Regjeringen legger
i meldingen frem forslag til en fornyelse av innholdet i grunnskolen
og videregående opplæring. Dette skal være et langsiktig arbeid, som
bygger videre på Kunnskapsløftet og dermed sikrer kontinuitet for
både lærere og elever. Barn og unge skal få gode vilkår for å utvikle
verdier, kunnskaper og holdninger som blir viktige både i oppveksten
og for videre utdanning og aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv.
Opplæringen skal gi den enkelte elev, lærling og lærekandidat de
beste forutsetninger.
Forslagene i meldingen
sikter mot mer dybdelæring og bedre forståelse. Gjennom dette skal
skolens brede dannelsesoppdrag få en tydelig plass i skolehverdagen.
Bakgrunnen for tiltakene er bl.a. Ludvigsen-utvalgets NOU 2014:7
Elevenes læring i fremtidens skole, og sluttrapporten NOU 2015:8
Fremtidens skole, med tilhørende høringsrunde og -konferanser.
Regjeringen går inn
for at det utarbeides en ny og oppdatert generell del av læreplanen.
Læreplanverkets generelle del utdyper formålsparagrafen i opplæringslova
og angir det verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige grunnlaget
for grunnskole og videregående opplæring. Den generelle delen blir
for lite brukt i det lokale arbeidet med læreplaner. Fornyelse trengs
som kan bidra til bedre sammenheng i hele læreplanverket. En ny
generell del skal tydeliggjøre skolens verdigrunnlag for opplæringen
og dens helhetlige ansvar for å utvikle også sosial kompetanse.
Regjeringen går inn
for en fornyelse av de nasjonale læreplanene ved at omfanget reduseres
og at kompetansemålene blir færre og tydeligere. Læreplanene skal
gi bedre støtte til lærernes undervisning og vurdering av elevene.
Som arbeidsverktøy skal læreplanene ha tydelig prioritering i skolefagene,
god progresjon og bedre sammenheng mellom fagene. Enkelte fag omtales
særskilt i meldingen.
Regjeringen foreslår
at tre tverrfaglige temaer blir prioritert i arbeidet med fagfornyelsen
som tema i flere fag. Disse er demokrati og medborgerskap, bærekraftig
utvikling (som omfatter både miljøutfordringene og teknologiske
endringer), samt folkehelse og livsmestring. Det understrekes at
de tverrfaglige temaene skal blir vektlagt på fagenes egne premisser. De
skal ikke gå på bekostning av eksisterende fag i skolen.
Regjeringen mener
at gjeldende fag- og timefordeling skal ligge til grunn for fagfornyelsen.
Samtidig ser departementet skolenes behov for å kunne organisere
opplæringen på andre arenaer enn på skolen og i klasserommet. Læreplanenes
vekt på dybdelæring vil videre kunne gi behov for større fleksibilitet på
den enkelte skole. Regjeringen går derfor inn for å øke fleksibiliteten
for skoleeier fra fem til ti pst. Skoleeier gis hjemmel til å fastsette
omdisponeringen av timer mellom fag i en egen kommunal forskrift
om fag- og timefordelingen for det enkelte skoleår.
Meldingen gjennomgår
dagens vurderings- og eksamensordninger. En rettferdig vurderingspraksis skal
videreutvikles, som bidrar til å støtte læringen. Regjeringen foreslår
at alle elever ved utgangen av grunnskolen skal gå opp til eksamen
i engelsk, matematikk og norsk hoved- og sidemål (eller andre første-
og andrespråk). Eksamen i disse fagene skal erstatte gjeldende trekkordning.
Tiltaket vil bl.a. være med på å kvalitetssikre standpunktvurderingen.
Tilgang til bruk av Internett til eksamen skal avgjøres nasjonalt
som del av fagets eksamensordning.
