1.1.1 Det er stor variasjon i kvaliteten på oppfølgingen av ungdom som har avbrutt videregående opplæring
Gjennom opplæringsloven
forutsetter Stortinget at fylkeskommunene skal gi et oppfølgingstilbud
til ungdom som ikke starter eller som avbryter videregående opplæring.
De siste årene har oppfølgingstjenesten hatt ansvar for å følge
opp om lag 16 000 ungdommer. I sin behandling av St.meld. nr. 44
(2008–2009) Utdanningslinja, understreker utdanningskomiteen at
oppfølgingstjenesten har en viktig funksjon i å forhindre at ungdom
faller utenfor opplæring og arbeidsliv.
Riksrevisjonen har
vurdert kvaliteten på oppfølgingen fra oppfølgingstjenesten for
et utvalg på 60 ungdommer, og fant at kun en tredel av disse i stor grad
fikk tett og god oppfølging. For disse ungdommene er det foretatt
kartlegginger av utfordringer, og det er utarbeidet oppfølgingsplaner
eller liknende. Tiltak er iverksatt forholdsvis raskt, og ungdommene er
fulgt opp både under gjennomføringen av tiltaket og i etterkant.
Den fylkeskommunale oppfølgingstjenesten har i de siste årene klart
å hjelpe flere ungdommer til å begynne i arbeid, opplæring eller
lære. I skoleåret 2011–2012 omfattet dette 3 635 ungdommer, mens
det i skoleåret 2014–2015 omfattet 4 712 ungdommer. 40 prosent av
dem som var i oppfølgingstjenestens målgruppe i 2012–2013, var i
opplæring skoleåret etter. Riksrevisjonen vurderer dette som positivt.
Undersøkelsen avdekker
imidlertid at det er stor variasjon i kvaliteten på oppfølgingen
som gis ungdommene, og at oppfølgingen i mange tilfeller ikke er
god nok. Dette bekreftes både gjennom saksgjennomgangen, analyser
av registerdata fra alle fylkeskommunene og gjennom intervjuer med
seks fylkeskommuner. Totalt er det omtrent 60 prosent av ungdommene
i oppfølgingstjenestens målgruppe som ikke deltar i tiltak. Andelen
varierer mellom fylkeskommunene, fra 43 prosent i Vest-Agder til
76 prosent i Telemark. Av ungdommene som deltar i tiltak, tar det
for en fjerdedel mer enn tre måneder før tiltaket iverksettes. Å
oppnå tidlig kontakt med ungdommene er en viktig forutsetning for
å unngå passivitet og for å kunne komme tidlig i gang med eventuelle tiltak.
I skoleåret 2014–2015 tok det mer enn tre måneder før oppfølgingstjenesten
i fylkene hadde oversikt over en femtedel av ungdommene. Etter fem måneder
var det fremdeles 13 prosent som oppfølgingstjenesten ikke hadde
opprettet kontakt med. I Telemark var denne andelen 34 prosent.
Oppfølgingsplaner kan bidra til å avklare aktuelle tiltak og til
å få etablert et systematisk og forpliktende oppfølgingsansvar for
den enkelte ungdom. Saksgjennomgangen viste at det var få av ungdommene
som hadde oppfølgingsplaner. Videre hadde mange av ungdommene lange
perioder uten kontakt med oppfølgingstjenesten. Riksrevisjonen vurderer
det som alvorlig at det ansvaret som følger av opplæringsloven,
ivaretas så mangelfullt av fylkeskommunene samlet sett. I denne
sammenheng vises det til at ungdom som ikke fullfører videregående
opplæring, har økt risiko for varig utestenging fra arbeidslivet,
og de bruker i større grad offentlige trygde- og stønadsordninger enn
andre.
