10, 15 og 16. Komiteen understreker at justeringene er av ren lovteknisk art og ikke innebærer noen rettslig endring.