2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra
Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet,
Tom E. B. Holthe og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans
Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre,
Abid Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell,
og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at
målet for forvaltningsrevisjonsrapporten har vært å vurdere om ungdom
som har avbrutt videregående oppæring, får god oppfølging fra oppfølgingstjenesten
og Nav-kontorene med sikte på videre opplæring eller arbeid.
Komiteen er kjent med at det
er stor variasjon i kvaliteten på oppfølgingen av ungdommene i oppfølgingstjenestens
målgruppe som ikke deltar i tiltak. Komiteen viser til at undersøkelsen
viser at blant elevene som startet i videregående opplæring i 2009, har
71 prosent gjennomført etter fem år. Kun 58 prosent av ungdommene
på yrkesfaglige programmer gjennomfører, mens tilsvarende andel
på studieforberedende programmer er 83 prosent.
Komiteen vil fremheve betydningen
av hovedfunnene: Det er stor variasjon i kvaliteten på oppfølging
av ungdom som har avbrutt videregående opplæring, et fåtall av disse
ungdommene er i tiltak som inkluderer læreplanmål, og samarbeidet
mellom ulike aktører om en helhetlig oppfølging av disse ungdommene
fungerer ikke godt nok.
Komiteen må konstatere at
det fortsatt er et betydelig rom for forbedring, og at å oppnå tidlig kontakt
med ungdommene er en viktig forutsetning for at disse unngår passivitet
og kommer tidlig i gang med eventuelle tiltak.
De nasjonale målene
sier at alle skal fullføre videregående opplæring og settes i stand
til å ta videre studier eller gå ut i arbeid. Komiteen må, i likhet med
Riksrevisjonen, konstatere at selv om gjennomføringsansvaret for
å sikre de nasjonale målene er fylkeskommunalt, har Kunnskapsdepartementet
det overordnede ansvaret for å sikre at de nasjonale målene på området
nås.
Komiteen viser til at Kunnskapsdepartementet har
iverksatt ulike satsinger for å styrke fylkeskommunenes oppfølging
av ungdom utenfor opplæring og arbeid, og fremhever viktigheten
av dette arbeidet. Arbeidet innebærer bl.a. opplæring av ansatte, «Ny
GIV»-prosjektet og «Program for bedre gjennomføring». Komiteen mener
i likhet med Riksrevisjonen at det er viktig at dette arbeidet videreføres.
Komiteen oppsummerer det dithen
at den i hovedtrekk bekrefter Riksrevisjonens undersøkelse:
-
Ungdom som oppsøker
et Nav-kontor, må få en raskere og bedre oppfølging, slik at de
ikke blir stående langvarig utenfor arbeidslivet.
-
Kunnskapsdepartementet
må i enda større grad innhente informasjon om kvaliteten på oppfølgingen
som gis ungdom som har avbrutt videregående opplæring.
-
Nav-tiltak bør i
større grad inkludere læreplanmål, slik at ungdommene i større grad
kan få gjennomført videregående opplæring, med generell studie/yrkeskompetanse
eller med delkompetanse som mål.
Komiteen er
kjent med at det gjøres en innsats for å redusere frafall og øke
gjennomføringen i den videregående opplæringen, bl.a. gjennom statistikkverktøy
for å følge fylkeskommunenes arbeid, endringer i forskrift til opplæringsloven
og flere dialogmøter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre,viser til at det likeledes
er behov for en arbeids- og velferdsetat med særskilt kompetanse på
ungdommers behov og utfordringer på arbeidsmarkedet, og ungdom må
få en enda tydeligere prioritering i hele Nav-systemet. Både oppfølgingen, arbeidsmarkedstiltakene
og arbeidsformidlingen må bli skreddersydd for å få ungdom ut i
arbeid.
Komiteen ser
det som positivt at Kunnskapsdepartementet gjennom ulike satsinger
samarbeider med Arbeids- og sosialdepartementet, Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet for
å legge til rette for bedre oppfølging av ungdom utenfor opplæring
og arbeid.
Komiteen viser videre til
at dette økte samarbeidet mellom departementene er viktig, slik
at de kan understøtte fylkeskommunens arbeid med målgruppens ulike
behov gjennom en tidlig, tverrfaglig og koordinert innsats.
Komiteen vil fremheve departementets
ansvar for å følge opp dette arbeidet. Likeledes vil komiteen understreke
statsrådens aktive informasjonsplikt. Det vil si at det også skal
rapporteres tilbake til Stortinget med ajourført informasjon når
statsråden ser hvordan dagens tiltak ytterligere kan forbedres i tråd
med anbefalingene fra Riksrevisjonen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, vil understreke viktigheten av
at ungdom fullfører påbegynte utdanningsløp. Flertallet mener at Riksrevisjonens
rapport er alvorlig når det påvises at det i dag ikke er gode nok
hjelpe- og tiltaksordninger for ungdom som av ulike grunner avbryter
utdanningsløpet. Skal arbeidet mot frafall lykkes, må man være tett
på ungdommen.
