Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra
Høyre, Frank Bakke-Jensen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove
Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Oskar J. Grimstad
og Morten Ørsal Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal,
fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, fra Venstre, Pål Farstad,
og fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes,
viser til representantforslaget og støtter forslaget om en ny norsk
romstrategi. Komiteen viser
således til at et samlet storting vedtok i Innst. 8 S (2015–2016)
at «Stortinget ber regjeringen om å starte arbeidet med å utarbeide
en bred forankret nasjonal romstrategi.»
Komiteen registrerer at regjeringen
informerer i Prop. 1 S (2016–2017) om at dette arbeidet er startet.
Komiteen deler regjeringens
syn om at romvirksomhet er et tema som har stor og økende betydning
for Norge. Komiteen registrerer
at Norge er storforbruker av romrelaterte tjenester til formål som navigasjon,
sjøredning, kommunikasjon og havovervåkning. Norge har en rekke
internasjonalt konkurransedyktige bedrifter som leverer varer og
tjenester til European Space Agency (ESA). ESA er på mange måter
norsk romindustris «hjemmemarked». Flere av de norske bedriftene
har, gjennom sine leveranser til ESA, etablert markedsandeler i
det internasjonale frie og åpne markedet.
Komiteen registrerer at EU
nå legger frem sin romstrategi, og at ESA også skal fornye sin strategi. Komiteen ser
det som formålstjenlig at Norges kommende romstrategi blir utarbeidet
slik at den kan ses i sammenheng med ESAs strategi.
Komiteen mener flere av representantenes
forslag er interessante, og ønsker å legge til at en strategi bør
omtale romindustriens behov for tiltak som kan synliggjøre vekst.
Norsk Romsenters evne til å veilede norsk industri blir således
viktig.
Komiteen registrerer at regjeringen
i Prop. 1 S (2016–2017) varsler reduksjon i deltakelse i ESAs frivillige
programmer fra 2018. Komiteen hadde sett
det som hensiktsmessig at ny norsk romstrategi kom i forkant av
et slikt forslag.
Komiteen ønsker å satse på
norsk romvirksomhet. Romindustrien er viktig for Norge og en næring
med stort vekstpotensial. Satellitter overvåker og sørger for kommunikasjon
i våre store land- og havarealer, og næringen bidrar med viktige
høyteknologiske arbeidsplasser og FoU som kan benyttes også i andre
næringer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til
regjeringens forslag til statsbudsjett, hvor bidraget til ESAs frivillige
programmer reduseres med 75 pst. fra 2018 og følgemidler reduseres
med 40 pst. i 2017. Flertallet vil
fremheve at ESA er å anse som norsk romindustris hjemmemarked, og
at denne reduksjonen vil få direkte negativ effekt på norsk romindustri.
På næringskomiteens budsjetthøring ble det fremhevet at et kutt
på 70 pst. til de frivillige programmene vil gi et tilsvarende kutt
i kontrakter. Flertallet finner
det nødvendig å påpeke at normal prosedyre er først å legge strategier
og deretter endre budsjetter. Flertallet finner det derfor
uforståelig at regjeringen legger opp til en slik endring gjennom et
budsjett og ikke i forbindelse med en varslet romstrategi. Flertallet vil
også fremheve viktigheten av en forutsigbar næringspolitikk. Næringslivet
skal foreta investeringer med lange tidshorisonter, og dette gjelder
spesielt i kunnskaps- og teknologitunge sektorer som romindustrien,
og da kreves forutsigbare rammebetingelser.
Flertallet peker på at en opprettholdelse
av dagens innbetalinger inntil en ny romstrategi er behandlet vil
gi forutsigbarhet og føre til at man unngår nedbygging av norsk
romindustri. Dette kan gjøres ved å sette totalrammen for nye frivillige
programmer i ESA på ministermøtet i desember 2016 til 150 mill.
euro, som i dag, og at innbetalingene per år ikke skal overstige
41 mill. euro for alle de frivillige programmene. Flertallet fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen på ESAs ministerrådsmøte 1. desember 2016 om å opprettholde
Norges innbetalinger til ESAs frivillige programmer på dagens nivå
inntil ny romstrategi er behandlet.»
Flertallet mener
tiden er moden for å utarbeide en ny norsk romstrategi. Strategien
må sikre at offentlige myndigheter, industri og akademia trekker sammen
for å løfte kunnskap, teknologiutvikling og økonomisk vekst for
romvirksomheten i Norge. Bransjen opererer i et marked som er sterkt
politisk styrt og avhengig av offentlig politikk, og det er derfor
ekstra viktig at offentlige og private aktører arbeider mot samme
mål, i og utenfor Norge. Flertallet mener at et bredt
og målrettet samarbeid – gjennom en norsk romstrategi – kan ta norsk
romindustri fra en nisjeindustri til en bred høyteknologisk industri som
kan skape mange nye arbeidsplasser i en tid der omstilling til nye
næringer er viktig.
På denne bakgrunn
fremmer flertallet følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide en norsk romstrategi med følgende fire
strategiske hovedområder:
-
Klima og miljø
-
Teknologioverføring
-
Samfunnssikkerhet
-
Forskning og utdanning
Stortinget
ber regjeringen:
-
Oppdatere og fornye
virkemidlene fra Meld. St. 32 (2012–2013) Mellom himmel og jord:
Norsk romvirksomhet for næring og nytte.
-
Etablere et «Space
leadership council» direkte under næringsministeren – rådgivende
organ for utvikling av norsk romvirksomhet med senior medlemmer
fra industrien/akademia.
-
Vurdere opprettelsen
av et nytt nasjonalt romprogram.
-
Arbeide frem en ny
og bedre organisering av Norsk Romsenter, med et mandat som er ambisiøst,
målrettet og næringsorientert, og gjør senteret til spydspissen
for å gjennomføre strategien.
-
Vurdere å opprette
et nytt romteknologiprogram i samarbeid med Innovasjon Norge, for
utvikling av ny teknologi og teknologioverføring.
-
Samordne og styrke
utdanning og forskning innenfor feltet.
-
Utvikle Norge til
å bli den ledende romnasjonen i Arktis.
-
Utarbeide en langsiktig
strategi for samarbeidet med ESA, med mål om å styrke nasjonal retur
fra ESA sine programmer.»
Komiteen viser
for øvrig til svarbrev fra næringsministeren av 26. oktober 2016
(vedlagt).