Jeg viser til brev 11. mars 2016 med oversendelse av representantforslag 60 S (2015–2016) fra stortingsrepresentant Heikki Eidsvoll Holmås om å slutte å bruke biodrivstoff basert på palmeolje.

Om lag én tredel av de samlede norske klimagassutslippene stammer fra transport. Biodrivstoff kan være en del av løsningen for redusere utslippene fra transportsektoren, forutsatt at biodrivstoffet produseres på bærekraftig vis. Jeg er opptatt av at bærekraften generelt må sikres bedre enn i dag.

At biodrivstoff utvunnet av palmeråstoff anvendes i Norge, er en ny situasjon. Dette er ikke rapportert inn innenfor omsetningskravet for biodrivstoff i 2012 og 2013, verken palmeolje, palm fatty acid distillate (PFAD) eller andre slike råstoff. For 2014 ble det rapportert inn 0,002 % palmeolje av total mengde omsatt biodrivstoff. Rapportering skjer årlig pr. 31. mars i påfølgende år, og omsetningen i 2015 og 2016 er derfor ikke kjent pr. nå.

PFAD oppstår i produksjonsprosessen for palmeolje. Etter forespørsel fra bransjen, vurderte Miljødirektoratet klassifiseringen av PFAD ved årsskiftet 2015/2016. I ny veileder ble det fastsatt at PFAD defineres som en rest fra produksjonsprosess. Klassifiseringen var basert på en vurdering av at det er oppstått utilsiktet i prosessen, samt lavere økonomisk verdi og liten mengde (ca. 5 %) sammenliknet med hovedproduktet. Miljødirektoratet varslet samtidig omsetter om at de ville gjøre en ny vurdering i løpet av 1–2 år.

Bærekraftskriteriene for biodrivstoff og flytende biobrensler er harmonisert innenfor EØS-området. Etter våre EØS-rettslige forpliktelser kan ikke Norge avvike fra disse. Bærekraftskriteriene gjelder blant annet for alt biodrivstoff som rapporteres inn for medregning i omsetningskravet for biodrivstoff.

Den detaljerte klassifiseringen av hvilke råstoff som regnes som avfall og rester, skjer imidlertid nasjonalt, ut fra en faglig og juridisk tolkning av EØS-regelverket.

Slik representanten peker på i forslaget, kan klassifisering ha betydning for hvilke bærekraftskriterier som gjelder. Avfall samt rester fra produksjonsprosesser omfattes ikke av arealkriteriene, som gjelder hvilket areal råstoffet stammer fra, f.eks. om arealet er nylig ryddet regnskog eller drenert myr. Klassifisering som avfall/rester innebærer også at biodrivstoff dobbeltelles innenfor omsetningskravet, dvs. at 1 liter teller som 2 liter når andel omsatt biodrivstoff beregnes.

Samtidig er det kjent at ulike land har klassifisert PFAD på ulik måte. Klima- og miljødepartementet har derfor gitt Miljødirektoratet i oppdrag å vurdere klassifiseringen på nytt. Det er blant annet bedt om en oversikt over hvilken klassifisering som er foretatt i ulike land i EØS-området og at det søkes belyst hvilke momenter som er vektlagt i konklusjonene der. Departementet har bedt om at vurderingen foreligger innen 15. april 2016.

Dersom PFAD omklassifiseres fra "rest fra produksjonsprosess" til "biprodukt", vil bærekraftskriteriene bli strengere. I tillegg til krav om beregnet utslippsreduksjon sammenliknet med fossilt drivstoff, vil PFAD da også bli omfattet av arealkriteriene. En andel PFAD vil imidlertid fremdeles kunne oppfylle de strengere bærekraftskriteriene og kan dermed benyttes i Norge, på samme måte som palmeolje som tilfredsstiller bærekraftskriteriene. Men det må da vises direkte at råstoffet f.eks. ikke er fra plantasjer som nylig er etablert ved rydding av regnskog.

Ut over dette vil ikke en «norsk anvendelse av bærekraftskriterier» kunne gi et generelt forbud mot palmeråstoff, inkludert PFAD. Som nevnt er bærekraftskriteriene harmonisert innenfor EØS-området.

Norge er en forkjemper for strengere bærekraftskriterier for biodrivstoff og har i flere år ment at kriteriene bør strammes inn. For eksempel regnes ikke i dag alle typer utslipp med i vurderingen av bærekraften. Dette må gjøres for å sikre at det biodrivstoffet som tas i bruk faktisk gir reelle utslippsreduksjoner globalt. Det betyr særlig strengere krav til biodiesel produsert fra oljevekster som raps, soya og palme.

Bærekraftskriteriene for biodrivstoff er fastsatt i fornybardirektivet. EU-kommisjonen arbeider med forslag til revidert fornybardirektiv fra 2020. Jeg tok opp bærekraftskriteriene i mitt møte med klima- og energikommissæren 4. mars. I den siste tiden har Norge også gitt innspill i EUs høring om revidert fornybardirektiv 10. februar, og vi tar sikte på å gi innspill i EUs høring om bærekraftig bioenergi og biodrivstoff, som pågår fram til 10. mai.

Avgiftene er Finansdepartementets ansvar, og vurdering av disse er innhentet fra dem. Stortinget endret veibruksavgiften fra 1. oktober 2015 slik at den kun omfatter fossilt drivstoff og biodrivstoff som omfattes av omsetningskravet. Etter EØS-avtalen er fritak eller reduserte satser å anse som statsstøtte. Det må legges til grunn at det etter avtalen i utgangspunktet ikke er anledning til å kombinere avgiftslette med et omsetningskrav. Det anses at det ikke vil være mulighet for å innføre avgift utenfor omsetningskravet kun på biodrivstoff som helt eller delvis inneholder palmeolje eller PFAD (bærekraftig eller ikke-bærekraftig), mens andre drivstoffvarianter ikke omfattes. På samme måte vil en avgift kun på ikke-bærekraftig drivstoff innebære et fritak for bærekraftig drivstoff utenfor omsetningskravet, som dermed vil bli ansett som statsstøtte som det ikke er anledning til etter avtalen. Selv om det innføres avgift på ikke-bærekraftig drivstoff, vil det fortsatt være mulig å omsette produktet med avgift.

Jeg viser ellers til at regjeringen i statsbudsjettet for 2017 tar sikte på å legge fram en plan for omsetningskravet fram mot 2020, jf. anmodningsvedtak fra Stortinget. Planen skal blant annet legge opp til en overgang fra biodrivstoff basert på matvekster til mer avansert biodrivstoff med bedre bærekraft. Ulike innretninger og virkemidler med sikte på en slik overgang er under vurdering. Generelt vil jeg uansett oppfordre bransjen til å benytte det mest bærekraftige biodrivstoffet som er tilgjengelig i markedet.

Gjennom klima- og skogsatsingen vår jobber vi også for mer bærekraftig produksjon av palmeolje, noe som kan gjøre biodrivstoffet mer klima- og miljøvennlig.