Mestring
og mål
Komiteen mener alle skal oppleve
læring, mestring og utfordringer i skolen. Skolen skal utvikle ulike
mennesker med ulike talent og interesser, og dette må gjenspeiles
også i hvordan skoledagen og skolefagene legges opp. Fag og fagområder
endrer seg raskere enn tidligere. Dette stiller nye krav til hvordan
man må jobbe med de ulike fagene og fagområdene i skolen. For at
skolegangen skal bidra til elevenes mestring av livet som privatpersoner,
samfunnsborgere og yrkesutøvere må skolen legge til rette for at
de utvikler en dypere forståelse av det de lærer innenfor fag og
på tvers av fag. Elevene må i større grad lære å lære, kunne tenke
kritisk og løse problemer – praktiske og teoretiske, faglige og
hverdagslige.
Komiteen mener Norge trenger
teoretiske praktikere og praktiske teoretikere. Komiteen er bekymret for at
grunnskolen i for stor grad er tilpasset et studieforberedende løp. Komiteen mener elevenes
praktiske ferdigheter i større grad må stimuleres gjennom hele skoleløpet.
Komiteen understreker at en
av de viktigste oppgavene for skolen er å sikre at alle elever kan
få utvikle sitt potensial, både faglig og kreativt. For at hver
enkelt elev skal kunne få utfordringer og oppleve mestring ut fra
egne evner og forutsetninger, må skolen ha et balansert fagtilbud
der teoretisk studieforberedelse ikke fortrenger praktiske og estetiske fag,
og der kreative stimuli er gjennomgående i hele skoleløpet. Elever
lærer på ulike måter, og like viktig som et mangfoldig fagtilbud
er at skolene tar i bruk et mangfold av pedagogiske metoder.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti, er enig med Ludvigsen-utvalget
i at standardiserte prøver ikke fanger opp kompleksiteten i fag
og kompetanser. Rapporten «Lærerrollen – hva slags lærere trenger
vi i framtida» underbygger behovet for å endre målene skolene styres
etter, og måten det gjøres på. Rapporten tar utgangspunkt i at lærerne opplever
mistillit basert på mer detaljstyring og økt kontroll, og dette
fører til ensretting av undervisningen og et smalt kunnskapssyn.
PISA-rangeringer og nasjonale prøver er del av dette.
Flertallet mener derfor, i
likhet med Ludvigsen-utvalget, at vesentlige endringer i skolens
innhold må gjenspeiles i kvalitetsvurderingssystemet: «Kompetansene
elevene skal utvikle i fremtidens skole, er komplekse, og elevene
skal kunne anvende kunnskaper og ferdigheter i ulike sammenhenger». Skal
vi utvikle en skole der alle elever opplever mestring, og der undervisningen
ivaretar det brede kunnskapssynet, må vi gjenreise den profesjonelle
lærerrollen.
Flertallet mener at det i samarbeid
med sektoren bør utarbeides en tillitsreform i skolen. Vi kan ikke
bygge styringen på kontroll og mistillit, men må utvikle et kvalitetsvurderingssystem
som fremmer elevenes læring, som bygger på tillit og øker det profesjonelle
handlingsrommet. Flertallet mener
utdanningsmyndighetene nasjonalt må legge til rette for åpne, tillitsfulle
prosesser mellom relevante aktører i skolesektoren, f.eks. lærere,
skoleledere, skoleeiere og lærerutdanningene, for å utarbeide konkrete og
forpliktende tiltak, som støtter opp under profesjonsutvikling –
og fellesskap. Flertallet er
kjent med den gode evalueringen fra ordningen med veilederkorpsene
og mener en tilsvarende ordning kan være egnet for å utvikle gode
profesjonsfelleskap.
Flertallet viser til at det
både i USA, Asia og en rekke europeiske land er en økende uro over
virkningen av testkulturen og en pågående debatt om å reversere
bruken av slike tester. Flertallet mener at
også norske utdanningsmyndigheter må se med kritisk blikk på målstyringens
innretning og omfang.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere en gjennomgang av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet (NKVS)
og komme tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av våren 2017.
Kvalitetsvurderingssystemet skal ivareta skolens brede kunnskapssyn,
bygge på tillit til lærerne og legge til rette for økt profesjonelt
handlingsrom.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen iverksette en gjennomgang av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet
(NKVS) og komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan kvalitetsvurderingssystemet
kan videreutvikles og endres i tråd med anbefalingene til Ludvigsen-utvalget.
