Søk

Vedlegg

Vedlegg

Brev fra Samferdselsdepartementet v/statsråden til energi- og miljøkomiteen, datert 9. juni 2016

Vedrørende representantforslag 71 S (2015-2016) om mål om nullutslipp for alle skipstyper innen 2030

Det vises til Stortingets brev av 1. april 2016 til klima- og miljøministeren vedrørende representantforslag 71 S (2015–2016) om mål om nullutslipp for alle skipstyper innen 2030.

Representantforslaget må generelt ses i sammenheng med det helhetlige arbeidet for å oppfylle 2030-målet om reduksjon av klimagassutslipp. Regjeringen er i dialog med EU om felles oppfyllelse av klimamålene for 2030. EU arbeider nå med sitt interne regelverk som skal sikre oppfyllelse av EU-målet. Når dette regelverket er klart, vil Norge kunne inngå en avtale om tilslutning til EUs klimarammeverk.

Stortinget har vært kjent med dette i behandlingen av Meld. St. 13 (2014–2015) Ny utslippsforpliktelse for 2030 – en felles løsning med EU våren 2015. I Innst. 211 S (2014–2015) anmoder Stortinget regjeringen om å komme tilbake til Stortinget "med en sak etter at innsatsfordelingen er klar, som beskriver hvordan regjeringen vil arbeide for å nå disse målene". I tråd med tidligere stortingsvedtak vil regjeringen på egnet måte – etter at innsatsfordelingen er klar – legge frem for Stortinget resultatet av forhandlingene med EU og hvordan de norske klimamålene skal nås.

Forslag: "Stortinget ber regjeringen legge frem en tiltakspakke som bidrar til at Norge kan utvikle og levere nullutslippsskip for alle skipstyper innen 2030. Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem en sak, på egnet måte, om hvordan Norge kan redusere sine klimagassutslipp fra innenriks skipsfart med minimum 40 prosent innen 2030."

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en egen sak om hvordan de norske klimamålene skal nås. Samtidig har regjeringen gjennomført en rekke tiltak for å bidra til reduksjon av klimagassutslipp fra innenriks skipsfart. I statsbudsjettet for 2016 ble det bevilget 40 mill. kroner til etablering av en ordning for grønn fornyelse av nærskipsfartsflåten gjennom støtte til kondemnering av gamle, forurensende skip og en låneordning til bygging av nye grønne skip. Regjeringen har videre redusert elavgiften for strøm fra land til skip i næringsvirksomhet, noen som vil stimulere til overgang fra bruk av oljebasert drivstoff til elektrisitet i skipsfarten. Regjeringen har styrket Enova som nå har viktige støtteordninger for energitiltak på skip og til landstrøm i havn. I revidert nasjonalbudsjett 2016, Prop. 122 S (2015–2016) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016, foreslår regjeringen å bevilge 65 mill. kroner til ordninger som kan fremme utvikling og bruk av klima- og miljøvennlige skip og ferger.

Forslag: "Stortinget ber regjeringen legge strenge miljøkrav i Plan for utbygging og drift (PUD), for offshore forsyningsskip som skal operere på nye felt."

Myndighetene setter vilkår i Plan for utbygging og drift (PUD) etter petroleumsloven, men petroleumsloven er ikke innrettet for å stille særegne miljøkrav knyttet til offshore forsyningsskip. Offshore forsyningsskip reguleres som andre typer skip gjennom skipsfartsregelverket.

Skipsfart er en internasjonal næring og er avhengig av like konkurransevilkår internasjonalt. I den sammenhengen er det viktig at betingelsene for konkurranse om oppdrag på norsk sokkel er slik at skip som oppfyller vilkårene for slike oppdrag også er konkurransedyktige for oppdrag internasjonalt. Generelt, er det også viktig for regjeringen å bidra til å redusere kostnadsnivået på norsk sokkel, unngå et særnorsk kostnadsnivå og ha rammevilkår som sikrer sysselsetting i offshorenæringen. Norge arbeider aktivt med å fremme miljøvennlig skipsfart internasjonalt gjennom FNs sjøfartsorganisasjon (IMO).

Forslag: "Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer av avgiftsregimet for havne- og farledsavgifter, slik at skip med null- og lavutslippsteknologier har et fortrinn gjennom lavere satser."

Sjøtransportens vederlag og avgifter knyttet til bruk av havn og farvann består av vederlag for havnetjenester i private og kommunale havner, kommunale anløpsavgifter, samt statlige avgifter som skal dekke kostnader for sjøsikkerhetstjenester.

