Sammendrag

Olje- og energidepartementet viser i proposisjonen til at Opovassdraget i Odda kommune i Hordaland er utsatt for skadeflommer i nedre del. Høy vannstand i Sandvinvatnet går utover dyrket mark, bolighus og driftsbygninger i sørenden av vannet. Stor vannføring i Opo gjennom tettstedet Odda er en risiko for bolighus, broer og veier. I oktober 2014 medførte en stor flom betydelige skader i disse områdene.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har etter flommen i oktober 2014 igangsatt tiltak langs elvestrekningen gjennom tettstedet Odda. I henhold til nye klimaframskrivninger og ventede endringer i flommer mot år 2100 anbefaler NVE at det regnes et klimapåslag på 40 pst. i Opovassdraget. Flomsikringstiltakene som er igangsatt er dimensjonert for å sikre mot en 200-årsflom med klimapåslag på 40 pst. Flomsikringstiltakene vil ikke begrense flomvannstanden oppstrøms i Sandvinvatnet.

NVE har sammen med Odda kommune lyst ut et mulighetsstudium for å identifisere ulike flomforebyggende tiltak for Opovassdraget. Studien, som skal være ferdigstilt innen 1. desember 2016, skal se på mulige flomforebyggende tiltak og vurdere samfunnsnytten og konsekvenser for miljø mv.

Departementet viser til at Stortinget i anmodningsvedtak av 18. desember 2015, jf. Innst. 9 S (2015–2016), har bedt regjeringen om å legge frem sak om varig flomvern i Opovassdraget i løpet av 2016, hvor alle aktuelle tiltak, inkludert konsesjonsbehandling i nedre del av vassdraget, vurderes.

Sunnhordland Kraftlag (SKL) har i samarbeid med Odda kommune utarbeidet en forstudie av en mulig kombinert utbygging av vannkraftverk og flomtunnel i nedre del av Opovassdraget. Tiltaket vil redusere flomtoppene i vassdraget og bidra til økt produksjon av fornybar energi. Odda kommune og SKL etablerte høsten 2015 en samarbeidsavtale med sikte på å finne et felles forslag til flomsikring av Sandvinvatnet og Opo gjennom Odda.

Odda kommune, som har rettigheter til store deler av fallet, vil overføre disse til SKL ved en realisering av anlegget. Flomsikringen skal finansieres av inntektene fra kraftverket.

Verneplan for vassdrag

Opovassdraget (Opo m/Låtefoss) ble vernet mot kraftutbygging i Verneplan I (1973). Det kan ikke åpnes for konsesjonsbehandling av vannkraftverk med over 1 MW installert effekt i vernede vassdrag med mindre Stortinget gir samtykke.

NVE og Odda kommunes mulighetsstudie for flomdempingstiltak i Opovassdraget skal være ferdigstilt først innen 1. desember 2016. Det er derfor for tidlig å sammenligne SKLs prosjekt med eventuelle andre aktuelle flomsikringstiltak, både når det gjelder flomsikringsevne, kostnad og samlet samfunnsnytte, utover de sikringstiltak som allerede er igangsatt. Mulighetsstudiet vil imidlertid være ferdigstilt for å kunne inngå i en eventuell konsesjonsbehandling.

Departementet mener SKLs prosjekt ikke ser ut til å gå utover de vesentligste verneverdiene i Opovassdraget. SKLs prosjekt vil ha betydelige fordeler som flomsikringsprosjekt for Sandvinvatnet og gi økt sikkerhet ved de aller største flommene gjennom tettbebyggelsen i Odda. Hvorvidt tiltaket vil ha akseptable konsekvenser for verneverdier og andre interesser, må utredes og vurderes nærmere gjennom en konsesjonsbehandling.

Departementet tilrår at det åpnes for konsesjonsbehandling av kombinert kraftverk og flomtunnel i nedre del av Opovassdraget.

Om søknader til etablering av vannkraftanlegg i Åmli og Froland kommuner

Olje- og energidepartementet avslo 18. september 2015 søknad fra Risdal Energi AS om tillatelse til overføring av Skjeggedalsåna til Vatnedalselva og søknad fra Knut Olav Tveit om tillatelse til bygging av Skjeggedalsfossen kraftverk. Departementet ga samtidig konsesjon til søknad fra AEV om tillatelse til bygging av Skjeggedal kraftverk. Avslagene er påklaget av de respektive søkerne, Risdal Energi AS og Knut Olav Tveit. Risdal Energi AS har i medhold av vassdragsreguleringsloven § 8 krevd at departementets avslag blir lagt fram for Stortinget.

Olje- og energidepartementet legger med dette frem proposisjon til Stortinget for vedtak om etablering av vannkraftanlegg i Åmli og Froland kommuner i Aust-Agder. Konsesjonen til Agder Energi Vannkraft om utbygging av Skjeggedal kraftverk vil først være avgjort med endelig virkning når Stortinget har tatt stilling til spørsmålet om etablering av vannkraftverk i Skjeggedalsåna.

Neste kapittel