4.3.2.1 Post 60 Innbyggertilskudd
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforlik av 3. desember 2016 mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at en
gjennom budsjettforliket øker tilskuddet til foreldre og barn-sentrene
i Oslo. Flertallet viser
til at midler flyttes fra BLD til rammetilskuddet. Flertallet foreslår at kap.
572 post 60 økes med 14 800 000 kroner sammenlignet med Prop. 1
S (2016–2017) med Tillegg 1–5.
Flertallet viser til at en
gjennom budsjettforliket øker tilskuddet til økt kjøp av plasser
fra ideelle foreldre og barn-sentre (Oslo). Flertallet foreslår at kap.
572 post 60 økes med 4 000 000 sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017)
med Tillegg 1–5.
Flertallet viser til at en
gjennom budsjettforliket øker tilskuddet til fylkesveiferger, kompensasjoner
til offentlig kjøp av persontransporttjenester. Flertallet foreslår at kap.
572 post 60 økes med 6 000 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017)
med Tillegg 1–5.
Flertallet viser til at en
gjennom budsjettforliket øker tilskuddet til lokale båtruter, kompensasjoner
til offentlig kjøp av persontransporttjenester. Flertallet foreslår at kap.
572 post 60 økes med 4 000 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017)
med Tillegg 1–5.
Flertallet viser til at en
gjennom budsjettforliket øker tilskuddet til tapskompensasjon for
fylkeskommuner. Flertallet foreslår
at kap. 572 post 60 økes med 40 000 000 sammenlignet med Prop. 1
S (2016–2017) med Tillegg 1–5.
Flertallet viser til budsjettforliket
der tapskompensasjonen for fylker som taper på omlegging til nytt
inntektssystem økes med 40 mill. kroner over kap. 572 post 60. Flertallet forutsetter
at midlene fordeles etter samme modell som lagt til grunn for 2016.
Flertallet viser til at en
gjennom budsjettforliket omprioriterer 100 mill. kroner fra fylkeskommunenes
rammetilskudd til regionale utviklingsmidler på kap. 550 post 64
Inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn. Som en konsekvens av
dette reduseres kap. 572 post 60 med 100 000 000 kroner sammenlignet
med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5.
Flertallet viser til at en
gjennom budsjettforliket øker tilskuddet til lærlingtilskudd. Flertallet foreslår
at kap. 572 post 60 økes med 50 000 000 kroner.
Flertallet vil videre vise
til at budsjettforliket for 2017 inneholder skatte- og avgiftsendringer,
og at dette innebærer at posten foreslås redusert med 7 mill. kroner
isolert sett.
Flertallet viser til at kap.
572 post 60 som følge av dette totalt foreslås bevilget med 32 150 448 000
kroner.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet vil understreke betydningen av
at regjeringen foreslår å øke bevilgningene med ytterligere 200
mill. kroner for å ruste opp fylkesveiene over fylkeskommunenes
budsjetter. Med dette forslaget er bevilgningene økt med ca. 1,4
mrd. kroner siden regjeringsskiftet i 2013. Disse medlemmer viser til
at budsjettenigheten mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre innebærer at den betydelige satsingen på fylkesveier
i hovedsak videreføres, men at omdisponeringer i forliket innebærer
at den samlede økningen i perioden 2013–2017 vil være 1,3 mrd. kroner.
