Sametinget

I meldingen til Stortinget er noen saker i Sametingets årsrapport for 2015 løftet frem og kommentert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Det vises i meldingen til at Sametinget er regjeringens fremste premissleverandør og dialogpartner i samepolitikken.

Det vises i meldingen til at i tråd med intensjonen i sameloven og i forarbeidene til denne har Sametinget gradvis fått økt innflytelse i saker som angår samene, gjennom beslutningsmyndighet og påvirkningsmulighet, og gjennom konsultasjonsplikt for staten.

I budsjettsammenheng er Sametinget gitt økt innflytelse ved at Sametinget har overtatt forvaltningen av økonomiske virkemidler som er opprettet for å styrke samisk kultur, språk og næringsutvikling, samt gitt unntak fra bruttobudsjetteringsprinsippet.

Sametinget mottok i 2015 tildelinger over en rekke departementers budsjetter.

I 2015 forvaltet Sametinget totalt 429,6 mill. kroner. Sametingets driftsutgifter utgjorde i 2015 totalt 140,8 mill. kroner. Av dette prioriterte Sametinget å sette av 29,3 mill. kroner til den politiske driften, hvorav de største utgiftspostene var plenum, plenumsledelsen og sametingsrådet. De administrative utgiftene utgjorde 111,5 mill. kroner i 2015. Sametinget fordelte totalt 284,7 mill. kroner i tilskudd til ulike formål. Sametingets årsregnskap viser et overskudd på 4,1 mill. kroner. Som nettobudsjettert virksomhet kan Sametinget overføre resultater fra ett driftsår til påfølgende år.

Sametinget forvalter også tilleggsbevilgninger og tilskudd på til sammen 9,9 mill. kroner. Disse midlene ble tildelt over budsjettene til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (valgforskning og arbeid med kommunereformen), Kulturdepartementet (tippemidler), Utenriksdepartementet (internasjonalt arbeid) og Riksantikvaren.

I Sametingets administrasjon var det 142 årsverk per 31. desember 2015.

Regjeringen besluttet i mars 2015 at Kommunal- og moderniseringsdepartementet, i samarbeid med berørte departementer og Sametinget, skal vurdere fordeler og ulemper ved å samle de fleste av eller alle bevilgningene til Sametinget på ett budsjettkapittel og én budsjettpost. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har oversendt Sametinget et utkast til rapport. I rapporten blir det blant annet redegjort for ulike budsjetteringsmodeller som har blitt benyttet for Sametinget tidligere, for premissene som legges til grunn i statens økonomiregelverk for Sametingets bruk av tildelte bevilgninger, og for rutiner for dialog mellom Sametinget og departementene. Med tanke på overføringsverdi for Sametinget blir det også gitt en omtale av rammestyring slik denne praktiseres for henholdsvis kommunesektoren og fylkesmannsembetet. I siste del av rapportutkastet blir det redegjort for fordeler og ulemper ved alternative modeller for budsjettering av Sametinget. Konsultasjoner om eventuelle endringer i budsjetteringsordningen for Sametinget vil skje på bakgrunn av den endelige rapporten.

Samiske språk

Det pekes i meldingen på at bevaring og styrking av samiske språk er av stor betydning for å verne og utvikle samisk kultur og livsform. Retten til å kunne bruke samisk i møte med det offentlige og rett til opplæring i og på samisk er blant de viktigste rettighetene for samene som folk.

Sametinget har en sentral rolle i arbeidet med samiske språk. Samtidig har norske myndigheter et overordnet ansvar. Det er et statlig ansvar å sørge for at samiske språk vernes og videreutvikles.

Sametinget fordelte i 2015 totalt 74,9 mill. kroner til ulike språktiltak, blant annet til kommuner og fylkeskommuner innenfor forvaltningsområdet for samisk språk, de samiske språksentrene, ulike språkprosjekter, stipend til elever med samisk i fagkretsen i videregående skole og Sámi Giellagáldu (Nordisk samisk fag- og ressurssenter).

Endelig rapport fra samisk språkutvalg ble overlevert 10. oktober 2016. Regjeringen vil vurdere videre arbeid for samiske språk i lys av rapporten og i konsultasjoner med Sametinget. Aktuelle tiltak vil også bli vurdert i lys av arbeidet med kommunereformen.

Handlingsplan for samiske språk har satt fokus på de samiske språkene på ulike samfunnsområder, særlig innenfor opplæring og utdanning, offentlig tjeneste- og omsorgsyting og bruk og synliggjøring av samiske språk i offentlig sammenheng. Handlingsplanens virketid er forlenget til ut 2017.

