De overordnede målene
for svalbardpolitikken er:
-
En konsekvent og
fast håndhevelse av suvereniteten
-
Korrekt overholdelse
av Svalbardtraktaten og kontroll med at traktaten blir etterlevd
-
Bevaring av ro og
stabilitet i området
-
Bevaring av områdets
særegne villmarksnatur
-
Opprettholdelse av
norske samfunn på øygruppen
Gjennom
denne meldingen bekrefter regjeringen at de overordnede målene for
svalbardpolitikken ligger fast. Svalbardpolitikken skal fortsatt
være preget av kontinuitet og forutsigbarhet. En forutsigbar forvaltning
av Svalbard i tråd med målene bidrar både til trygghet for befolkningen
og til stabilitet og forutsigbarhet i regionen.
Norges suverenitet
over Svalbard er ubestridt. Sysselmannen på Svalbard er regjeringens
øverste representant på øygruppen og har rollen både som politimester
og fylkesmann.
Ett av hovedmålene
i svalbardpolitikken er opprettholdelse av norske samfunn på øygruppen.
Dette målet har først og fremst vært oppfylt gjennom longyearbysamfunnet.
Kulldriften har gjennom de senere år fått redusert betydning bl.a.
fordi en stor del av de ansatte har pendlet mellom Svea og fastlandet.
Samtidig har det vokst frem annen aktivitet, bl.a. innen forskning
og høyere utdanning, reiseliv, romrelatert virksomhet og annen næringsvirksomhet.
Regjeringen ønsker
gjennom denne meldingen å legge til rette for eksisterende og ny
variert virksomhet. Longyearbyen skal også i fremtiden være et levedyktig
lokalsamfunn som er attraktivt for familier. Gjennom et samlet grep
om en klimatilpasset arealplanlegging i Longyearbyen vil man kunne
få gode effekter for longyearbysamfunnet og samtidig legge til rette
for ønsket næringsutvikling.
Oppgraderingen av
kraftverket i Longyearbyen som startet i 2013, er forventet å forlenge
levetiden til kraftverket med 20–25 år fra oppgraderingen startet.
Bakgrunnen for meldingen
beskrives nærmere i kapittel 2, og de folkerettslige rammene, inkludert Svalbardtraktaten,
gjennomgås i kapittel 3. Hovedmålene i svalbardpolitikken, virkemidlene
staten har for å nå disse målene og det administrative apparatet, er
tema for kapittel 4.
I kapittel 5 beskrives
prinsippene for lovgivningen på Svalbard. Det slås bl.a. fast at
det rettslige rammeverket skal være mest mulig likt fastlandet.
Videreutviklingen
av samfunnet i Longyearbyen gjennomgås i kapittel 6. Et av målene i svalbardpolitikken
er opprettholdelse av norske samfunn på øygruppen. Dette målet nås
gjennom familiesamfunnet i Longyearbyen. Longyearbyen er ikke et
livløpssamfunn, og det er klare rammer for hvilket tjenestetilbud
som skal være tilgjengelig. Innenfor disse rammene, som bl.a. reflekteres
i det lave skattenivået for øygruppen og det forholdet at utlendingsloven ikke
gjelder her, ønsker regjeringen at Longyearbyen fortsatt skal være
et levedyktig lokalsamfunn som er attraktivt for familier og et
samfunn som bidrar til å oppfylle og understøtte de overordnede
målene i svalbardpolitikken.
Reiselivet er viktig
for sysselsettingen i Longyearbyen, og regjeringen vil legge til
rette for flere lokale arbeidsplasser i denne næringen. Det vil
bl.a. bli lagt til rette for å gjøre Longyearbyen og nærområdene
rundt lokalsamfunnene (forvaltningsområde 10) mer attraktive i reiselivssammenheng.
Bevilgningen til
forberedelsene til driftshvile i Svea og Lunckefjellgruva gir bedre
rammer for omstillingen.
Regjeringen vil når
Kystverkets utredning foreligger, ta stilling til det videre arbeidet
med å utvikle havneinfrastruktur i Longyearbyen.
Regjeringen ser det
ikke som ønskelig å legge til rette for etablering av virksomheter
som krever betydelige investeringer i infrastruktur. Flytting av
statlige arbeidsplasser til Longyearbyen vil bli vurdert.
Miljøvern er drøftet
i kapittel 7. Beskyttelse av naturmiljøet er en av de lange linjene
i norsk svalbardpolitikk, og bevaring av Svalbards særegne villmarksnatur
er et av de overordnede målene for svalbardpolitikken. Svalbard
har en internasjonalt viktig og verdifull natur- og kulturarv som
Norge har et særskilt ansvar for å bevare.
