3.3.1.1 Post 1 Driftsutgifter
Komiteen viser til at bevilgningen
på posten dekker utgifter til drift av UDI. UDI hadde en bemanning
per 1. oktober 2015 tilsvarende 910 årsverk. På bakgrunn av den
sterke økningen i antall asylsøkere til Norge i 2015 ble UDIs saksbehandlingskapasitet betydelig
økt i 2016, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).
Komiteen ser at Norge skal
ta imot 1 500 asylsøkere gjennom EUs relokaliseringsprogram i 2016 og
2017. Det er i statsbudsjettet for 2016 bevilget penger til formålet,
men grunnet stor usikkerhet knyttet til gjennomføring av uttaket
ble hele beløpet bevilget på kap. 490.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, viser til partienes budsjettforlik av 3. desember
2016 hvor den barnefaglige kompetansen i hele asylkjeden styrkes
med 20 mill. kroner. Flertallet legger
til grunn at midlene disponeres på post 1, og forutsetter at midlene
disponeres slik at de bidrar til å styrke arbeidet med den barnefaglige
kompetansen i så vel Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda
som Politiets utlendingsenhet.
Flertallet viser
videre til at kravet i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen
(ABE) i budsjettforliket økes fra 0,5 til 0,8 pst. noe som for kap.
490 post 1 innebærer at bevilgningen reduseres med kr 3 639 mill.
kroner i forhold til Prop. 1 S (2015–2016) med Tillegg 1–5.
Totalt foreslås
en bevilgning på kap. 490 post 1 på 1 187 762 mill. kroner.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative
statsbudsjett for 2017 der det er lagt inn 20 mill. kroner til barnefaglig
kompetanse i hele asylkjeden.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet legger Norges humanitære tradisjon
til grunn, som tilsier at vi skal hjelpe mennesker i nød og verne
om retten til asyl. I den sammenheng viser disse medlemmer til at Norge har
et av de største bidragene til relokalisering av flyktninger fra
Italia og Hellas med til sammen 1 500 asylsøkere i 2016 og 2017. Disse medlemmer viser
også til et bredt flertall i Stortinget som i 2015 vedtok å ta imot
8 000 overføringsflyktninger over en treårsperiode. I tillegg kommer
hjelpen Norge bidrar til i nærområdene. Disse medlemmer vil også
minne om at Norge tok imot 31 000 flyktninger i 2015, hvor en stor
andel fortsatt venter på en kommune og et hus å bo i. Disse menneskene
skal også integreres i det norske samfunnet og gis muligheter til
å skaffe inntektsgivende arbeid.
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti mener fengsling og internering av
barn bør unngås, og det bør legges til rette for en tvangsreturprosess
i tråd med hensynet til barnas beste. Dette medlem viser til at
Sivilombudsmannen i sin besøksrapport fra 22. april 2015 beskriver
utreisesenteret ved Trandum som uegnet for barn.
Derfor bør det
investeres i alternativer, og dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett for 2017 hvor det foreslås
å sette av 10 mill. kroner til et eget utreisesenter for barnefamilier til
erstatning for internering på Trandum.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at flyktningkrisen
ikke er over selv om det er få asylsøkere som kommer til Norges
grenser. Dette
medlem viser til den enorme og økende flyktningekatastrofen
i Syria og landene rundt, i Jemen og Irak, forverret sikkerhetssituasjon
i Afghanistan – og krig og konflikt i mange land på det afrikanske
kontinent. Nå som før er det fattige naboland som bærer byrdene.
Tyrkia, Hellas og Italia har fremdeles svært mange flyktninger som
trenger beskyttelse. Den europeiske relokaliseringsmekanismen er
avhengig av at land som Norge bidrar til å fordele flyktningene
på en rettferdig måte. Dette medlem vil også vise
til at Norge har hatt en stor oppbygging av mottaksapparatet og
har kapasitet til å ta imot flere asylsøkere gjennom denne mekanismen. Dette medlem mener
også at det er et behov for å ta imot flere overføringsflyktninger,
også fra andre land enn Syria, og viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett for 2017, i forhold til regjeringens forslag,
der det foreslås å ta imot 1 000 flere relokaliseringsflyktninger
og 1 500 flere overføringsflyktninger og gis bevilgninger til dette. Dette
innebærer en økning på 40,3 mill. kroner som er foreslått i Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til brev av 15. november 2016 fra UDI til regjeringen der de ber
om at bestemmelsen fra juni 2014 om at barn med begrenset opphold i
Norge ikke skal bosettes i fosterhjem eller i en kommune, revurderes.
Bestemmelsen gjelder barn som ikke har krav på beskyttelse, men
som får opphold av sterke menneskelige hensyn. Det fører til at
enslige mindreårige blir sittende lenge på mottak uten å bosettes.
UDI skriver blant
annet at mottak og omsorgssentre ikke er skikkede steder for barn
å vokse opp og at lite voksenkontakt er uheldig for barns utvikling.
Disse medlemmer deler dette
synet. Dette fremmer ikke god integrering, og kan heller skape grobunn
for utfordringer på både individ- og samfunnsnivå. Disse medlemmer viser til
at alle barn som oppholder seg i Norge har like rettigheter og skal
behandles som norske barn og at norske myndigheter har plikt til
å behandle barna likeverdig.
På denne
bakgrunn fremmer komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fjerne bestemmelsen fra juni 2014 om at barn med
begrenset opphold i Norge ikke skal bosettes i fosterhjem eller
i en kommune.»