Planen skal ivareta skolens brede kunnskapssyn, bygge på tillit
til lærerne og legge til rette for økt profesjonelt handlingsrom.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at skolesystemet
i Finland, som har hatt gode resultater i internasjonale tester,
og som ofte trekkes frem som et suksesseksempel, ikke benytter standardiserte
nasjonale tester og prøver, men at den finske skolen i større grad
vektlegger profesjonell ansvarlighet og tillit til lærerrollen,
og at dette nevnes som en av faktorene som skaper et godt miljø
for læring. Det er viktig å unngå at sterk vektlegging av bestemte
fag og ferdigheter fører til en fortrenging av kunnskap i bredere forstand. Flertallet støtter
at det er behov for en gjennomgang av omfanget av ulike tester og
hvilke effekter dette omfanget har på elevenes læring, på skolemiljøet,
og på administrative og pedagogiske prioriteringer.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, mener at skolen må legge bedre
til rette for dybdelæring, mer varierte og praktiske undervisningsmetoder,
fysisk aktivitet, økt vektlegging av praktisk-estetiske fag og ernæringsriktig
skolemat. Tiltakene skal støtte opp under skolens samfunnsmandat
og brede kunnskapssyn, og de skal være et verktøy for det sosialpedagogiske
tilbudet. Et godt læringsmiljø skaper gode vilkår for læring og
trivsel.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet mener nasjonale og internasjonale
målinger er nyttige verktøy som kan bidra til bedre læring i norsk
skole. Internasjonale tester som PISA viser hvilket nivå norske
elever ligger på, på noen viktige områder, sammenliknet med elever
i andre OECD-land. Nasjonale prøver kan være viktige verktøy for
skoleeiere, skoleledere og lærere. Disse medlemmer viser til
at de nasjonale prøvene fra 2014 ble forbedret gjennom å gjøre dem
sammenliknbare fra år til år, slik at man over tid vil kunne se utviklingen
i ferdighetene i lesing, regning og engelsk.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at omfanget av ulike prøver og tester i norsk skole
holdes på et moderat nivå. Disse medlemmer viser til
at dagens regjering ikke har økt omfanget av nasjonale eller internasjonale
prøver i norsk skole, men snarere redusert det gjennom å erstatte den
obligatoriske kartleggingsprøven for 1. trinn i videregående opplæring
med en frivillig læringsstøttende prøve.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Venstre mener at særlig de nasjonale prøvene
har potensial til i større grad å brukes som verktøy for å tilpasse
opplæringen til hver enkelt elev. For eksempel bør kunnskaper og
ferdigheter heller måles i starten av barnetrinnet og ungdomstrinnet
og brukes som utgangspunkt for skoleledere og læreres pedagogiske
arbeid. Dette vil kunne imøtekomme bekymringen fra evalueringen
av de nasjonale prøvene i NIFU-rapport 4/2013, som konkluderer med
at «prøvenes funksjon som skolepolitisk styringsverktøy står altså
forholdsvis sterkt på skoleledernivå, men litt svakere på skoleeiernivå og
er så godt som fraværende på lærernivå». Disse medlemmer mener det
skal være et mål å sørge for at lærerne opplever kartleggingsverktøy
som en styrke for det pedagogiske arbeidet.
Komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at forskningsrapporter og tilbakemeldinger fra elever og lærere
har dokumentert at Kunnskapsløftet har ført til en teoritung skole,
en ensretting av undervisningen og et smalt kunnskapssyn. Skoleforskere
peker på at økt prestasjonspress og omfattende målstyring fører
til at flere elever faller utenfor og ikke lykkes i norsk fellesskole. Disse medlemmer er
sterkt bekymret for at antallet elever som oppgir at de har stressrelaterte psykiske
problemer og udefinerbare fysiske helseplager, har økt kraftig de
senere årene. Det samme gjelder andelen elever som ikke får tilfredsstillende utbytte
av det ordinære opplæringstilbudet, og således har behov for spesialundervisning.
Hele 65 pst. av spesialundervisningen foregår utenfor klassefellesskapet
i såkalte segregerte tilbud. Disse medlemmer registrerer
at regjeringen er opptatt av et bredt kunnskapssyn og anerkjennelse
av skolens samfunnsmandat, men ser ikke at tiltakene i meldingen
støtter opp under dette. Tvert imot vil flere av tiltakene bidra
til å forsterke et smalt kunnskapssyn, teoretisering og ensretting
av undervisningen. Disse
medlemmer mener vi trenger en skole hvor hver elev blir sett
og får rom til å lære på den måten de lærer best. Det må legges
til rette for utforskertrangen alle barn er utstyrt med. En skole
som handler for mye om pugging og testing, står i veien for dette
målet. En inkluderende fellesskole skal bidra til at alle elever
lærer mer, trives på skolen og mestrer livet.
Disse medlemmer mener det
over mange år har vært en ukritisk holdning til bruk av OECDs internasjonale
tester, og at resultatene av disse bidrar til å overstyre skolens
brede samfunnsmandat. Et etter hvert omfattende målstyringsregime
har resultert i en ensidig vektlegging av enkelte fag og ferdigheter, som
har ført til en innsnevring av kunnskapsbegrepet, på bekostning
av skolens formålsparagraf og generell del av læreplanen.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener meldingen
er inkonsistent, og at regjeringen dobbeltkommuniserer når den på
den ene siden framholder målet om å styrke et bredt kunnskapssyn
og dybdelæring, og på den andre siden opprettholder den omfattende
graden av målstyring i skolen.