Sámi Giellagáldu – Nordisk samisk fag- og ressurssenter, som ble etablert av sametingene i Norge, Sverige og Finland i 2013, er et felles nordisk språkorgan med fokus på språkrøkt, språkutvikling og terminologiutvikling. Regjeringen sørget for å sikre den norske delen av finansieringen av senteret ved å øke Sametingets budsjett med 2 mill. kroner i statsbudsjettet for 2015. I tillegg finansieres senteret med Interreg-midler.

I 2015 tildelte Kulturdepartementet 150 000 kroner til Det Norske Bibelselskap til oversettelse av bibeltekster til lulesamisk.

Samisk kultur og kulturminner

Det vises i meldingen til at Sametinget er en viktig premissgiver for utvikling av samisk kunst og kultur. Samtidig har også nasjonale, regionale og lokale myndigheter et ansvar for å gi samisk kultur gode utviklingsmuligheter.

Kulturdepartementets midler til samiske kulturformål blir i hovedsak bevilget over statsbudsjettets kap. 320 Allmenne kulturformål, post 53 Sametinget. I 2015 utgjorde tildelingen over budsjettposten 79 mill. kroner. Sametinget disponerer bevilgningen etter egne prioriteringer.

Sametingets årsmelding viser at Sametinget prioriterer kulturformål høyt. I 2015 tildelte Sametinget 106,7 mill. kroner til ulike kulturformål. Det gis i meldingen omtale av støtte til:

• Ulike samiske kulturinstitusjoner som kulturhus, kulturformidlingsinstitusjoner, teatre, festivaler og museer.

• Tiltak som bidrar til at kunstnere har gode og forutsigbare rammevilkår for sin virksomhet.

• Samisk idrett.

• Samiske medier.

I tillegg tildelte Sametinget midler til bibliotekformål/samiske bokbusser.

Det ble i 2015 bevilget 3 mill. kroner i prosjektmidler til nytt forprosjekt for et nytt, redusert utbyggingsprosjekt for nybygg til Saemien Sijte.

Tilskudd til Riddu Riddu-festivalen ble flyttet til en ny festivalstøtteordning under Norsk kulturfond. Kulturdepartementet har bedt Norsk kulturråd konsultere Sametinget om de delene av ordningen som berører samiske interesser.

I revidert nasjonalbudsjett for 2016 ble det bevilget 4 mill. kroner til 100-årsfeiringen i Trondheim av det første samiske landsmøtet.

Se meldingens pkt. 2.3 for nærmere omtale av de samiske kulturformålene.

Samiske kulturminner er viktige for identitets- og samfunnsbyggingen i mange samiske lokalsamfunn. Sametinget har forvaltningsansvar for samiske kulturminner. I 2015 ble det bevilget 3,4 mill. kroner til samisk kulturminnevernarbeid over Klima- og miljødepartementets budsjett.

Riksantikvaren har igangsatt et prosjekt med identifisering og registrering av alle automatisk fredede samiske bygninger. Sametinget er prosjektleder for bygningsregistreringen og fikk i 2015 tildelt 4,2 mill. kroner til formålet over Riksantikvarens budsjett.

Det er enighet mellom Klima- og miljødepartementet og Sametinget om at den flytende 100-årsgrensen for automatisk fredning av samiske kulturminner kan bli en utfordring i nær fremtid. Departementet har derfor tatt initiativ til, i samarbeid med Sametinget, å utarbeide et forslag til en lovendring i kulturminneloven med sikte på å etablere et fast fredningstidspunkt.

Se meldingens pkt. 2.3 for øvrig omtale av prosjekter på kulturminneområdet.

Næringsutvikling, miljø og areal

Gjennom sine virkemiddelordninger bidrar Sametinget til vekst og utvikling, blant annet innen primærnæringene, kulturnæringene og samisk reiseliv. I 2015 tildelte Sametinget totalt 33,1 mill. kroner til ulike næringsformål.

Landbruks- og matdepartementet startet arbeidet med en ny stortingsmelding om reindriftspolitikken våren 2015 og gjennomførte høsten 2015 møter i samtlige reinbeiteområder og med de fem nordligste fylkesmennene samt med Reindriftsstyret. Det første innledende konsultasjonsmøtet med Sametinget ble avholdt 3. juni 2016. Det legges opp til stortingsbehandling av meldingen våren 2017.

Når det gjelder reintallstilpasningen i deler av Finnmark, er reintallene nå i hovedsak nede på fastsatt nivå. En endring av reindriftsloven § 60, som trådte i kraft 1. juli 2016, innebærer at fylkesmannen får hjemmel til å fastsette et øvre reintall per siidaandel når særlige grunner foreligger.

