vedtak til lov
om endringer i naturmangfoldloven
mv. (administrativt beslag og administrativ inndragning)
I
I lov 29. mai 1981
nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) skal § 35 lyde:
§ 35 (unntak fra regler om jakt og fangst
ved felling)
Ved felling av bjørn, jerv, ulv
og gaupe for å forhindre skade på bufe og tamrein og ved felling
av vilt i henhold til naturmangfoldloven § 18 tredje ledd, kan direktoratet
bestemme at felling kan utføres uten hensyn til reglene i kapittel
VI.
Direktoratet kan bestemme at felling
som nevnt i første ledd og felling etter naturmangfoldloven § 18 fjerde
ledd kan utføres av andre enn den jaktberettigede.
Direktoratet kan delegere myndigheten
etter første og annet ledd til fylkesmannen.
§ 48 første ledd annet punktum
skal lyde:
Det samme gjelder
forlatte egg, egg som oppbevares ulovlig, fallvilt og vilt som er
avlivet i medhold av naturmangfoldloven §§ 17, 17 a og 18.
II
I lov 19. juni
2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)
gjøres følgende endringer:
§ 15 første ledd annet punktum
skal lyde:
Ved enhver aktivitet skal unødig
skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi unngås.
§ 18 fjerde ledd annet punktum
skal lyde:
Kommunens vedtak kan påklages
til fylkesmannen.
Ny § 72 a skal lyde:
§ 72 a (administrativt beslag)
Når noe antas å være innført, utført,
omsatt eller satt ut i miljøet i strid med bestemmelser i medhold av
§ 26 eller i kapittel IV, kan myndigheten etter loven foreta beslag.
Beslag kan skje selv om lovovertrederen ikke har handlet forsettlig
eller uaktsomt. Beslag foretas overfor lovovertrederen, den han
har handlet på vegne av eller overfor eier. Beslagets varighet skal
ikke overstige seks måneder. Fristen løper fra tidspunktet for faktisk
beslag. Skriftlig avgjørelse om beslag er tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven
kapittel 13.
Kongen kan gi forskrift med nærmere
regler om fastsettelse og gjennomføring av beslag.
Ny § 72 b skal lyde:
§ 72 b (administrativ inndragning)
Når noe er innført, utført, omsatt
eller satt ut i miljøet i strid med bestemmelser i medhold av § 26 eller
i kapittel IV, kan myndigheten etter loven treffe vedtak om inndragning.
Inndragning kan skje selv om lovovertrederen ikke har handlet forsettlig
eller uaktsomt. Inndragning foretas overfor lovovertrederen, den
han har handlet på vegne av eller overfor eier. For ting av vesentlig
verdi skal som hovedregel inndragning etter straffeloven, ikke naturmangfoldloven,
benyttes.
Myndigheten etter loven kan beslutte
at det inndratte skal destrueres, avlives, tilfalle statskassen
eller returneres til myndighetene i utførselslandet. Dersom lovovertrederen
har handlet forsettlig eller uaktsomt, kan myndigheten etter loven
treffe vedtak om at lovovertrederen skal dekke utgifter i forbindelse
med inndragning. Ved vurderingen av om det skal treffes vedtak om
utgiftsdekning, skal det blant annet legges vekt på om vedtaket
vil virke urimelig tyngende.
Endelig vedtak om dekning av utgifter
i forbindelse med inndragning er tvangsgrunnlag for utlegg. Endelig
vedtak om inndragning av ting er tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven
kapittel 13.
Kongen kan gi forskrift med nærmere
regler om fastsettelse og gjennomføring av inndragning.
III
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen
kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.