Riksrevisjonen mener
at selv om gjennomføringsansvaret for å følge opp ungdom som avbryter videregående
opplæring er fylkeskommunalt, har Kunnskapsdepartementet det overordnede
ansvaret for å sikre at de nasjonale målene på området nås. Basert
på funnene i undersøkelsen er det etter Riksrevisjonens syn grunn
til å slå fast at Kunnskapsdepartementets innsats ikke har vært
tilstrekkelig for å bidra til at fylkeskommunene gir ungdom som
avbryter videregående opplæring, en god nok oppfølging med sikte
på videre opplæring eller arbeid.
Kunnskapsdepartementet
har iverksatt ulike satsninger for å styrke fylkeskommunenes oppfølging
av ungdom utenfor opplæring og arbeid. Ny GIV-prosjektet og Program
for bedre gjennomføring inngår her. Oppfølgingstjenesten har de
siste årene fått kontakt med og fått oversikt over en vesentlig
større andel av ungdommene som avbryter videregående opplæring.
Det er gjennomført opplæring av ansatte, og det er etablert nettverkssamlinger
for å legge til rette for utveksling av erfaringer. I tillegg er
det gjennomført ulike evalueringer som belyser oppfølging av ungdom
utenfor opplæring og arbeid. Riksrevisjonen framhever at det er
viktig at dette arbeidet videreføres.
Kvaliteten på rapporteringen
fra fylkeskommunene er forbedret de siste årene. Det er imidlertid
viktig at Kunnskapsdepartementet i enda større grad innhenter informasjon
om selve kvaliteten på oppfølgingen som gis ungdom som har avbrutt
videregående opplæring. Etter Riksrevisjonens vurdering er dette
nødvendig for å følge opp at intensjonene med opplæringsloven nås,
og for å kunne gi informasjon til Stortinget om hvordan nasjonale
mål ivaretas.
I henhold til Nav-loven
skal arbeids- og velferdsetaten bistå arbeidssøkere med å få arbeid.
Opprettelse av ungdomsteam har styrket Nav-kontorenes innsats når
det gjelder ungdom. Det er likevel stor variasjon i kvaliteten på
Nav-kontorenes oppfølging av ungdom utenfor opplæring og arbeid.
Dette bekreftes både gjennom saksgjennomgangen, intervjuer med tolv
Nav-kontorer og gjennomgang av relevante evalueringer. Saksgjennomgangen
viser at det hadde vært tett og god oppfølging i stor grad for 20
av de 52 ungdommene i utvalget som hadde meldt seg som arbeidssøkere
hos Nav og/eller hadde mottatt hjelp fra den kommunale delen av
Nav. For disse ungdommene ble det gjennomført nødvendige kartlegginger,
utarbeidet gode aktivitetsplaner, gitt råd og veiledning og satt
i gang tiltak, og det var tett og god oppfølging av ungdommene underveis.
Svakhetene i kvaliteten
på Nav-kontorenes oppfølging omfattet blant annet at det det var
lange perioder uten kontakt med ungdommene og manglende oppfølging
av ungdommer som gjennomførte arbeidsrettede Nav-tiltak. Mange av
ungdommene manglet aktivitetsplan eller hadde fått mangelfulle aktivitetsplaner,
og det tok lang tid før tiltak ble iverksatt. Riksrevisjonen mener
det er viktig at ungdommene som oppsøker et Nav-kontor, får en rask og
god oppfølging for å unngå at de blir stående langvarig utenfor
arbeidslivet.
Av dem som har avbrutt
videregående opplæring, er andelen som mottar ytelser fra arbeids-
og velferdsetaten forholdsvis høy. Mange er dessuten utenfor arbeidslivet.
Til tross for flere satsinger for å styrke oppfølgingen av ungdom
utenfor opplæring og arbeid er det fortsatt behov for å videreutvikle
tjenestene ved Nav-kontorene. Undersøkelsen tyder på at garantiordningene
for ungdom og forvaltningen av Nav-loven ikke har vært tilstrekkelig
for å sikre god kvalitet i oppfølgingen av ungdom som har avbrutt opplæring.
Etter Riksrevisjonens vurdering er det Arbeids- og sosialdepartementets
ansvar å sikre at Nav-kontorene bistår disse ungdommene på en best mulig
måte.