Dette medlem er
svært kritisk til grunnlaget for og måten om lag 60 ungdommer fra
Afghanistan har blitt pågrepet og internert på Trandum. Dette var i
hovedsak gutter som oppga å være enslige mindreårige ved ankomst
til Norge, men som er satt som overårige etter medisinsk aldersundersøkelse.
Mange ble pågrepet før de ble underrettet om vedtaket. Dette medlem mener
ungdommenes rettssikkerhet ikke er godt nok ivaretatt, og er bekymret
for manglende hensyn til deres unge alder og sårbarhet. De medisinske
aldersundersøkelsene som benyttes i UDIs aldersvurdering er dokumentert
usikre og svært omstridte i medisinskfaglige miljøer. Dette medlem vil
i den sammenheng vise til at Folkehelseinstituttet har gjort UDI,
Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet oppmerksomme
på at de ikke anser nåværende metoder tilstrekkelig vitenskapelig
fundert, og at aldersestimater basert på disse oppgis med utilstrekkelig
og uklar usikkerhetsmargin.
Dette medlem viser til at
statsråd Sylvi Listhaug opplyste Stortinget den 15. november 2016
om at:
«Der det er tvil
om alderen, vil tvilen alltid komme disse til gode, slik at de da
vil bli kategorisert som under 18 år.»
Ettersom det er
såpass faglig tvil om aldersvurderingene slik at det er en risiko
for at barn sendes alene tilbake til usikre områder uten tilstrekkelig
omsorg, vil dette
medlem på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen om en midlertidig stans av utsending av unge asylsøkere
med avslag i saker hvor asylsøkere har oppgitt å være mindreårige,
men har blitt oppjustert til å være overårige av utlendingsmyndighetene
inntil det er foretatt en ny aldersvurdering av Folkehelseinstituttet.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at det i 2015 og 2016 har vært mange plasser i asylmottak som
har stått tomme, og at det nesten er brukt 1,4 mrd. kroner på tomme
plasser. UDI har i dag ikke noe eksternt tilsyn med inngåelse av
kontrakter med dem som drifter asylmottak. Det er heller ingen ekstern
gjennomgang av hvorvidt kontraktene er oppfylt og brukerne får de fasilitetene
de har krav på. UDI har også i perioden hatt for lite kapasitet
til å følge opp kontraktspartene.
Disse medlemmer viser til
at flere kommuner lyttet til statens sterke anmodning om å ta imot flere
asylsøkere og flyktninger i perioden med høye asylankomster. Disse
kommunene inngikk avtaler om bosetting, opprettet asylmottak og
ansatte personell. Nå må kommuner som har fått beskjed om å legge
ned asylmottak, selv ta regningen og dekke innvesterings- og avviklingskostnader. Disse medlemmer mener
det er urimelig å straffe kommuner som har vist vilje til å bosette
flyktninger. Staten må dekke de ekstrakostnadene som har oppstått
som følge av redusert behov for asylmottak.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett
for 2017 hvor det er foreslått 50 mill. kroner i kompensasjon til
de kommunene som er rammet av store ekstrakostnader som følge av
en rask endring i mottaksstruktur.
Komiteens medlem
fra Venstre mener at Norge har et ansvar for å bidra i mange
urolige områder og at Norge også må ha rom for å ta imot flyktninger
fra andre områder enn Syria. Dette medlem viser derfor
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det samlet blir foreslått
å motta 1 000 flere kvoteflyktninger (300 i 2017, 700 i 2018). Samlet
over flere poster vil dette forslaget ha en nettokostnad på 49,3
mill. kroner i 2017. Under denne posten vil det medføre en kostnad
på 11,7 mill. kroner.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at ved behandling
av Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk,
ble det vedtatt at «Stortinget ber regjeringen etablere en uavhengig
tilsynsordning for asylmottaksdrift».
Flertallet vil be regjeringen
følge opp vedtaket.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til Justis- og beredskapsdepartementets
omtale i Prop. 1 S (2016–2017) om oppfølging av anmodningsvedtakene
528 og 921 side 349 og 353 som omhandler tilsyn, og registrerer at
anmodningsvedtakene er under behandling, og at regjeringen vil komme
tilbake til Stortinget på egnet måte.
Komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti vil
be regjeringen komme tilbake med forslag i revidert budsjett for
2017 og fremmer på den bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre igangsetting av en uavhengig tilsynsordning
for asylmottaksdrift i revidert budsjett for 2017.»
Komiteens medlem
fra Senterpartiet understreker at uavhengig tilsyn av mottaksdrift
bør tillegges eksisterende tilsynsorganer, eksempelvis fylkesmannen.
Det bør ikke etableres nye organer da det vil medføre unødvendig
byråkrati.
Komiteens medlem
fra Venstre viser til at mange asylsøkere kommer fra områder
med krig og konflikt. De bærer ofte på sorg og savn, men også grusomme
erfaringer som de trenger hjelp til å bearbeide. I dag gjøres det
ingen systematisk kartlegging av asylsøkeres psykiske helse. Dette medlem viser
derfor til Venstres alternative statsbudsjett for 2017 hvor det
foreslås å bevilge 20 mill. kroner til å foreta en utvidet helseundersøkelse
ved ankomst, hvor asylsøkerens medisinske oppfølgingsbehov blir kartlagt.
Undersøkelse i ankomstfasen kan gjennomføres av helsepersonell med
særlig kompetanse på flyktninghelse og traumer.