Regjeringen skisserer
i meldingen prosessen med å fornye læreplanene og hvordan aktørene
i skolesektoren skal involveres. Regjeringen legger rammene for
arbeidet, men understreker at det er fagfolkene og skolesektoren
som skal foreta de konkrete faglige vurderingene. Virkningen av
den foreslåtte fagfornyelsen skal evalueres. Meldingen omtaler også
det lokale arbeidet med læreplanene, hva dette vil kreve av skoleeiere,
skoleledere og lærere, og hvordan staten kan legge til rette for
og støtte opp om det lokale arbeidet. Læremidler gis her særskilt
omtale, bl.a. med hensyn til kvalitetskriterier for læremidler etter
at godkjenningsordningen bortfalt i 2000.
Regjeringen viser
til at kommunene har varierende evne og kapasitet til å ta ansvar
for utvikling av skolesektoren. Dette reiser spørsmål bl.a. om nasjonale
utviklingstiltak bør innrettes mer målrettet mot kommuner med særskilt
store utfordringer. Regjeringen vil i en egen melding til Stortinget
våren 2017 komme tilbake til prinsipielle spørsmål knyttet til den
statlige utviklingsinnsatsen i grunnopplæringen.
Når det gjelder økonomiske og administrative konsekvenser,
legger regjeringen til grunn at de foreslåtte endringene i innholdet
i grunnopplæringen ikke vil få konsekvenser for de ordinære driftsutgiftene
i grunnopplæringen.
Prosessen med å utvikle
nye læreplaner for alle gjennomgående fag i grunnskolen og videregående opplæring
vil ta minst 2–3 år. Siktemålet er derfor innføring tidligst fra
høsten 2019. Statens samlede kostnader med læreplanutviklingen,
herunder støtte- og veiledningsressurser, anslås til mellom 20 og
30 mill. kroner, fordelt over minst 2 år.
Kostnadene ved deling
av faget kunst og håndverk i to fordypningsfag, det ene estetisk,
det andre med vekt på praktisk håndverk, vil bli vurdert i forbindelse
med utredningen av dette forslaget (lærerstillinger, utstyr mv.).
Behovet for utskifting av læremidler, ut over det som i dag blir
kompensert over 3 år, vil bli vurdert ut fra hvor store endringene
blir i læreplanene for fag. Konsekvensene kommer en tilbake til
i budsjettsammenheng (rammetilskuddene).
Når det gjelder forslaget
om å erstatte trekkordningen ved utgangen av grunnskolen med flere
eksamener, viser et foreløpig overslag at dette vil ligge i størrelsesordenen
65 mill. kroner (sensur, klage mv.). Tiltaket må vurderes i forbindelse
med utarbeidelsen av fremtidige statsbudsjett.
Hva angår lokalt
baserte kompetanseutviklingstiltak og videreutdanning, viser regjeringen
til at endringsforslagene i sum vil gjøre læreplanverket mer helhetlig.
Sammenhengen vil bli bedre mellom ulike deler av læreplanverket,
innenfor fagene og mellom dem, målene tydeligere og progresjonen
bedre. Lokalt utviklingsarbeid bør starte i forkant og bygge på opparbeidet
kompetanse fra Kunnskapsløftet. Med nye læreplaner, samt veilednings-
og støttemateriell, vil det lokale arbeidet med læreplan i fremtiden
bli mer direkte knyttet til planlegging og organisering av undervisningen.
Regjeringen foreslår
ikke endringer i selve læreplanstrukturen som utløser behov for
ekstra ressurser til kompetanseutviklingstiltak eller videreutdanning. Eventuelt
behov knyttet til lokalt utviklingsarbeid vil avhenge av hvordan
læreplanene for fag endres. Regjeringen vil vurdere om det er behov
for ekstra ressurser til kompetanseutviklingstiltak, og eventuelt komme
tilbake til dette i de årlige budsjettene. Regjeringen vil under
læreplanarbeidet også vurdere om det er behov for å se midlene til
videreutdanning i sammenheng med fornyelsen av læreplanene.
I departementets
konsultasjoner med Sametinget ble det i hovedsak konstatert enighet
om omtale og tiltak i meldingen som gjelder ivaretakelsen av samiske
perspektiver.