Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lisbeth Berg-Hansen, Tore Hagebakken, Irene Johansen, Marianne Marthinsen, Torstein Tvedt Solberg og Truls Wickholm, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde og Siri A. Meling, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi, Roy Steffensen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre Terje Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, viser til Prop. 166 L (2015–2016). Regjeringen foreslår i proposisjonen lovendringer som følger opp gjennomføringen av nytt EØS-regelverk på finansmarkedsområdet i norsk rett, som Stortinget vedtok 13. juni 2016. Stortinget samtykket da til innlemmelse av rettsaktene som etablerer EUs finanstilsynssystem og enkelte andre rettsakter, lov om EØS-finanstilsyn samt enkelte andre endringer i verdipapirhandelloven og lov om kredittvurderingsbyråer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at forslagene til lovendringer ifølge regjeringen vil konsekvensjustere og forenkle norsk regelverk på området som en oppfølging av Stortingets vedtak.

Flertallet viser til at utkast til lovregler har vært på høring til en rekke instanser, og synspunktene fra disse er gjengitt i saken og er også tilgjengelige i sin helhet på regjeringen.no. Flertallet har merket seg departementets kommentarer til, og oppfølging av, høringssvarene. Departementet peker også på at gjennomføringen av de aktuelle EØS-rettsaktene i norsk rett kan medføre økte kostnader for enkelte markedsaktører.

Flertallet har merket seg at endringene først kan settes i kraft når EØS-komiteen har fattet vedtak om innlemmelse av de relevante rettsaktene i EØS-avtalen.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser for øvrig til de konkrete endringene som er foreslått i den enkelte lov i regjeringens forslag til lovvedtak som dette flertallet slutter seg til.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti viser til behandlingen av Prop. 127 L (2015–2016) og Innst. 386 L (2015–2016), hvor Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ikke sluttet seg til forslaget om ny lov om EØS-tilsyn med tilhørende endringer i verdipapirhandelloven og lov om kredittvurderingsbyråer. Disse medlemmer viser videre til merknader i Innst. 382 S (2015–2016) til Prop. 100 S (2015–2016) og i Innst. 383 S (2015–2016) til Prop. 101 S (2015–2016). Disse medlemmer slutter seg på denne bakgrunnen ikke til endringene som foreslås i denne proposisjonen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet minner om bakgrunnen for Prop. 166 L (2015–2016), nemlig Stortingets samtykke av 13. juni 2016 til innlemmelse i EØS-avtalen av flere rettsakter som etablerer EUs finanstilsynssystem og enkelte andre rettsakter. Denne løsningen bygget på oktober-avtalen av 2014 mellom Norge og EU. Ved denne avtalen gikk Norge med på følgende krav fra EU:

«For å sikre at det dras nytte av de europeiske tilsynsmyndigheters ekspertise i prosessen, og at det er samsvar i praksis mellom de to pilarene, vil EFTAs overvåkingsorgans enkeltbeslutninger og formelle uttalelser […] fattes basert på utkast utarbeidet av den relevante europeiske tilsynsmyndighet.» (Prop. 100 S (2015–2016), s. 12)

Dette medlem konstaterer at denne løsningen ikke avverget Justisdepartementets innvendinger om at det «innebar overføring av myndighet fra nasjonale myndigheter til EUs tilsynsmyndigheter om å treffe vedtak med direkte internrettslig virkning i de berørte statene» (se Prop.100 S (2015–2016), s. 12). Dette medlem viser til at professorene Haukeland Fredriksen, Holmøyvik (DN, 12. mai 2016) og Smith (Nationen, 24. mai 2016) hevder at Grunnloven § 115 krever reell norsk innflytelse i ESA for at vedtak etter § 115 kan hjemle norsk myndighetsoverføring til ESA. Slik reell innflytelse finnes ikke.

Dette medlem viser videre til at professor Johs. Andenæs i «Statsforfatningen i Norge» (1997, s. 265) legger til grunn at Grunnloven § 1 ikke hindrer deltakelse i suverenitetsbegrensende samarbeid generelt eller i forholdet til EU spesielt:

«Når det gjelder EF er disse bånd betydelig sterkere enn det som har vært vanlig i internasjonalt samarbeid som Norge har deltatt i. Men det er her tale om samarbeid mellom likestilte stater i felles interesse.»

