3.6 Om landmakten
Komiteen viser til at en relevant
og moderne landmakt alltid vil være en sentral del av Norges forsvarsevne.
Hæren skal bidra til Forsvarets krigsforebyggende rolle og til krisehåndtering
gjennom evne til å avgrense et militært angrep, sikre tidlig mottak av
og samvirke med allierte styrker, samt ved behov gjenopprette territoriell
integritet som en del av NATOs kollektive forsvar. Hæren skal bidra
med relevante kapasiteter i fellesoperasjoner, nasjonalt og internasjonalt,
i tett integrasjon med allierte. Hæren skal i tillegg ivareta grensevakt
og vakthold og sikring av kongehuset. Brigadesystemet er i dag forutsatt
å operere i hele konfliktspekteret. Enkelte av kampsystemene er
i ferd med å nå slutten av sin tekniske og operative levetid. Det
er videre utfordringer knyttet til mangler på reservedeler og mangler
i beredskapsbeholdningene for viktige elementer i strukturen. Dette
er en utfordrende situasjon for Hæren, som er forutsatt å stille
avdelinger på høy beredskap nasjonalt og internasjonalt. Komiteen viser
til at Brigade Nord i dag skal utgjøre det taktiske samvirkesystemet,
som med relevante klartider skal kunne stille hele eller deler av
brigaden til nasjonal og internasjonal innsats i en fellesoperativ
ramme.
Komiteen viser til at Heimevernet
har et landsdekkende territorielt ansvar som innebærer vakt og sikring
av viktige objekter og infrastruktur, territoriell overvåking og
kontroll, tilrettelegging for og mottak av allierte forsterkninger
og sivilt-militært samarbeid. Heimevernet har en viktig rolle i
å etablere lokal situasjonsforståelse og ved mottak av allierte styrker.
Heimevernet opererer ikke utenfor Norges grenser, men HV-personell
deltar i internasjonale operasjoner som del av andre forsvarsgreners
styrkebidrag.
Komiteen legger til grunn at
forsvaret av Norge planlegges basert på et samvirke mellom forsvarsgrenene
og et samspill med allierte styrker. Utviklingen rundt oss gjør
at det settes andre krav til Forsvaret enn før. Det sikkerhetspolitiske
bildet og utviklingen av militære kapasiteter i våre nærområder
gjør det mer krevende å løse Forsvarets oppgaver. Det er store endringer
i hvordan militære styrker anvendes. Ukonvensjonelle, sivile og
asymmetriske virkemidler anvendes i kombinasjon med høyteknologiske
kapasiteter, gjerne kalt «hybrid krigføring». Konflikter utspiller
seg ofte i urbane strøk. Konseptuelle og teknologiske utviklingstrekk
og innføring av egne nye systemer, sammen med Norges geografiske
særtrekk, påvirker også hvordan kapasitetene i Forsvaret bør utvikles
for å få mest mulig forsvarsevne ut av tilgjengelige ressurser. Komiteen mener
derfor at dagens landmakt må utvikles videre for, i samvirke med
de øvrige deler av Forsvaret, å kunne møte hele spekteret av moderne
trusler med den reaksjonsevne, mobilitet, beskyttelse og slagkraft
som er nødvendig.
Komiteen mener det er sentralt
at landmakten videreutvikles innenfor en fellesoperativ ramme, der samarbeidet
og samvirket mellom ulike forsvarsgrener vektlegges. Alliansetilhørigheten
er vesentlig for norsk sikkerhetspolitikk; det militære forsvaret
av Norge skal skje innenfor en alliert ramme. En godt utviklet evne
til interoperabilitet og godt samvirke med våre allierte vil derfor
være viktig for en framtidig landmakt. I et alliansetilpasset forsvar
må en i valget av nye konsepter og våpensystemer også hensynta utviklingen
hos våre nære allierte.
Komiteen vektlegger at gjeldende
prinsipper og Forsvarets overordnede ambisjon for støtte til det sivile
samfunnet og bistand ved sivil krisehåndtering skal videreføres.
Komiteen er av den oppfatning
at behovet for moderne kampluftvern består uavhengig av de mulige
strukturalternativene den varslede landmaktutredningen måtte komme
frem til. Komiteen legger derfor
til grunn at regjeringen viderefører den merkantile prosessen for
å anskaffe nytt kampluftvern til Hæren, med sikte på å sluttføre
denne så raskt som mulig. Komiteen legger videre til
grunn at regjeringen kommer tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett
dersom det blir mulig med leveranser og tilhørende utbetalinger
i 2017.