Først og fremst
må det forebygges at frafall skjer. Men når ungdom avbryter utdanningsløpet,
må plikten som fylkeskommunene og Nav i dag har til å følge opp,
fungere slik at ungdom får hjelp til å komme tilbake til utdanning
eller arbeid. Riksrevisjonens rapport viser til at dette ikke skjer
for flertallet av ungdommene. Riksrevisjonen fremhever at Kunnskapsdepartementet
må ta et nasjonalt ansvar for kvaliteten i arbeidet og sørge for
ytterligere tiltak for å styrke systematikken i fylkeskommunenes
og Navs arbeid mot ungdom som avbryter utdanningen. Flertallet slutter
seg til denne vurderingen.
Flertallet er særlig bekymret
for at Riksrevisjonen påviser manglende koordinering av innsats for
oppfølging av ungdom med sammensatte behov. Et systematisk samarbeid
mellom ulike statlige, kommunale og fylkeskommunale tjenester, som
helsestasjon/helsevesen, ev. barnevern og pedagogisk-psykologisk
tjeneste, må fungere dersom ungdom med særlige behov skal få den
hjelpen som trengs.
Flertallet vil understreke
at for mange av ungdommene kan verken oppfølgingstjenesten eller Nav-kontoret
gi et tilstrekkelig tilbud alene. Det må etter flertallets syn være oppfølgingstjenestens ansvar
å sikre et tverrfaglig samarbeid mellom kommunale, fylkeskommunale
og statlige instanser med ansvar for målgruppen. Nav-kontorene må
få et helt tydelig ansvar for å sikre samarbeid med andre tjenesteytere
om å utarbeide en individuell plan for personer som har behov for
langvarige og koordinerte tjenester.
Flertallet mener at det er
uholdbart at så mange som to av tre ungdommer med sammensatte behov
opplever store mangler i oppfølgingen. Nærere halvparten av dem
som avbryter videregående opplæring, får ikke en aktivitetsplan
hos Nav eller en oppfølgingsplan hos oppfølgingstjenesten. At ungdommen
i tillegg opplever å gå lange perioder uten å bli fulgt opp av oppfølgingstjenesten
eller Nav-kontoret, er uakseptabelt.
Flertallet viser til at det
gjennom Riksrevisjonens intervjuer med ulike aktører kommer fram
at utfordringer knyttet til taushetsplikt er en sentral forklaring
på hvorfor det ikke er bedre samarbeid mellom ulike aktører. Flertallet vil
understreke at bruk av samtykkeerklæringer kan bidra til bedre informasjonsutveksling
og samarbeid, men at saksgjennomgangen viser at dette i liten grad
innhentes. Det er også uklart hvem som har det koordinerende ansvaret
når flere aktører er involvert. Flertallet mener at det er
helt avgjørende at tjenestene tar i bruk samtykkeerklæring for å
sikre at taushetsplikt ikke hindrer samarbeid om tilbud for ungdommen. Flertallet mener
også at regjeringen må gjøre det helt klart hvem som har koordineringsansvaret
når ungdom har bruk for tverrfaglige tjenester. Ellers vil oppfølging
av ungdommen bli utilstrekkelig.
Flertallet vil peke på at
mange ungdommer som avbryter utdanningsløp, har sammensatte behov og
bruk for hjelp fra helsevesenet. Et tett samarbeid med helsetjenesten,
slik som skolehelsetjeneste, fastlege, barne- og ungdomspsykiatrien,
kan da være avgjørende. Flertallet viser til at depresjon
hos ungdom er økende. Det er ikke tilstrekkelig med hjelp fra Nav
eller oppfølgingstjenesten dersom ungdom har en ubehandlet alvorlig
depresjon. I Prioriteringsutvalget, jf. NOU 2014:12, blir forebygging
av depresjon hos unge trukket frem som en av tre folkehelsesatsinger
som det i dag gjøres for lite av i Norge. Psykiske lidelser er i
dag en av de store helse- og samfunnsutfordringene og en av de største
årsakene til tapte arbeidsår og kostnader til uføretrygd og sykefravær.
Tall fra levekårsundersøkelsene viser at andel med høy skår på psykiske
plager har økt i den yngste aldersgruppen (16–24 år). Økningen er
sterkest blant unge kvinner. Tall fra Reseptregisteret viser en
sterk økning i antall som bruker antidepressiva for aldersgruppen
15–19 år fra 2004 til 2013. Blant unge menn økte antallet fra 1 280
til 1 839 (44 prosent økning) og blant unge kvinner fra 2 753 til 4 064
(48 prosent økning). Flertallet mener
denne kunnskapen må tas med inn i arbeidet med å få ungdom tilbake
til utdanning eller arbeid.
Flertallet vil også peke på
at skolehelsetjenesten må involveres i arbeidet dersom ungdom skal tilbake
til utdanning. I dag kan det være en utfordring at skolehelsetjenesten
er vertskommunens ansvar, og ikke et fylkeskommunalt ansvar. Mange
steder er også skolehelsetjenesten i videregående skole lite utbygd.
Flertallet vil derfor peke
på at forebygging av depresjon hos ungdom er en av tre viktige folkehelsesatsinger
som ville «lønne» seg. En annen er økt fysisk aktivitet, noe som
gjelder alle alderstrinn. Disse klart dokumenterte forhold må legges
til grunn for de tiltak som departementet velger å satse på.