Disse medlemmer mener at en
gjennomgang av kvalitetsvurderingssystemet må inkludere en kritisk
gjennomgang av nasjonale prøver og praktiseringen av disse. Disse medlemmer mener
en slik omgjøring vil redusere lærernes tids- og ressursbruk. Dette
vil forhindre at undervisningstid i viktige uker ved oppstart av
et nytt skoleår har høyest fokus på øving og gjennomføring av pålagte
prøver. Selv om nasjonale prøver gjøres om til utvalgsprøver, vil
lærerne kunne benytte annet relevant kartleggingsverktøy for å sjekke
elevenes forståelse og måloppnåelse for å innrette undervisningen
i tråd med behovene i det enkelte klasserom og for den enkelte elev. Disse medlemmer mener
imidlertid at nasjonale prøver har fått en for stor plass i vurderingen først
og fremst av norske skoler, og rangeringene som blir gjort på bakgrunn
av disse prøvene bør begrenses og oppmerksomheten vris mot den enkelte elevs
utfordringer.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjennomføre nasjonale prøver som utvalgsprøver.»
Disse medlemmer mener
kvalitetsvurderingssystemet skal understøtte en formativ, læringsstøttende
vurdering. Disse
medlemmer vil påpeke at resultatene fra de nasjonale prøvene
ikke kan brukes til å måle kvaliteten på undervisningen eller kvalitetsutvikling
over tid, verken på elev- eller skolenivå. Resultatene gir kun grunnlag
for sammenligning av resultater på det aktuelle tidspunktet som prøven
er avholdt, og kan følgelig ikke si noe om utvikling fra ett år
til et annet.
Disse medlemmer
er bekymret for en utvikling der undervisningen i større og større
grad innrettes etter de nasjonale prøvene. Disse medlemmer viser til
at flere kommuner har tatt i bruk, og pålegger, sine skoler egne
obligatoriske prøver og øvingstester, utover de nasjonalt bestemte
prøvene. Disse
medlemmer er bekymret for at en tiltagende målstyring og testkultur
vil true lærerens metodefrihet og dermed føre til en innsnevring
av undervisningen. Disse
medlemmer mener at skoleeiers mulighet til å pålegge lærerne
slike prøver bør begrenses.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om at det ikke kan stilles lokale
krav til kartlegging og dokumentasjon ut over det som kreves i forskriftene
til opplæringsloven.»
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet tidligere har
fremmet forslag om å omgjøre de nasjonale prøvene til utvalgsprøver i
Dokument 8:15 S (2014–2015).
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil
vise til at den forrige regjeringen gjorde vesentlige endringer
både fra starten av og underveis i implementeringen av Kunnskapsløftet
i 2006, for å utvide kunnskapssynet som lå til grunn i Meld. St.
30 (2003–2004). Læringsplakaten, som var et overgangsdokument mellom
Generell del av læreplanverket og læreplaner for fag, ble derfor
utviklet med en prinsippdel som utdyper skolens brede samfunnsmandat.
Det ble viktig å fremheve at elevenes skolehverdag skal inneholde
elementer som elevdemokrati, fysisk aktivitet og kultur. Innføringen
av valgfag og arbeidslivsfag på ungdomstrinnet og fysisk aktivitet
på 5.–7. trinn har også bidratt til å gjøre skoledagen mer praktisk
og relevant. Som en del av kvalitetsvurderingssystemet ble nasjonale
prøver innført våren 2004. Formålet med prøver og kartlegging av
elevenes læringsresultater er å bidra til kvalitetsutvikling, slik
at alle elever kan få en godt tilpasset opplæring ut fra sine egne
evner og forutsetninger. Prøvene hadde imidlertid for dårlig kvalitet, det
var mye uenighet omkring bruken av resultatene, og det kom kritikk
om at antallet var for stort. Den forrige regjeringen tok en pause
i gjennomføringen av nasjonale prøver i 2006. Målet var å forbedre
kvaliteten på prøvene og å øke prøvenes pedagogiske verdi. Omfanget
og publiseringen av resultater ble endret gjennom et tett samarbeid
med lærerorganisasjonene, Elevorganisasjonen og fagmiljøene. I 2007 ble
nye prøver innført i ny form og med en justert kurs. Evalueringen
av Kunnskapsløftet viste at flere endringer var påkrevd for å sikre
et bredt kunnskapssyn og en praktisk og variert skolehverdag. Derfor nedsatte
forrige regjeringen ned et offentlig utvalg, Ludvigsen-utvalget,
som har kommet med viktige anbefalinger for fremtidens skole.