Komiteen forutsetter at mandat
for og organisering av landmaktutredningen offentliggjøres innen utgangen
av høsten 2016. Komiteen legger
til grunn at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med resultatet
av studien og tilhørende forslag i Prop. 1 S (2017–2018).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Venstre, viser til
at det i proposisjonen er foreslått avsatt betydelige midler til investeringer
i Hæren og Heimevernet i løpet av 20-årsperioden, og har merket
seg at Forsvarsdepartementet i svar på skriftlig spørsmål (spørsmål
nr. 16 fra Senterpartiet, besvart 29. august 2016) har opplyst at
det i beregningsgrunnlaget for perioden 2019–2028 er avsatt om lag
25 mrd. kroner til investeringer i Hæren.
For å sikre en forutsigbar og bærekraftig
utvikling av landmakten mener flertallet at de samlede investerings-
og driftsutgiftene for landmakten skal ligge innenfor de økonomiske
rammene Stortinget setter for landmakten i langtidsplanperioden
gjennom behandlingen av proposisjonen og Stortingets behandling
av Prop. 1 S (2016–2017).
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, mener at det i tråd med proposisjonen skal legges
opp til en videreføring av dagens struktur med økte driftsmidler inntil
landmaktstudien er ferdigbehandlet.
Beslutninger om hovedsystemer er styrende
for utviklingen av forsvarsgrenene. For å sikre at investeringsmidlene
brukes mest mulig hensiktsmessig, slutter dette flertallet seg til at
det gjennomføres en landmaktutredning for å vurdere ulike måter
Hæren og Heimevernet kan utvikles på for å forbli relevante og best
mulig kunne møte dagens og morgendagens trusler. Utvikling og anskaffelse
av ny militær teknologi og nye konsepter er tidkrevende, og dette flertallet framhever
behovet for at man i gjennomføringen av utredningen sørger for at
landmakten forblir relevant, og at den operative evnen ikke svekkes
i det korte perspektivet. Dette flertallet mener at den
varslede landmaktutredningen må se Hæren og Heimevernets oppgaver,
struktur og kapasitet i en helhetlig sammenheng. Utredningen må vurdere
hvordan samarbeidet og samvirket kan utvikles og optimaliseres for
å få mest mulig ut av de tilgjengelige ressursene og styrke forsvaret
av hele landet.
For å sikre en mest mulig relevant
innretning av landmakten, hvor kampkraft, mobilitet, utholdenhet og
reaksjonsevne er viktige faktorer, ser dette flertallet det som naturlig
at landmaktutredningen vil behandle en rekke enkeltspørsmål knyttet
til den videre utviklingen av Hæren og Heimevernet, eksempelvis,
men ikke begrenset til:
-
landmaktens
tilstedeværelse og kampkraft i hele landet, med særlig vekt på Nord-Norge
og med utgangspunkt i dagens tyngdepunkt i indre Troms, Porsanger
og Sør-Varanger,
-
fordeling
og sammensetning i Hæren mellom militært tilsatte og vernepliktig
personell, og anvendelse av reservepersonell, og
-
modernisering
av materiell i landmakten, inkludert framtidig behov for helikopterkapasitet.
Dette flertallet er
av den oppfatning at landmaktutredningen er en del av Forsvarsdepartementets
kontinuerlige langtidsplanlegging i tråd med vedtatte prinsipper
og Stortingets føringer fra Innst. 318 S (2007–2008), jf. Prop.
48 S (2007–2008) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser
og verdier, og Innst. 388 S (2011–2012), jf. Prop. 73 S (2011–2012)
Et forsvar for vår tid.
Komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre understreker
at en stor svakhet ved proposisjonen er at den utsetter beslutninger
om investeringer i landmakten til det er gjennomført en ny landmaktstudie. Dette
gjør at langtidsplanen ikke får en helhetlig prioritering og avklaring
av Hæren og Heimevernets framtidige rolle.
Disse medlemmer vil understreke
at dette ikke er en ønsket situasjon, men konstaterer at dette er
tilfelle, og at man derfor må skyve disse viktige beslutningene
til høsten 2017, da landmaktstudien og regjeringens forslag til
oppfølging av den legges fram i Prop. 1 S for 2017–2018.
Disse medlemmer noterer seg
at et flertall ønsker å gjennomføre en egen landmaktutredning. Dersom
det skal gjennomføres en slik utredning, anbefaler disse medlemmer at utredningen
får en fagmilitær ledelse, og finner det naturlig at dette oppdraget
blir gitt til forsvarssjefen.
