Jernbaneverkets
ledelse har ikke sørget for nødvendige styringsverktøy
I Meld. St. 27 (2014–2015)
På rett spor – Reform av jernbanesektoren er det framhevet som viktig
å utvikle langsiktige strategier for jernbanen, og at selv et tiårig
perspektiv for jernbanen er for kort. I nasjonale transportplaner
som gjelder for undersøkelsesperioden, har det blitt varslet en
strategi for å dekke jernbanenettets vedlikeholdsbehov gjennom mer
konsentrert vedlikehold strekningsvis for å oppnå mest mulig effektiv
utnyttelse av ressursene. Av reglement for økonomistyring i staten,
med tilhørende bestemmelser, går det fram at en virksomhet er ansvarlig
for å sikre tilstrekkelig styringsinformasjon og forsvarlig beslutningsgrunnlag.
Den interne styringen skal være innrettet slik at virksomhetens
økonomisystem, sammen med statistikk, analyser og andre relevante
systemer, belyser om virksomheten drives effektivt i forhold til
kostnader og fastsatte mål og resultatkrav.
Undersøkelsen viser
at Jernbaneverket mangler en langsiktig vedlikeholdsstrategi og
baserer vedlikeholdet i stor grad på akutte behov, resultatet av
tilstandskontroller og en fornyelsesplan som justeres årlig. Jernbaneverket
har ikke en ensartet måte å rapportere styringsinformasjon på. De
enkelte banesjefstrekningene har ulike planer og rapporteringsdokumenter.
Det er gjennomgående lite analyse og evaluering i rapporteringen,
og det rapporteres ikke opp mot fastsatte årsplaner. Undersøkelsen
viser at Jernbaneverket i stor grad følger opp forbruk mot budsjett,
men i liten grad følger opp hvor mye vedlikehold som er utført for
midlene.
Undersøkelsen viser
at det er liten kobling mellom systemet der forsinkelser og innstillinger
blir registrert (TIOS), og systemet der de faktiske feilene på banen
er registrert (BaneData). Dette bidrar til å svekke Jernbaneverkets
grunnlag for å vurdere konsekvenser av feil i infrastrukturen. Lav
kvalitet i registreringene i Jernbaneverkets styringssystemer gir
risiko for at etaten ikke prioriterer de riktige vedlikeholdsoppgavene.
Bedre kvalitet i registreringene og i koblingene mellom dem ville
ha styrket Jernbaneverkets evne til å prioritere vedlikeholdet ut
fra den tilstanden som ønskes oppnådd, og målene for driftsstabilitet.
Det framgår i Nasjonal
transportplan 2006–2015 at konkurranse kan fremme effektivitet fordi
det stimulerer produsenter og tilbydere av transporttjenester til
å drive effektivt, og dermed produsere til lavest mulig kostnad.
Dette kommer brukerne til gode og fremmer samfunnsøkonomisk effektiv
bruk av ressursene. I Prop. 1 S (2013–2014) framgår det at Jernbaneverket
er en stor oppdragsgiver i leverandørmarkedet, og at etaten er avhengig
av at det finnes et velfungerende marked med god konkurranse. I
Jernbaneverkets arbeid med effektiviseringsprogrammet er kun oppgaver
utført i egenregi definert som påvirkbare og brukt som grunnlag
for beregning av effektiviseringsgevinster. Jernbaneverket har i
liten grad utarbeidet overordnet styringsinformasjon som kan belyse
hvorvidt etaten bidrar til forutsigbare rammebetingelser for leverandørene.
Undersøkelsen viser at det er et potensial for forbedring av effektiviteten
i Jernbaneverkets bruk av leverandørmarkedet. Riksrevisjonen mener
det er viktig at Jernbaneverket er oppmerksom på effektiviseringsmuligheter
også i planleggingen av vedlikehold som utføres av eksterne leverandører.
Informasjon om produktivitetsutvikling
kan bidra til å redusere kostnadene til gjennomføring av vedlikeholdet,
blant annet gjennom intern sammenligning og erfaringsoverføring
mellom enheter. Siden 2004 har Jernbaneverket utarbeidet produksjonsrapporter
som er ment å gi styringsinformasjon om vedlikehold utført i egenregi
og av eksterne leverandører. Undersøkelsen viser at kvaliteten på
dataene i rapportene er lav. Mengdetallene er ikke hentet fra BaneData,
men produsert manuelt i regneark i banesjefstrekningene. Det er
ikke satt krav til hvilke variabler som skal inngå i mengderapporteringen,
og rapporteringen er ikke kvalitetssikret av Jernbaneverket sentralt.
Undersøkelsen viser blant annet at banesjefene ikke har rapportert
ensartet for enheter i mengderegistreringene. Den lave kvaliteten
på rapporteringen gjør at rapportene i liten grad kan brukes til
sammenligning over tid, verken for arbeid utført i egenregi (innenfor
en banesjefstrekning eller mellom banesjefstrekninger) eller vedlikeholdsarbeid
utført av eksterne leverandører. Mangelen på produktivitetsmålinger
bidrar til at det er lite evalueringer av tidligere års gjennomføring
av oppgaver. Jernbaneverket gjennomfører i liten grad sammenligninger med
andre land, verken for driftsstabilitet, for tilstand på infrastrukturen
eller for produktivitet og effektivitet. Etter Riksrevisjonens vurdering
gir Jernbaneverkets styringssystemer i liten grad informasjon som
kan sikre at målene for en effektiv ressursbruk nås.