Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Oskar J. Grimstad og Morten Ørsal Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, fra Venstre, Pål Farstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, viser til Dokument 8:9 S (2016–2017) Om tiltak for å redusere matsvinn, og mener det er behov for en forsterket innsats for å redusere matsvinnet i Norge. Det kastes for mye mat i Norge. Anslag viser at det hvert år kastes over 217 000 tonn mat i Norge som kunne ha vært spist. For husholdningene peker undersøkelser på at det kastes over 20 pst. av anskaffet mat. Dette reiser etter komiteens mening spørsmål med etiske, miljømessige og fordelingsmessige aspekter som vil kreve et vidt spekter av virkemidler. Det er etter komiteens oppfatning også et stort paradoks at mens vi iverksetter tiltak for å redusere klimautslipp i landbruket, tilsvarer klimagassutslippene fra maten vi kaster, utslippene fra 370 000 biler (omtrent 1 million tonn CO2).

Komiteen mener det derfor er et viktig og riktig arbeid regjeringen har iverksatt gjennom sitt samarbeid med en samlet matbransje. Den inngåtte intensjonsavtalen for gjennom samarbeid å redusere matsvinnet, vil være helt avgjørende. En fremtidig forpliktende bransjeavtale må etter komiteens oppfatning inneholde substansielle tiltak for å redusere svinnet. Tiltakene må så raskt som mulig på plass.

Komiteen bemerker at det er mulig gjennom politiske tiltak å redusere matsvinnet. Det er forbrukere som kaster mest mat, etterfulgt av industrien og dagligvarebransjen. De siste årene er det iverksatt ulike tiltak som har bidratt til at matsvinnet har gått ned med 12 pst. fra 2010 til 2015. Mer optimale emballasjeløsninger, og mer systematisk nedprising av varer i butikker, alternative salgskanaler og alternativ bruk av overskuddsmat ser ut til å gi effekt.

Forslagsstillerne mener imidlertid at det må iverksettes tiltak i hele verdikjeden for mat, og har fremmet følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringen gjennomføre en holdningskampanje for å øke forbrukernes kunnskap om matsvinn og forebygging av dette.

2. Stortinget ber regjeringen utrede hvordan datostemplingen på matvarer kan forbedres for å redusere matsvinn.

3. Stortinget ber regjeringen legge til rette for utvikling av ny teknologi og emballasje som kan bidra til å redusere matsvinn.

4. Stortinget ber regjeringen gjennom den planlagte avfallsmeldingen bidra til at kommuner kan håndtere matavfall på en bedre måte, ved blant annet å legge til rette for økt bruk av kildesortering.

5. Stortinget ber regjeringen utrede og eventuelt foreslå en matkastelov som omfatter næringsmiddelindustrien og dagligvarebransjen.

6. Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det etableres matsentraler eller liknende ordninger i alle deler av landet, også gjennom økonomisk støtte.»

For å kunne lykkes med å nå FNs nye bærekraftsmål om en halvering av matsvinnet innen 2030, som Norge har sluttet seg til, deler komiteen oppfatningen av at det er behov for å iverksette nye tiltak.

Komiteen mener matvarebransjen har et betydelig ansvar for å redusere matkastingen. Det er likevel viktig at også forbrukerne kaster mindre mat. Holdningsskapende arbeid og informasjon vil være viktig. Komiteen ser behov for en sterkere innsats for å øke forbrukernes kunnskap om matsvinn og forebygging av dette. Komiteen mener dette bør skje i regi av blant annet Matvett og ForMat, som er næringslivets egen satsing for å redusere matsvinn gjennom et samarbeid med myndighetene. En forpliktende bransjeavtale bør etter komiteens oppfatning inneholde en forsterket holdningskampanje rettet mot matbransjen og forbrukerne.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er nødvendig med økt kunnskap om mat, oppbevaring, ulik holdbarhetsmerking og gjenbruk av rester blant forbrukere. Dette medlem viser til at ForMats avsluttende undersøkelse viser at forbrukernes holdninger knyttet til matsvinn har endret seg positivt. Dette medlem mener det er viktig å sikre at den positive trenden fortsetter, og mener at en holdningskampanje som informerer om ulike måter å forebygge på, kan ha en god effekt. Dette medlem mener at en slik holdningskampanje må starte allerede fra skolen av. Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en holdningskampanje for å øke forbrukernes kunnskap om matsvinn og forebygging av dette.»

Komiteen deler forslagsstillernes oppfatning om at en endring av datomerkingen vil være viktig for å forebygge matsvinn. I dag finnes det i hovedsak to måter å merke holdbarhet på: «best før» eller «siste forbruksdag». Som det fremgår av representantforslaget, er det blant annet flere EU-land som nå vurderer om flere matvarer bør unntas fra merking. En annen måte å bedre datomerkingen på er bruk av såkalte temperaturfølsomme datomerkinger, som vil gi en bedre indikasjon på den faktiske holdbarheten til matvarer.

