Brev
fra Samferdselsdepartementet v/statsråden til energi- og miljøkomiteen,
datert 9. juni 2016
Vedrørende representantforslag
71 S (2015-2016) om mål om nullutslipp for alle skipstyper innen 2030
Det vises til Stortingets brev av 1. april
2016 til klima- og miljøministeren vedrørende representantforslag
71 S (2015–2016) om mål om nullutslipp for alle skipstyper innen
2030.
Representantforslaget må generelt
ses i sammenheng med det helhetlige arbeidet for å oppfylle 2030-målet
om reduksjon av klimagassutslipp. Regjeringen er i dialog med EU
om felles oppfyllelse av klimamålene for 2030. EU arbeider nå med
sitt interne regelverk som skal sikre oppfyllelse av EU-målet. Når
dette regelverket er klart, vil Norge kunne inngå en avtale om tilslutning
til EUs klimarammeverk.
Stortinget har vært kjent med dette
i behandlingen av Meld. St. 13 (2014–2015) Ny utslippsforpliktelse for 2030
– en felles løsning med EU våren 2015. I Innst. 211 S (2014–2015)
anmoder Stortinget regjeringen om å komme tilbake til Stortinget
"med en sak etter at innsatsfordelingen er klar, som beskriver hvordan
regjeringen vil arbeide for å nå disse målene". I tråd med tidligere
stortingsvedtak vil regjeringen på egnet måte – etter at innsatsfordelingen
er klar – legge frem for Stortinget resultatet av forhandlingene
med EU og hvordan de norske klimamålene skal nås.
Forslag: "Stortinget ber regjeringen
legge frem en tiltakspakke som bidrar til at Norge kan utvikle og
levere nullutslippsskip for alle skipstyper innen 2030. Stortinget
ber regjeringen utrede og legge frem en sak, på egnet måte, om hvordan
Norge kan redusere sine klimagassutslipp fra innenriks skipsfart
med minimum 40 prosent innen 2030."
Regjeringen vil komme tilbake til
Stortinget med en egen sak om hvordan de norske klimamålene skal nås.
Samtidig har regjeringen gjennomført en rekke tiltak for å bidra
til reduksjon av klimagassutslipp fra innenriks skipsfart. I statsbudsjettet
for 2016 ble det bevilget 40 mill. kroner til etablering av en ordning for
grønn fornyelse av nærskipsfartsflåten gjennom støtte til kondemnering
av gamle, forurensende skip og en låneordning til bygging av nye
grønne skip. Regjeringen har videre redusert elavgiften for strøm fra
land til skip i næringsvirksomhet, noen som vil stimulere til overgang
fra bruk av oljebasert drivstoff til elektrisitet i skipsfarten.
Regjeringen har styrket Enova som nå har viktige støtteordninger
for energitiltak på skip og til landstrøm i havn. I revidert nasjonalbudsjett
2016, Prop. 122 S (2015–2016) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer
i statsbudsjettet 2016, foreslår regjeringen å bevilge 65
mill. kroner til ordninger som kan fremme utvikling og bruk av klima-
og miljøvennlige skip og ferger.
Forslag: "Stortinget ber regjeringen
legge strenge miljøkrav i Plan for utbygging og drift (PUD), for offshore
forsyningsskip som skal operere på nye felt."
Myndighetene setter vilkår i Plan
for utbygging og drift (PUD) etter petroleumsloven, men petroleumsloven
er ikke innrettet for å stille særegne miljøkrav knyttet til offshore
forsyningsskip. Offshore forsyningsskip reguleres som andre typer
skip gjennom skipsfartsregelverket.
Skipsfart er en internasjonal næring
og er avhengig av like konkurransevilkår internasjonalt. I den sammenhengen
er det viktig at betingelsene for konkurranse om oppdrag på norsk
sokkel er slik at skip som oppfyller vilkårene for slike oppdrag
også er konkurransedyktige for oppdrag internasjonalt. Generelt,
er det også viktig for regjeringen å bidra til å redusere kostnadsnivået
på norsk sokkel, unngå et særnorsk kostnadsnivå og ha rammevilkår
som sikrer sysselsetting i offshorenæringen. Norge arbeider aktivt
med å fremme miljøvennlig skipsfart internasjonalt gjennom FNs sjøfartsorganisasjon
(IMO).
Forslag: "Stortinget ber regjeringen
fremme forslag om endringer av avgiftsregimet for havne- og farledsavgifter,
slik at skip med null- og lavutslippsteknologier har et fortrinn
gjennom lavere satser."
Sjøtransportens vederlag og avgifter
knyttet til bruk av havn og farvann består av vederlag for havnetjenester
i private og kommunale havner, kommunale anløpsavgifter, samt statlige
avgifter som skal dekke kostnader for sjøsikkerhetstjenester.