I samme periode er de regionale utviklingsmidlene redusert. Dette
innebærer en omprioritering og målretting av innsats som bidrar
til å trygge og skape arbeidsplasser og næringsliv i Distrikts-Norge
som er avhengig av bedre veier for å få varer og tjenester frem. I
tillegg kommer at regjeringen da den tiltrådte valgte å videreføre,
ikke avvikle, ordningen med rentekompensasjon for investering i
fylkesveier. Disse medlemmer viser
videre til at regjeringen for 2017 foreslår en samlet innsats på
regional- og distriktspolitikken på over 40 mrd. kroner. Dette inkluderer
blant annet den differensierte arbeidsgiveravgiften, tiltak innenfor
landbrukssektoren, samferdsel, kommuneøkonomi, infrastrukturtiltak
og spesielle tiltak for Finnmark og Nord-Troms. Disse medlemmer viser for
øvrig til sine generelle merknader for omtale av hvordan kommunesektorens,
herunder fylkeskommunenes, reelle økonomiske handlingsrom er økt
i denne stortingsperioden.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at fylkeskommunene har viktige oppgaver
innenfor videregående opplæring, opprusting av fylkesveier, kollektivtrafikk,
regionalt utviklingsarbeid og tannhelse. Arbeiderpartiet prioriterer
1 mrd. kroner mer til fylkeskommunene enn regjeringens budsjettforslag.
Innenfor denne veksten finansieres en sterkere satsing på yrkesfag
gjennom 100 mill. kroner til utstyrspakke, 175 mill. kroner til økt
lærlingtilskudd og 20 mill. kroner til bedrifter som tar inn elever
i praksis. Dette setter også fylkeskommunene bedre i stand til å
prioritere videregående opplæring, opprusting av fylkesveier og
bedre kollektivtilbud.
Fylkeskommunene
er viktige for at det legges til rette for å etablere arbeidsplasser
over hele landet. Disse
medlemmer viser til at regjeringen har kuttet i samtlige budsjett
siden regjeringsskiftet i midler til regional utvikling. Regjeringen
sier den i stedet har prioritert generelle virkemidler som skattekutt,
som ikke har dokumentert effekt på å skape nye arbeidsplasser, og
satsing på fylkesveier. Disse medlemmer støtter satsingen
på fylkesveier og viser til at Arbeiderpartiet har prioritert mer
penger til fylkeskommunene enn regjeringen med begrunnelse i opprusting
av fylkesveinettet.
Disse medlemmer viser til
Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2017 der midlene
til regional utvikling styrkes med 200 mill. kroner og kompensasjonsordningen
for økt arbeidsgiveravgift styrkes med 100 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til
at Arbeiderpartiet i alternativt statsbudsjett foreslår
en kraftfull tiltakspakke for å øke aktivitetsnivået og avhjelpe situasjonen
for de som har mistet jobben på Sør-Vestlandet. Disse medlemmer viser til
at det foreslås en ekstraordinær bevilgning på 250 mill. kroner
til fylkesveier på Sør-Vestlandet, som kommer i tillegg til det
som fordeles i de fylkeskommunale rammene.
Disse medlemmer viser til
endringene i det fylkeskommunale inntektssystemet og at Arbeiderpartiet
prioriterer 70 mill. kroner i tapskompensasjonsordning.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at det ved omleggingen av kostnadsnøklene for fylkeskommunene
i 2015 oppstod skjevvirkninger som et samlet storting mente det var
nødvendig å rette opp gjennom innføring av en tapskompensasjonsordning.
Stortingets flertall uttalte i en merknad til kommuneproposisjonen
for 2017 at omleggingen av inntektssystemet har vært dramatisk for
de fylkeskommunene som kom dårligst ut.
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
som foreslår å videreføre ordningen med tapskompensasjon til fylkeskommuner
som kom særlig dårlig ut av endringene i inntektssystemet. Dette
gjelder i første rekke Sogn og Fjordane, Nordland og Troms. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett har satt
av 60 mill. kroner til dette.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke lærlingetilskuddet
med 5 000 kroner per kontrakt og foreslår å øke budsjettposten med
100 mill. kroner til dette.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til at innenfor rammen av budsjettøkningen
til fylkeskommunene på 1 mrd. kroner utover regjeringens forslag,
har Senterpartiet satt av 60 mill. kroner i økt tapskompensasjon,
200 mill. kroner til tunnelvedlikehold, 100 mill. kroner til fylkesveiene
og 100 mill. kroner til båt- og ferjedrift i de fylkene som tapte
stort på omleggingen i 2015. Senterpartiet har dessuten lagt en
økning i lærlingtilskuddet på 5 000 kroner, totalt 100 mill. kroner.