Komiteen deler forslagsstillernes ønske om at det utredes endringer i datomerkingen av matvarer, herunder hvorvidt flere varer bør unntas krav om slik merking. Et slikt arbeid bør gjøres i samarbeid med næringen. Det bør her også trekkes veksler på det arbeid som er utført i Nordisk ministerråd i blant annet en nylig avgitt rapport om sammenhengen mellom datomerking og matsvinn.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan datostemplingen på matvarer kan forbedres for å redusere matsvinn.»

Komiteen deler også forslagsstillernes oppfatning om at forskning og utvikling av teknologi og emballasje som kan bidra til ytterligere reduksjon av matsvinnet er viktig, og viser til at slikt arbeid skjer best i samarbeid mellom matnæringen, eksisterende forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt og det næringspolitiske virkemiddelapparatet innenfor de til enhver tid gjeldende budsjettrammer.

Komiteen viser til at det allerede i dag finnes norske bedrifter og miljø med høy kompetanse og som har utviklet verdensledende teknologi som kan bidra til å redusere matsvinn. Komiteen viser til holdbarhetsindikatoren Keep-it, som er en norsk innovasjon utviklet på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Keep-it registrerer temperatur over tid og kan dermed gi løpende informasjon om faktisk holdbarhet, i motsetning til det tradisjonelle datostemplet som kun baserer seg på tid. Komiteen viser til at teknologi som Keep-it vil bidra til tryggere mat, bedre matkvalitet og mindre kasting av mat.

Komiteen viser til at kjøpstester viser at forbrukere stoler mer på holdbarhetsindikatoren Keep-it enn på datostempling, og at for eksempel Rema1000, som har tatt denne teknologien i bruk, kan spare 25 tonn svinn av kjøttdeig pga. Keep-it.

Komiteen mener at det er et viktig tiltak at flere aktører i matbransjen tar i bruk ny teknologi som kan bidra til reduksjon av matsvinn. Komiteen peker på at dette, i tillegg til å redusere matsvinn, kan gi forretningsmessige fordeler for produsenter og kjeder som kan bidra til økt lønnsomhet. Komiteen mener det er viktig at aktører som går foran og tar i bruk ny teknologi som kan bidra til en reduksjon av matsvinn, kan premieres for dette.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for utvikling av ny teknologi og emballasje som kan bidra til å redusere matsvinn.»

Komiteen viser i denne sammenheng til Forskningsrådets BINONÆR-program, som yter støtte til mye forskning innenfor dette området.

Stortinget har bedt regjeringen om å utarbeide en avfallsmelding, og komiteen forventer at tiltak for å redusere matsvinn skal være en del av denne meldingen. Kommunenes evne til å håndtere matavfall på en best mulig måte er viktig for å kunne utnytte ressursene på en best mulig måte.

Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, gjennom den planlagte avfallsmeldingen, adressere utfordringer knyttet til matsvinn, herunder hvordan kommuner kan håndtere matavfall på en best mulig måte.»

Komiteen viser til at kasting av mat representerer en uønsket handling som komiteen mener det må rettes oppmerksomhet mot for å redusere omfanget av. Komiteen peker på at samarbeidslinjen mellom myndighetene og næringen man så langt har lagt seg på, har vist flere positive utviklingstrekk. Komiteen deler imidlertid forslagsstillernes utålmodighet i ønsket om å få redusert matkastingen i Norge, og ser behovet for at det utredes en matkastelov som kan omfatte næringsmiddelindustrien og dagligvarebransjen.

Komiteen viser til at i Frankrike er det nylig vedtatt lovgivning som bidrar til at de store dagligvarekjedene i stedet for å kaste mat, donerer mat som er spiselig. Det kan synes som om en trenger sterkere virkemidler for å få betydelig og varig reduksjon i matsvinnet.

Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for en matkastelov som omfatter næringsmiddelindustrien og dagligvarebransjen.»

Komiteen vil samtidig peke på at andre tiltak enn et lovforbud mot matkasting vil kunne virke godt, eksempelvis bedre informasjon til forbrukere og holdningskampanjer. Komiteen viser også til at regjeringen fra 1. juli 2016 har innført fritak for merverdiavgift for dagligvareaktørers vederlagsfrie levering av mat til matsentraler o.a. Dette vil ventelig bidra betydelig til redusert matkasting i dagligvaresektoren, og komiteen anser det som viktig at effekten av slike tiltak tas med i vurderingen av behovet for en eventuell matkastelov.

Komiteen mener Matsentralen gjør en viktig jobb – å forebygge matsvinn og hjelpe dem som har behov. At Matsentralen i Oslo-området delte ut 800 tonn mat i 2015, sier noe om behov og størrelse på utfordringene. Regjeringen og bransjen bør søke å finne egnede finansieringsmodeller som sikrer drift og forutsigbarhet for slik viktig virksomhet. Det er viktig at regjeringen bidrar til etablering av flere matsentraler. Komiteen mener dette arbeidet bør kunne finansieres av det offentlige, organisasjoner, matbransjen og villige kommuner innenfor de til enhver tid gjeldende støtteordninger og budsjetter.

Komiteen viser ellers til svarbrev fra landbruks- og matministeren av 27. oktober 2016 (vedlagt).