Under Nordisk ministerråd i Finland 30. juni 2016 ble det gjennomført et møte mellom Sveriges landsbygdsminister og Norges landbruks- og matminister om videre fremdrift i arbeidet med å få ratifisert en ny norsk-svensk reinbeitekonvensjon. Fra norsk side gir man klart uttrykk for at dagens uavklarte situasjon er svært uheldig, og at det haster med å få på plass en ny konvensjon. Også på svensk side er det uttrykt at en ny konvensjon må ratifiseres så snart som mulig.

I jordbruksoppgjøret 2014 ble ordningen med overføring fra Landbrukets utviklingsfond til Sametingets næringsformål avviklet fra 2015 som del av et større forenklingstiltak.

Arktisk landbruk var et treårig prosjekt i perioden 2012–2014. I perioden ble det satt av 9 mill. kroner over jordbruksavtalen. I prosjektet ble det lagt vekt på å styrke produksjon som er typisk for det arktiske landbruket, og som kan inngå i en felles arktisk merkevare. Reindrift ble innarbeidet i satsingen, og det ble utviklet arenaer for samordning/samhandling om satsing på arktisk landbruk.

Klima- og miljødepartementet og Sametinget har hatt kontakt i løpet av arbeidet med Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold.

Sametinget deltok i den norske delegasjonen til klimakonferansen i Paris (COP 21), og sametingspresidenten holdt et innlegg hvor hun belyste de samiske perspektivene på klimaendringer.

Regjeringen vil sikre levedyktige bestander av de store rovviltartene i henhold til rovviltforliket og samtidig søke å redusere konfliktnivået. Det søkes derfor en bredest mulig aksept for forvaltningen av rovvilt.

Den 18. mars 2016 la regjeringen frem Meld. St. 21 (2015–2016) Ulv i norsk natur, som i hovedsak omhandler nytt bestandsmål for ulv og avgrensing av ulvesonen. I forkant av fremleggelsen av stortingsmeldingen ble det gjennomført konsultasjoner med Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund. Sametinget, Norske Reindriftsamers Landsforbund og Klima- og miljødepartementet var enige om at konsultasjonene var gode og konstruktive, og at man hadde søkt å komme frem til enighet. Mellom Sametinget og Klima- og miljødepartementet var det i all hovedsak enighet om alle problemstillinger, inkludert bestandsmål for ulv og ulvesonen. I etterkant av fremleggelsen av meldingen trakk imidlertid Sametinget seg fra konsultasjonsenigheten hva gjelder ulvesonens utstrekning i nord. Nytt bestandsmål for ulv og ny avgrensing av ulvesonen ble vedtatt av Stortinget 6. juni 2016, jf. Innst. 330 S (2015–2016).

Sametinget fremmer regelmessig innsigelser til konsesjonssøknader som er til behandling hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Innsigelsene har flere ganger blitt opprettholdt med den begrunnelse at det ikke er blitt gjennomført reelle konsultasjoner. Regjeringen gikk i Meld. St. 25 (2015–2016) Kraft til endring – Energipolitikken mot 2020 inn for at konsultasjoner med Sametinget samordnes med systemet for innsigelse i konsesjonssaker.

Tjenester til borgerne

Sametinget er en sentral dialogpartner for de statlige, regionale og lokale myndighetene som har ansvar for tjenesteutøvelsen overfor den samiske befolkningen.

Sametinget fikk i 2015 tildelt 5,4 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Tildelingen dekker Sametingets administrative utgifter ved seksjon for helse og sosial og bidrar til at Sametinget kan gi innspill til sentrale myndigheter og ha dialog med helseforetakene. Midlene dekker også tilskudd til ulike prosjekter innen helse- og omsorgstjenestene.

I meldingen gis en omtale av ulike dokumenter/prosesser, om betydningen for samene og om bidragene fra Sametinget og andre samiske institusjoner i prosessene:

• Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste.

• Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter ble lagt frem i mars 2015.

• Regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet 2016–2020 ble lagt frem i november 2015, jf. Prop. 15 S (2015–2016).

• I desember 2015 lanserte Helse- og omsorgsdepartementet Demensplan 2020.

• Regjeringen oppnevnte 2. oktober 2015 et utvalg som skal utrede hvordan det statlige eierskapet til spesialisthelsetjenesten kan organiseres.

• I regjeringens nye handlingsplan mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønns- identitet og kjønnsuttrykk, «Trygghet, mangfold, åpenhet», er lesbiske, homofile, bifile og transpersoner med samisk tilhørighet omtalt i et eget avsnitt.

• Høsten 2016 vil regjeringen legge frem en strategi mot hatefulle ytringer.