I en tid med behov
for omstilling og utvikling av nye næringer og aktivitet i Longyearbyen,
peker reiseliv, forskning og høyere utdanning seg ut som nærliggende
aktiviteter å bygge videre på. Miljøregelverket og målene for miljøvernet
på Svalbard setter rammer for all virksomhet. Innenfor disse rammene er
det imidlertid handlingsrom for å utvikle virksomhet knyttet til
både reiseliv, forskning og høyere utdanning videre. Det vil bli
igangsatt en første fase i tilretteleggingen der man sikrer en helhetlig
tilnærming både til bygging av nye næringshytter og bruk av midlertidige
installasjoner for reiselivet vinterstid, og bedre rammer for ikke-motoriserte
reiselivsprodukter som ski- og hundesledeturer.
Regjeringen er opptatt
av helhetlige rammer for forvaltningen der ulike typer ferdsel og
aktivitet sees i sammenheng, både innenfor og utenfor verneområdene
på Svalbard. For å sikre en slik helhetlig forvaltning vil regjeringen
videreføre arbeidet med forvaltningsplaner for verneområdene på
Svalbard. Et viktig mål er også å tilpasse forvaltningen til de
raske endringene i klima og miljøforhold man står overfor på Svalbard.
Kunnskap, forskning
og høyere utdanning er tema for kapittel 8. Svalbard er en viktig
plattform for norsk og internasjonal forskning, høyere utdanning
og miljøovervåking. Forskning og undervisning er av stor betydning
for norsk aktivitet og nærvær på Svalbard. Regjeringen vil utvikle
en overordnet strategi for forskning og høyere utdanning på Svalbard.
Forskningsmiljøet
i Ny-Ålesund skal videreutvikles som en plattform for
internasjonalt naturvitenskaplig samarbeid der Norge har en tydelig vertskapsrolle
med faglig ledelse på relevante områder. Norsk Polarinstitutt, som
er et direktorat under Klima- og miljødepartementet, får ansvar
for å implementere og følge opp forskningsstrategien i Ny-Ålesund
i dialog med Forskningsrådet og berørte departementer og aktører.
Ansvaret for forvaltningen av statens eierskap i Kings Bay AS overføres
fra Nærings- og fiskeridepartementet til Klima- og miljødepartementet.
Kapittel 9 i meldingen
omhandler næringsvirksomhet. Det er viktig at næringslivet skaper
verdier innenfor de samlede mål og rammer som gjelder for svalbardpolitikken.
En forsvarlig og bærekraftig bruk av Svalbards unike natur er en
viktig rammebetingelse for omstilling og satsing på næringsutvikling.
Det skal også utvikles
en fremtidsrettet nærings- og innovasjonsstrategi. Det er grunn
til å tro at det spesielt innenfor reiseliv er gode muligheter for utvikling
av nye arbeidsplasser. Regjeringen vil gi rammebetingelser som kan
gi grunnlag for bærekraftig vekst i reiselivsnæringen.
Svalbards geografiske
plassering er også ideell for romvirksomhet, både for utforskning
av atmosfæren og for nedlesning av satellittdata. Regjeringen er opptatt
av at norske aktører innenfor romvirksomheten utnytter konkurransefortrinnene
Svalbards beliggenhet og egenskaper gir innenfor romrelatert forskning,
innovasjon og næringsutvikling.
Meldingens kapittel
10 omhandler samfunnssikkerhet, redning og beredskap. I dette kapittelet beskrives
organisering, roller og ansvar i samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet
på Svalbard. Det gis også en omtale av tilgjengelige ressurser og
særskilte utfordringer det er viktig å rette oppmerksomhet mot.
Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap skal med bistand fra Politihøgskolen
og Hovedredningssentralen foreta en evaluering etter skredulykken
i Longyearbyen 19. desember 2015. Regjeringen vil på egnet måte
følge opp eventuelle funn. Norges vassdrags- og energidirektorat
(NVE) vil prioritere å kartlegge flom- og skredfare på Svalbard
i 2016.
For å styrke sjøsikkerheten
vil det bli arbeidet for å sikre en effektiv implementering av Polarkoden. Videre
vil arbeidet med sjøkartlegging av viktige områder rundt Svalbard
fortsette, og det vil bli etablert landbaserte AIS-stasjoner på
Svalbard for å sikre en mer effektiv trafikkovervåking. Øvrig navigasjonsinfrastruktur
på Svalbard vil også bli modernisert.
Gjennom denne meldingen
redegjør regjeringen for ulike tiltak som bidrar til å styrke arbeidet
med Svalbard. I hovedsak kan tiltakene i meldingen dekkes innenfor
berørte departementers gjeldende budsjettrammer. Utover
disse tiltakene omtaler meldingen også andre tiltak som vil kunne
medføre utgiftsøkninger over statsbudsjettet. Tiltak som er drøftet
i meldingen vil bli vurdert i forbindelse med regjeringens videre
arbeid knyttet til Svalbard. Regjeringen vil komme tilbake til forslag
om konkretisering og iverksetting av de tiltak som er nevnt i meldingen,
i forbindelse med de årlige budsjettforslagene.