Dette medlem mener det er
uheldig at de frie inntektene til fylkeskommunene er redusert med
100 mill. kroner i budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig
Folkeparti og Venstre. I opprinnelig budsjett var det avsatt 400
mill. kroner i økt ramme til fylkene, hvorav 200 mill. kroner avsatt
til fylkesveier. Budsjettforliket innebærer at de frie midlene som
skal dekke lønns- og kostnadsvekst i videregående skole, kollektivtrafikk,
tannhelsetjeneste, kultur m.m. er redusert til 100 mill. kroner.
Resultatet vil bli redusert satsing på disse tjenestene i 2017.
Komiteens medlem
fra Venstre legger til grunn hvor viktig lærlingordninger
er for å skaffe unge arbeidssøkende praktisk erfaring som gjør dem mer
attraktive på arbeidsmarkedet. Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det blir foreslått å øke antall lærlingplasser
ved å bevilge et lærlingtilskudd på 5 000 kroner per kontrakt. Dette
initiativet innebærer økt tilskudd til fylkeskommunene på 100 mill.
kroner i forhold til regjeringens forslag.
Dette medlem er fornøyd med
det nye inntektssystemet for kommunene, men det er fortsatt slik
at noen fylkeskommuner taper inntekter som følge av det nye systemet.
På bakgrunn av dette viser dette medlem til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke bevilgningene
med 60 mill. kroner for å styrke tapskompensasjonsordningen for
de fylkeskommunene som taper mest på det nye inntektssystemet i
forhold til regjeringens forslag.
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det blir foreslått å omprioritere
200 mill. kroner som regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett
har øremerket til fylkesveier til fordel for næringsutvikling. Denne
omprioriteringen gjøres fordi næringsutvikling er et direkte vekstfremmende
tiltak som på sikt vil føre til økte skatteinntekter.
Dette medlem ser ikke behov
for å videreføre dagens ordning med en ikke-behovsprøvd stipendordning
med gratis læremidler i videregående skole. I stedet viser dette medlem til
Venstres alternative statsbudsjett hvor det blir foreslått å innføre
et behovsprøvd stipend med et tak på 750 kroner per måned. Samtidig
ønsker dette
medlem å beholde ordningen med ikke-behovsprøvde stipend for
elever på bygg- og anleggsteknikk. Grunnen til å videreføre ordningen
i dette tilfellet, er at kostnadsnivået på læremateriell i bygg-
og anleggsteknikk ligger godt over gjennomsnittet på andre lærematerialer.
Dette vil føre til en netto innsparing på 158,4 mill. kroner i forhold
til regjeringens forslag innenfor ramme 18.
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det ble foreslått å heve aldersgrensen
for en sjette ferieuke fra 60 til 65 år. Anslagsvis vil en slik
endring kunne bety en innsparing på rundt 370 mill. kroner for kommunene
og en innsparing på 43 mill. kroner for fylkeskommune.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at omleggingen har
gitt mange fylker svært trang økonomi, liten tid til omstilling
og store utfordringer med å sikre gode videregående skoletilbud,
kollektivtrafikk og muligheter til å bidra positivt til næringsutvikling
i regionene. Dette
medlem mener derfor det er behov for å styrke overgangsordningen
for disse fylkene med 100 mill. kroner.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett for 2017 der kompensasjonsordningen
er styrket med 100 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.
Dette medlem viser til sitt
alternative statsbudsjett der fylkeskommunene er styrket med 570 mill.
kroner og distrikts- og regionalpolitikken styrkes med 500 mill.
kroner, noe som gjør at fylkeskommunen får mer enn 1 mrd. kroner
mer enn regjeringens budsjettforslag.
Dette medlemviser til nødvendigheten
av å gjøre det mulig for langt flere å reise klimavennlig og kollektivt. Dette medlem øker
derfor fylkenes tilskudd til dette formålet med 250 mill. kroner.
