Jeg er enig med forslagsstillerne i viktigheten av å satse på norske tv-serier. Norske dramaserier har de siste årene gjort seg bemerket både ved høye seertall her hjemme og stort salg til utlandet. Serier som Lilyhammer, Okkupert, Øyenvitne, Mammon, Unge lovende og Skam er alle gode eksempler på at norsk tv-drama holder høyt nivå og når ut til et bredt publikum.

Det er ikke riktig at det ikke har vært satsing på tv-drama. Regjeringen har tvert imot økt satsingen på tv-serier de siste årene. Så sent som i tildelingsbrevet til Norsk filminstitutt (NFI) i 2015 var det et eksplisitt krav fra departementet at tilskudd til tv-drama skal økes. NFIs tilskudd til tv-drama har blitt markant hevet de siste årene, fra å utgjøre 5 pst. av de samlede tilskuddsmidlene i 2010 til 13 pst. i 2015. Det er her viktig å presisere at produksjonstilskuddet fra NFI har vært en toppfinansiering, som har bidratt til å utløse produksjonsmidler hos tv-selskapene og andre investorer. Som følge av omleggingen av filmpolitikken har NFI fått delegert frihet til, og ansvar for, å fordele tilskuddsmidler til de ulike tiltakene på filmfeltet. Når de nye forskriftene for produksjonstilskudd kommer på plass, vil NFI ha frihet til å prioritere tilskudd til tv-drama på en bedre måte enn i dag.

Jeg er, i likhet med forslagsstillerne, svært opptatt av at vi må finne gode løsninger for medfinansiering på filmfeltet. Utvikling og etablering av nye og fremtidsrettede finansieringsmodeller, som kan bidra til at midler går tilbake til ny norsk innholdsproduksjon, er en av de største utfordringene på filmfeltet akkurat nå. De fleste europeiske land er opptatt av å finne løsninger som gir insentiver til alle aktører i verdikjeden som tjener penger på å formidle film og audiovisuelt innhold til å ta et større medfinansieringsansvar for ny film- og dramaproduksjon. Jeg utlyste derfor for kort tid siden midler til pilotprosjekter som fremmer publikums tilgang til kunst og kultur og bidrar til å øke norske kulturprodukters inntjeningspotensial i det digitale markedet.

Regjeringen følger utviklingen nøye, herunder også prosessen i EU med revisjonen av direktiv for audiovisuelle medietjenester (AMT-direktivet). EU-kommisjonen la for få dager siden fram forslag til revidert direktiv. Her foreslås det forsterkede tiltak for å fremme europeiske verk, bl.a. å pålegge on-demand-tilbydere et kvotekrav om minimum 20 pst. europeisk innhold i sitt innholdstilbud, og å åpne for at medlemsstatene kan pålegge on-demand-tilbydere finansieringsforpliktelser selv om disse er etablert i et annet medlemsland. I forbindelse med revisjonsprosessen vil jeg aktivt bruke mine påvirkningsmuligheter for å sikre at aktørene i større grad bidrar til å finansiere produksjon av norsk og europeisk innhold. Jeg har også tatt opp problemstillingen med mine nordiske kulturministerkolleger. Kanskje kan det være fruktbart å se nærmere på et nordisk samarbeid. De nordiske ministerne er imidlertid enige om at det ikke er statens, men bransjens eget ansvar, å sørge for å utvikle forretningsmodeller som fungerer. Hovedsaken er at nordiske filmer og serier finner veien til et publikum som ønsker disse produktene og som er villige til å betale for dem.

Forslagsstillerne mener innretningen på etterhåndstilskuddet "gir for lite forutsigbarhet for bransjen, og forslagsstillerne mener det er grunn til å vurdere å gjøre etterhåndsstøtten til en rettighetsfestet ordning som utbetales uavhengig av øvrige midler til produksjon av audiovisuelt innhold." Etterhåndstilskuddet er allerede en rettighetsbasert ordning. Terskelen for å kvalifisere til tilskudd har vært lav. I tillegg har det for prosjekter som ikke har mottatt forhåndstilskudd fra NFI vært mulig å søke etterhåndstilskudd tett opp til filmens premieredato. Dette har gitt lite forutsigbarhet i budsjetteringen for NFI. Jeg vil her vise til at terskelen for å kvalifisere til etterhåndstilskudd ble hevet i 2015. Dette sikrer NFI bedre oversikt over framtidige utbetalinger og gir mulighet til å budsjettere slik at utbetalingene av etterhåndstilskudd ikke skaper uforutsigbarhet for tilskudd til andre tiltak.

Insentivordningen ble opprettet i januar 2016 og har allerede skapt stor interesse. Siden dette er en relativt ny ordning, er et viktig at den er treffsikker og effektiv, og etter min vurdering må er det for tidlig å vurdere endringer i ordningen, inklusiv spørsmålet å flytte ordningen til et annet departement. Bevilgningsnivået for 2017 blir fremmet i statsbudsjettet for 2017.

Jeg er enig med forslagsstillerne i at allmennkringkasterne også har et ansvar for å styrke satsingen på norske tv-serier. Regjeringen har som mål å styrke den uavhengige produksjonsbransjen i Norge. I allmennkringkastingsmeldingen, som ble lagt fram i fjor, foreslo regjeringen at NRK skal øke mengden eksterne produksjoner. Stortingets flertall støttet dette. Kravet om flere eksterne produksjon vil være til gode for produksjonsbransjen i hele Norge. I 2016 og 2017 skal NRK øke mengden eksterne produksjoner til gjennomsnittlig 35 pst. Fra og med 2018 skal NRK i rullerende treårsperioder legge ut minst 40 pst i gjennomsnitt av det frie programbudsjettet for tv til eksterne produksjoner.