Når det gjelder sjøtransportens betaling for havnetjenester i kommunale havner, gikk man ved ikrafttredelsen av gjeldende havne- og farvannslov 1. januar 2010 bort fra tidligere lovs system med havneavgifter. Fastsettelsen av vederlag for havnetjenester i kommunale havner følger nå i utgangspunktet ordinære privatrettslige regler, på samme måte som i private havner. Både kommunale og private havner kan dermed gi miljørabatter til skip med null- og lavutslippsteknologi.

Kommunene kan også fastsette miljørabatt i sin anløpsavgift. Anløpsavgiften er en avgift kommunen kan kreve fra fartøy som anløper havn i kommunen. Avgiften skal bare dekke kommunens kostnader ved utøvelse av offentlig myndighet med hjemmel i havne- og farvannsloven og kostnader til ivaretakelse av sikkerhet og framkommelighet i kommunens sjøområde.

Mulighetene til miljødifferensiering av havnevederlagene og de kommunale anløpsavgiftene er i ferd med å bli tatt i bruk i flere havner og kommuner. Dette må også ses i sammenheng med at vi i 2015 innførte miljørabatt i losberedskapsavgiften. Rabatten gis til skip med minst 50 poeng på miljøskipsindeksen ESI (Environmental Ship Index). Indeksen gir poeng for lave utslipp av NOx, SOx og CO2 og dersom skipet kan koble seg til landstrøm. Videre ble det fra 1. januar 2016 innført fritak i losberedskapsavgiften for fartøy opp til 8000 bruttotonn og fritak i sikkerhetsavgiften for fartøy under 70 meter. Fritakene vil bl.a. gjelde for fartøy i nærskipsfart, som er det sjøtranportsegmentet som har størst konkurranseflater mot vegtransport.

Forslag: "Stortinget ber regjeringen utarbeide en opptrappingsplan for MAROFF-programmet for å fremme forskning på mer miljøvennlige skip og drivstoff."

Regjeringen besluttet i 2015 at det skal utarbeides en ny helhetlig strategi for forskning, utvikling og innovasjon for den maritime næringen, Maritim21. Maritim21-strategien skal identifisere potensielle muligheter og utfordringer for norsk maritim næring av betydning for innretningen av forsknings-, utviklings- og innovasjonstiltak i næringen, samt gi anbefalinger om tiltak innenfor prioriterte innsatsområder og om virkemiddelapparatets innretning av disse tiltakene. Strategien vil bli overlevert regjeringen november 2016 og vil være et viktig innspill til regjeringens maritime forsknings- og innovasjonspolitikk.

Det vises videre til regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning, Meld. St. 7 (2014–2015) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015–2024. Langtidsplanen vil blant annet bidra til at Norge styrker sin posisjon som ledende havnasjon. Langtidsplanen vil bidra til at den norske maritime næringen er i forkant av utviklingen ved å utvikle og ta i bruk kunnskap som fremmer innovasjon og legger til rette for nødvendig omstilling. Langtidsplanen vil bli fulgt opp i de årlige budsjettprosessene.

Generelt legger regjeringen til rette for satsing på enkelte landsdekkende og bredt innrettede virkemidler. Få føringer skal bidra til at støtten går til de kvalitativt beste prosjektene med størst potensial for verdiskaping og samfunnsøkonomisk vekst, uavhengig av bransje og lokalisering.

Forslag: "Stortinget ber regjeringen støtte opprettelsen av en Norsk Katapult-ordning, for testing av fullskala null- og lavutslippsteknologier for skip."

Stortinget har i anmodningsvedtak nr. 791 (2014–2015) av 19. juni 2015 bedt regjeringen "utrede behovet for, og eventuelt hvordan, det offentlige kan stimulere til etablering og videreutvikling av næringsnære sentre/anlegg for testing, simulering og visualisering."

I Prop. 1 s (2015–2016) for Nærings- og fiskeridepartementet har regjeringen svart at den senest i statsbudsjettet for 2017 vil legge fram sin vurdering av behovet for og eventuelt hvordan det offentlige kan stimulere etablering og videreutvikling av denne type sentre.

Når det gjelder utvikling av mer klimavennlige teknologier, er det muligheter for støtte til testing gjennom eksisterende ordninger i virkemiddelapparatet, som Enova og Miljøteknologiordningen under Innovasjon Norge.