Når det gjelder sjøtransportens betaling
for havnetjenester i kommunale havner, gikk man ved ikrafttredelsen
av gjeldende havne- og farvannslov 1. januar 2010 bort fra tidligere
lovs system med havneavgifter. Fastsettelsen av vederlag for havnetjenester
i kommunale havner følger nå i utgangspunktet ordinære privatrettslige
regler, på samme måte som i private havner. Både kommunale og private havner
kan dermed gi miljørabatter til skip med null- og lavutslippsteknologi.
Kommunene kan også fastsette miljørabatt
i sin anløpsavgift. Anløpsavgiften er en avgift kommunen kan kreve
fra fartøy som anløper havn i kommunen. Avgiften skal bare dekke
kommunens kostnader ved utøvelse av offentlig myndighet med hjemmel
i havne- og farvannsloven og kostnader til ivaretakelse av sikkerhet
og framkommelighet i kommunens sjøområde.
Mulighetene til miljødifferensiering
av havnevederlagene og de kommunale anløpsavgiftene er i ferd med
å bli tatt i bruk i flere havner og kommuner. Dette må også ses
i sammenheng med at vi i 2015 innførte miljørabatt i losberedskapsavgiften.
Rabatten gis til skip med minst 50 poeng på miljøskipsindeksen ESI
(Environmental Ship Index). Indeksen gir poeng for lave utslipp
av NOx, SOx og CO2 og dersom skipet kan koble seg til landstrøm.
Videre ble det fra 1. januar 2016 innført fritak i losberedskapsavgiften
for fartøy opp til 8000 bruttotonn og fritak i sikkerhetsavgiften
for fartøy under 70 meter. Fritakene vil bl.a. gjelde for fartøy
i nærskipsfart, som er det sjøtranportsegmentet som har størst konkurranseflater
mot vegtransport.
Forslag: "Stortinget ber regjeringen
utarbeide en opptrappingsplan for MAROFF-programmet for å fremme
forskning på mer miljøvennlige skip og drivstoff."
Regjeringen besluttet i 2015 at det
skal utarbeides en ny helhetlig strategi for forskning, utvikling og
innovasjon for den maritime næringen, Maritim21. Maritim21-strategien
skal identifisere potensielle muligheter og utfordringer for norsk
maritim næring av betydning for innretningen av forsknings-, utviklings-
og innovasjonstiltak i næringen, samt gi anbefalinger om tiltak
innenfor prioriterte innsatsområder og om virkemiddelapparatets
innretning av disse tiltakene. Strategien vil bli overlevert regjeringen
november 2016 og vil være et viktig innspill til regjeringens maritime
forsknings- og innovasjonspolitikk.
Det vises videre til regjeringens
langtidsplan for forskning og høyere utdanning, Meld. St. 7 (2014–2015) Langtidsplan for
forskning og høyere utdanning 2015–2024. Langtidsplanen vil
blant annet bidra til at Norge styrker sin posisjon som ledende havnasjon.
Langtidsplanen vil bidra til at den norske maritime næringen er
i forkant av utviklingen ved å utvikle og ta i bruk kunnskap som
fremmer innovasjon og legger til rette for nødvendig omstilling. Langtidsplanen
vil bli fulgt opp i de årlige budsjettprosessene.
Generelt legger regjeringen til rette
for satsing på enkelte landsdekkende og bredt innrettede virkemidler.
Få føringer skal bidra til at støtten går til de kvalitativt beste
prosjektene med størst potensial for verdiskaping og samfunnsøkonomisk
vekst, uavhengig av bransje og lokalisering.
Forslag: "Stortinget ber regjeringen
støtte opprettelsen av en Norsk Katapult-ordning, for testing av
fullskala null- og lavutslippsteknologier for skip."
Stortinget har i anmodningsvedtak
nr. 791 (2014–2015) av 19. juni 2015 bedt regjeringen "utrede behovet
for, og eventuelt hvordan, det offentlige kan stimulere til etablering
og videreutvikling av næringsnære sentre/anlegg for testing, simulering
og visualisering."
I Prop. 1 s (2015–2016) for Nærings-
og fiskeridepartementet har regjeringen svart at den senest i statsbudsjettet
for 2017 vil legge fram sin vurdering av behovet for og eventuelt
hvordan det offentlige kan stimulere etablering og videreutvikling
av denne type sentre.
Når det gjelder utvikling av mer
klimavennlige teknologier, er det muligheter for støtte til testing gjennom
eksisterende ordninger i virkemiddelapparatet, som Enova og Miljøteknologiordningen
under Innovasjon Norge.