Imidlertid påpekes følgende:

«Det er klart at et internasjonalt samarbeid kan gå så langt at det kommer i strid med prinsippet i grl. § 1. Særlig gjelder det når samarbeidet ikke bygger på full gjensidighet.»

Det er altså tale om likestilte stater som etablerer et felles internasjonalt organ i full gjensidighet. Dette er ikke tilfelle hva angår ESA og EUs finanstilsynssystem.

Dette medlem fastslår at ESA, som skal treffe vedtak med virkning for Norge, ikke er et felles organ for både EU og Norge. Det er videre ikke «full gjensidighet». 1992-avtalen om opprettelse av overvåkingsorgan og domstol gjelder kun EFTA-statene, og ikke EU-statene eller EU selv. Via finanstilsynsavtalen rykker så EU inn og tar full kontroll over ESA. Mens Norge avgir tilsynsmyndighet, får EU tilsvarende makt i ESA.

I vurderingen av om det eksisterer den nødvendige «fulle gjensidighet», vil dette medlem vise til at regjeringen beskriver EUs rolle slik:

«Når EFTAs overvåkingsorgan utfører oppgavene omhandlet i artikkel 1, skal den relevante europeiske tilsynsmyndighet ha rett til å delta i dette arbeidet og i arbeidet til de organer som forbereder arbeidet, med unntak av stemmerett.» (Prop. 101 S (2015–2016) s. 9–10).

Det vil si at «det meste av forberedelsene av eventuelle vedtak [skal] utføres i EU–pilaren» (Prop. 100 S (2015–2016) s. 74). Det fremholdes at «Direktivet innfører harmoniserte krav til forvalterne og tilsynet med disse» (s. 51). EU-beslutningene har ikke direktevirkning for EFTA-selskaper: ESA-konfirmasjon kreves. Professor Andenæs (s. 266) konstaterer grunnlovsstridig myndighetsoverføring «selv om den formelle suverenitet var respektert».

Dette medlem mener at dette er situasjonen her: ESAs ene nytilsatte mann skal fortløpende ta stilling til og eventuelt avvise eller akseptere den kontinuerlige strøm av forordninger og direktiver som EUs finanstilsyn med sine over 650 funksjonærer produserer. Denne ene person kan umulig bidra til den nødvendige gjensidighet mellom EU og Norge som kreves etter Grunnloven § 1. Den reelle makt ligger hos EU. Vedtakene som her treffes, blir ikke substansielt endret, men kun ekspedert videre til de gjenværende EFTA-land som er med i EØS – herunder Norge. Norge er medlem av ESA og ikke av EU. Det er et grunnleggende krav etter § 115 at Norge skal være medlem av det organ som det reelt sett overføres suverenitet til. Det er Norge ikke.

EUs finanstilsyn utarbeider utkast til ESA-vedtak med virkning for EFTA. Ordningen slik den er tenkt, gjør ESA til et kopibyrå. Ordningen gir ikke ESA reelt handlingsrom. Og det er også meningen:

«Det er en underliggende forutsetning i den fremforhandlete modellen, at EFTAs overvåkingsorgan kort tid etter mottak av et slikt utkast fra den relevante EU-tilsynsmyndigheten vil fatte et likelydende eller tilnærmet likelydende vedtak.» (Prop. 100 S (2015–2016), s. 64).

EUs finanstilsyn har full kontroll over ESA-tilsynet – et organ som EU ikke er medlem av. Reelt sett har ESA således blitt et organ for EU og ikke for EFTA-statene. Norge er satt i et «lydrikeforhold» som strider mot Grunnloven (professor Andenæs, s. 266). Det vil si at Grunnloven §§ 1 og 115 er uanvendelig i finanstilsynstilfellet. Ordningene som nå foreslås innført i Norge, er grunnlovsstridige.

Dette medlem mener at Stortinget i denne saken ikke har noen annen mulighet enn å sende saken tilbake til regjeringen med krav om ny proposisjon som oppfyller Grunnlovens krav.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med ny proposisjon som oppfyller Grunnlovens krav.»