Disse medlemmer mener vedtak
om antall distriktsstaber og personell i innsatsstrukturen og områdestrukturen
først må fattes etter at landmaktstudien er gjennomført, og at tidligere
vedtatt struktur bør gjelde inntil det. Disse medlemmer vil derfor
ikke stemme for romertallsforslag I om Forsvarets styrkestruktur,
slik det er gjengitt i denne innstillingen.
Komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti og Venstre noterer som positivt at det
er oppnådd politisk flertall i Stortinget for å videreføre nåværende
struktur i Heimevernet, inklusive HV-11/Setnesmoen og Sjøheimevernet
ut 2017. Videre er det oppnådd flertall for at bevilgningene til drift
i Heimevernet i 2017 er styrket i forhold til regjeringens budsjettforslag.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Venstre ser ikke behov for at det gjennomføres
noen landmaktutredning før både de av Stortinget vedtatte investeringer
og investeringer i kampluftvern til Brigade Nord gjennomføres. Disse medlemmer
vil holde fast ved en mekanisert brigadestruktur i nord som et grunnelement
i Hæren og som et grunnelement i den norske forsvarsstrategien om
å unngå kriser som er for store for Norge, men for små for NATO.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget, gjennom behandlingen av Innst. 388 (2011–2012) jf. Prop.
73 S (2011–2012), vedtok at Norge skulle videreutvikle og styrke
Hæren. Disse medlemmer viser
til at dette vedtaket i liten grad er fulgt opp. Gjennom behandlingen
av proposisjonen vil flertallet tvert imot utsette nødvendige investeringer
ytterligere. Disse
medlemmer understreker at for at hovedsystemene i Hæren (artilleri,
kampluftvern, kampvogner og stridsvogner) skal kunne virke sammen,
må alle kapasitetene være oppgradert.
Disse medlemmer understreker
at det ikke er noen militærfaglig grunn til å utsette allerede vedtatte
investeringer i Hæren. En rekke rapporter og studier har vist at
Forsvaret trenger en mekanisert brigade –senest forsvarssjefen,
som anbefalte dette i sitt fagmilitære råd. Disse medlemmer viser til at
NATO ønsker at Norge viderefører og styrker vår mekaniserte brigade.
Både Russland og NATO-land over hele Europa moderniserer nå sine
brigader. Disse
medlemmer mener det er uklokt av Norge å velge en strategi
der vi kan ende med å være ett av svært få NATO-land uten en velfungerende
hær.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen hevder at man ikke vil vedta investeringer i Hæren og Heimevernet
nå, fordi man ikke vet hvordan fremtidens hær og heimevern bør se
ut. Disse medlemmer stiller
da spørsmål ved hvorfor regjeringen allerede for neste års forsvarsbudsjett
foreslo å begynne arbeidet med nedbyggingen av Heimevernet med 7 000
mann, avvikling av Sjøheimevernet og nedlegging av flere av Heimevernets
baser. Disse medlemmer understreker
at dersom man ønsket en utredning for fremtidens hær og heimevern,
ville det logiske være å videreføre Hærens og Heimevernets kapasiteter
frem til landmaktutredningen ble lagt frem for Stortinget.
Desse medlemene viser til at
det i media allereie i april vart varsla at regjeringa planla å
leggje ned 2. bataljon, Kystjegerkommandoen, Sjøheimevernet og kutte
i Heimevernet. I regjeringa sitt forslag til langtidsplan har ein
som venta føreslått å leggje ned Kystjegerkommandoen og Sjøheimevernet, medan
Hæren og resten av Heimevernet vert skyvd ut i ei eiga «landmaktutgreiing». Desse medlemene viser
til at det i forslaget til langtidsplan ikkje er økonomisk handlingsrom
til naudsynte investeringar i Hæren og Heimevernet dei næraste fire
åra. Desse medlemene viser
til at Senterpartiet har bede om å få sjå dei underliggjande årlige
investeringsplanane for kvar forsvarsgrein, men er nekta slikt innsyn.
Desse medlemene viser til at
mellom anna LO, Noregs Offisersforbund, Befalets fellesorganisasjon
og mange andre åtvarar mot å skyve landmakta ut i ei eiga utgreiing.