Dette medlem viser til at
Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett som gjennomfører
en storsatsing på kollektivtrafikk, sykkel og jernbane som vil være
et stort løft i fylkene. Dette medlem mener det er
nødvendig å prioritere et stort kollektivløft for å gi folk mulighet
til å reise klimavennlig som alternativ til bil i flere områder
av landet. Staten må støtte inntil 70 pst. av store investeringer
i kollektivtrafikken i de store byene og i tillegg økte tilskudd drift
av kollektivtransport, mot at kommuner og fylker reduserer biltrafikken.
Sosialistisk Venstreparti vil utvide ordningen med bymiljøavtaler
som gir støtte til miljøvennlig transport til flere byer, blant annet
Bodø, Tønsberg, Moss, Hamar, Molde, Lillehammer, Gjøvik og Sandefjord.
Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative statsbudsjett
hvor satsingen på sykkelveier økes med totalt med 600 mill. kroner,
hvorav 400 mill. kroner på kommunal- og fylkesveier.
Dette medlem viser også til
økte bevilgninger til bredbånd med 100 mill. kroner, rassikring
med 200 mill. kroner og havner med 40 mill. kroner på samferdselsrammen,
noe som vil være store satsinger som er god regionalutvikling.
Dette medlem viser til det
store behovet for flere fagarbeidere i mange yrker og at det forutsetter at
antall lærlingplasser økes kraftig. Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett med en generell økning av lærlingtilskudd med
120 mill. kroner. Dette
medlem viser til Riksrevisjonens undersøking av styresmaktenes
arbeid for å auke talet på læreplassar, Dokument 3:12 (2015–2016),
der hovedfunnene blant annet viser at prosentandelen søkere som
får læreplasser har gått ned etter 2011, at styresmaktene ikke har
prioritert arbeidet med å rekruttere nye lærebedrifter høyt nok, og
at rekrutteringsbehovet i den enkelte virksomhet er den viktigste
hindringen for å øke tallet på læreplasser:
«Over ein tredel av bedriftene
med og utan lærling svarar óg at meir praktisk rettleiing, auka
tilbod om instruktøropplæring og betre høve til å dele opplæringa
med andre bedrifter, kunne medverka til å gi fleire læreplassar.
Riksrevisjonen meiner dette viser at styrkt bruk av pedagogiske
verkemiddel frå styresmaktene kan medverke til å auke talet på læreplassar
og lærebedrifter.»
Dette medlem mener Riksrevisjonens
rapport viser behovet for bedre oppfølging og veiledning av lærebedriftene.
Dette medlem vil særlig påpeke
behovet for å øke antall læreplasser i kommunene der det er stor mangel
på lærlingplasser i relevante fag. Dette medlem viser til at
private bedrifter har inntjening på lærlingene, mens kommunene har
kun lønnsutgifter og ingen ekstrainntekter av arbeidet som utføres. Det
er verken riktig eller mulig for kommunene å si opp faste ansatte
for å ha lønnsmidler nok til å ta flere læringer. Lærlinger kan
ikke gå inn i vakter og lignende, så grunnbemanningen må minst være
den samme skal læringene få opplæring og opplæringen ikke gå ut
over de som skal ha tjenesten. Dette medlem vil påpeke at
kommunene har et enormt trykk som praksisarena for svært mange i
høyere utdanning, også lærere, førskolelærere, sykepleie, ergoterapi
osv. Det er ekstra stor arbeidsmengde knyttet til det å drive obligatorisk
praksisopplæring som gjør at mange ikke har kapasitet og vegrer
seg for å ta inn lærlinger i tillegg. På denne bakgrunn mener dette medlem at
fylkeskommunene må kunne vurdere å gi kommuner økt tilskudd til
lærlinger for å få opp antallet læreplasser.
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen endre tilskuddsordningen for lærlinger slik at kommuner
og andre virksomheter som ikke har inntjening og ikke drives kommersielt,
kan få økt tilskudd til lærlinger.»