• Regjeringen la 4. mars 2016 frem Meld. St. 17 (2015–2016) Trygghet og omsorg – Fosterhjem til barns beste.

• Kunnskapsdepartementet har involvert Sametinget i oppfølgingen av NOU 2015:2 Å høre til, som inneholder forslag til tiltak for å skape et godt psykososialt skolemiljø for elevene og motvirke og håndtere mobbing i skolen.

• Sametinget har også blitt tidlig involvert i arbeidet med Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – fordypning – forståelse, som er en oppfølging av NOU 2015:8 Fremtidens skole.

• Regjeringen foreslo i budsjettet for 2016 å avvikle Sameskolen for Midt-Norge fra høsten 2016. Stortinget besluttet i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett at skoledriften skal opprettholdes i skoleåret 2016–2017 i påvente av alternativ organisering.

• Sametinget har overfor Kunnskapsdepartementet påpekt betydningen av å lovfeste at alle barn som ønsker det, skal ha rett til et samisk barnehagetilbud, uavhengig av hvor i landet de bor.

• Kunnskapsdepartementet er i gang med å utarbeide en ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

• Regjeringen la våren 2016 frem Meld. St. 19 (2015–2016) Tid for lek og læring.

• Et forbud mot at forvaltningsorganer bruker barn som tolk, trådte i kraft 1. juli 2016. Regjeringen er i gang med å følge opp NOU 2014:8 Tolking i offentlig sektor – et spørsmål om rettssikkerhet og likeverd, blant annet ved testing og kvalifisering av flere tolker.

Se utfyllende omtale i meldingens pkt. 2.5.

Kommunereformen og hensynet til samiske interesser

Det vises i meldingen til at staten har det overordnede ansvaret for å sikre at hensynet til samene som urfolk og minoritet blir ivaretatt. Samtidig legger staten til grunn at kommuner og fylkeskommuner på eget initiativ også følger opp aktuelle forpliktelser overfor samene.

Større kommuner kan få flere oppgaver og ta mer ansvar enn dagens kommuner, og vil i større grad kunne synliggjøre og styrke det samiske.

Regjeringen er opptatt av å ta vare på samiske språk. Det er viktig at samiske språkbrukere ikke skal komme dårligere ut som følge av endringer i kommuneinndelingen. Sametinget fikk i 2015 tildelt 600 000 kroner over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett til å bistå kommuner i og utenfor samisk forvaltningsområde i kommunereformen.

Samisk språkutvalg avleverte sin endelige rapport 10. oktober 2016. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil vurdere aktuelle tiltak i denne utredningen i lys av arbeidet med kommunereformen. Det vil bli konsultert med Sametinget.

Som en del av oppfølgingen av utredningen fra Samerettsutvalget i NOU 2007:13 vurderer nå departementet hvordan samiske interesser best kan involveres på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. I Meld. St. 22 (2015–2016) Nye folkevalgte regioner – rolle, struktur og oppgaver fremgår det at departementet arbeider med oppfølgingen av forslaget med sikte på å forankre konsultasjonsplikten for statlige myndigheter, fylkeskommunene og kommunene i lov.

Konsultasjoner

Det pekes i meldingen på at prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget er et av de viktigste rammeverkene for å sikre samenes folkerettslige rett til deltakelse i saker som angår dem.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet deler Sametingets syn på at gjennomføringen av konsultasjonsprosedyrene har styrket samspillet og samarbeidet mellom statlige myndigheter og Sametinget.

Hovedinntrykket er at konsultasjonene går stadig bedre. Regjeringen ser at konsultasjonsavtalen har bidratt til en økt forståelse for situasjonen og behovene i samiske samfunn.

Myndighetene har plikt til å konsultere Sametinget når det overveies å innføre lovgivning eller administrative tiltak som vil kunne påvirke samiske interesser direkte. For å avklare om og hvordan samiske interesser påvirkes, er det viktig med en god dialog mellom vedkommende myndighet og Sametinget. Myndighetene legger stor vekt på Sametingets vurdering av om saker vil kunne påvirke samene og samiske interesser direkte, slik at det oppstår konsultasjonsplikt.

Det vises i meldingen til at det også er viktig med god dialog med Sametinget også i saker hvor det ikke er konsultasjonsplikt. Flere departementer har etablert møtepunkter med Sametinget.

Samerettsutvalget har i NOU 2007:13 foreslått nye konsultasjonsregler. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har startet konsultasjoner med Sametinget om de delene av utvalgets forslag som omhandler konsultasjonsregler.

I meldingens pkt. 2.7.2 gis en oversikt over pågående og gjennomførte konsultasjoner og dialog med Sametinget.