I langtidsplanen er Stortinget invitert til å vedta kostnadskrevjande
investeringsplanar for Luftforsvaret og Marinen, og desse organisasjonane
åtvarar mot at Hæren og Heimevernet vert gjorde til ein salderingspost
på forsvarsbudsjettet. Hæren er alt i dag underfinansiert. Hæren
manglar luftvern, fungerande stridsvogner og artilleri. Dette er
investeringar som Stortinget gjennom inneverande langtidsplan har
vedteke, og som alt skulle ha vore sett i gong. Desse medlemene peikar på at seinast for
forsvarsbudsjettet 2016 jf. Prop. 1 S (2015–2016) lova regjeringa
at «tunge, nye materiellprosjekter som oppgradering av stridsvogner
og kampluftvern settes nå i gang». Like fullt har regjeringa gått
bort frå løfta dei gav seinast for eit år sidan.
Desse medlemene viser til at
i rapporten frå forsvarssjefen sitt fagmilitære råd frå hausten
2015 gjorde forsvarssjefen det klårt at risikoen knytt til reduksjonar
i landmakta
«i liten grad kompenseres av NATO,
med mindre det stasjoneres styrker på norsk jord til daglig, (..)».
Forsvarssjefen stadfesta at
«uten evne til å yte motstand på bakken,
er det en betydelig risiko for at en motpart kan nå sine territorielle
mål uten at vårt nasjonale forsvar kan påvirke situasjonen.».
Om Noreg vert avhengig av utanlandske
styrkar permanent plassert på norsk jord, vil det bryte med det
som har vore ein berebjelke i norsk sikkerheitspolitikk sidan 2.
verdskrig.
Desse medlemene understrekar
at mellom anna ein attendehalden FFI-rapport har peika på at ved
ei ytterligare svekking av Hæren, der me står utan ein mekanisert,
fullverdig brigade, vil Noreg vere ute av stand til å møte sjølv
ein lett styrke som tek seg inn i dei nordlegaste delane av landet.
Utan ei sjølvstendig evne til forsvar på land gjer Noreg seg endå
meir avhengig av utanlandske styrkar. Desse medlemene vil åtvare
mot at Noreg stiller seg i ein situasjon der me har svekka den forsvarsgreina
det tek lengst tid å få alliert støtte til, landmakta, medan me
meir einsidig byggjer opp den forsvarsgreina der allierte raskare
kan kome fram med støtte til luftmakta.
Desse medlemene understrekar
at ved å utsetje investeringsavgjerder i Hæren risikerer vi nedbygging
av kompetanse, og at vi om tre til fire år ikkje har att valmoglegheiter.
Hæren er vorte altfor liten og må prioriterast. Det er utgreidd
nok til at ein kan ta dei naudsynte avgjerdene.
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti hadde vært rede til å gjøre vedtak
om landmakten, men konstaterer at proposisjonen ikke gir noe beslutningsgrunnlag
for det, og at det er flertall for at beslutninger om denne del
av Forsvaret utsettes.
Medlemen i komiteen
frå Senterpartiet understrekar det positive i at det i statsbudsjettet for
2017 er sikra vidare drift av Sjøheimevernet, HV-11/Setnesmoen og
vidareføring av noverande struktur i Heimevernet. Denne medlemen meiner likevel
at forsvarsbudsjettet for 2017 er for svakt. Medan forsvarssjefen
tilrådde ei auke på 2,7 mrd. kroner for 2017, blir den reelle veksten
i forsvarsbudsjettet for 2017 på om lag 600 til 700 mill. kroner. Denne medlemen peikar
på at dette budsjettet ikkje er eigna til å sikre ei heilt naudsynt
styrking av Forsvaret. Denne
medlemen viser til Senterpartiet sitt alternative forsvarsbudsjett,
som gir ei vesentleg styrking av forsvarsbudsjettet for 2017.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at en sterk landmakt
er avgjørende for suverenitetshevdelse og nasjonal forsvarsevne. Dette medlem deler
flertallets vurdering av at landmakten trenger en kraftig oppgradering
for å bevare vår nasjonale forsvarsevne. Dette medlem deler imidlertid
bekymringene fra flere høringsinnstanser om at flere viktige oppgraderinger
i Hæren utsettes i påvente av en landmaktstudie. Dette til tross
for at det allerede finnes fem utredninger om landmakten gjennomført
siden 2011, og at behovene for investeringene i hæren er udiskutable. Dette medlem viser
også til forsvarssjefens fagmilitære råd fra 2015, som ikke anbefalte
noen egen landmaktutredning, men mente det fantes tilstrekkelig
kunnskap allerede for å gjøre de nødvendige beslutningene om å oppgradere
og modernisere landmakten. Dette medlem deler forsvarssjefens vurdering
og ber regjeringen igangsette investeringer og modernisering av
Hæren allerede i første fireårsperiode av langtidsplanen, uten å
avvente resultatene av en ny landmaktutredning.