5.1.1 Hovedprioriteringer fra Høyre og Fremskrittspartiet
Komiteens flertall medlemmene fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener kulturpolitikken skal bidra til
å gi mennesker mulighet til å delta i og oppleve et mangfoldig kulturliv
av høy kvalitet. Et rikt kulturliv ivaretas best gjennom en kulturpolitikk
der målet er et kulturliv preget av frihet og integritet. Frivillighet
og ildsjelers store engasjement gjør det mulig å få til et slikt
kulturliv i hele landet, og disse medlemmer ser det som grunnleggende
viktig at det legges til rette for dette.
Flertallet mener en god kulturpolitikk
tar utgangspunkt i den unike egenverdien kultur har for den enkelte.
Kunnskap om og opplevelse av vår felles kulturarv styrker identitetsfølelse
og tilhørighet til samfunnets ulike fellesskap. I en tid med stor
sosial endring er kulturlivet med på å gi enkeltmennesker identitet,
forankring, innsikt og dannelse for deltagelse og utfoldelse i det
moderne demokratiske samfunn.
Flertallet fremhever at regjeringens
kulturpolitikk bygger på ønsket om et sterkt og selvstendig kulturliv,
og at dette sikrer spredning av makt og uavhengighet og fremmer
kvalitet. Et kulturliv som vokser nedenfra, forutsetter en politikk
som legger til rette for entreprenørskap i kultursektoren, og samarbeid mellom
staten og private aktører. Kulturlivet må være fritt og i minst
mulig grad avhengig av politisk styring, og skal ikke brukes som
redskap for å oppnå politiske mål på andre områder.
Flertallet påpeker samtidig at Stortinget
skal bidra til å opprettholde viktige kulturtilbud som ikke kan
klare seg uten offentlig støtte, og at Norge bør ha et kulturliv
av høy kvalitet, med kulturuttrykk som holder internasjonal standard. Flertallet vil
påpeke at det offentlige ansvaret for kulturlivet bør starte der
frivilligheten, publikum, private aktører og markedet ikke strekker
til. Flertallet mener
derfor at det alltid vil være et behov for offentlig deltagelse
i finansieringen av kulturlivet, men ser at dette bør kombineres
med en kontinuerlig forbedring, tilrettelegging og forenkling av
det offentlige byråkrati for å stimulere til private initiativ.
Flertallet er tilfreds med
at regjeringen fortsetter arbeidet med spredning av makt og stimulering til
vekst og idéskaping nedenfra på kulturfeltet, med et overordnet
mål om økt kulturbruk og høyere kvalitet. Flertallet viser også til
regjeringens ønske om å styrke sivilsamfunnet gjennom tiltak rettet
mot idrett og frivillighet, ved å skape stabile rammebetingelser
for den frivillige innsatsen. Flertallet viser til hvordan
statsbudsjettet overordnet sett fortsetter regjeringens arbeid med
vekt på forenkling og lokal tilpasning på kultur- og frivillighetsfeltet.
Det er viktig å utnytte potensialet
i den kreative næringen slik at flere kunstnere får styrket mulighetene
for egeninntjening og kan bidra til flere nye arbeidsplasser, og flertallet peker
på at flere økonomiske ben å stå på er det Norge trenger i fremtiden. Disse medlemmer er
derfor tilfreds med at regjeringen nå legger opp til en helhetlig
tilnærming, der flere skal kunne kan leve av kunsten og kulturen
produserer, i tillegg til at det er en god offentlig finansiering
av kunst og kultur. Flertallet støtter den
kreative næringspakken på 70 mill. kroner og mener det er viktig
å bygge opp virkemiddel- og støtteapparatet rundt de utøvende og
skapende kunstnerne i det frie feltet slik at mer norsk kunst og
kultur når et større publikum.
Videre mener flertallet det er viktig
å bygge på kompetanse som finnes regionalt over hele landet i den
videre utviklingen av kulturell og kreativ næring. Flertallet mener etableringen
av Kreativt Norge, og med det flytting av oppgaver og stillinger fra
Kulturrådet ut av Oslo, er et viktig og riktig grep. Kreativt Norge
skal også bidra til å styrke regionale kompetansemiljøer over hele
landet, ikke bare der kontoret skal etableres.
Flertalletmerker seg at gaveforsterkningsordningen
regjeringen lanserte i 2014, økte i 2015 og utvidet til å gjelde
flere tilskuddsmottakere, har vært en suksess som blir ytterligere
styrket i neste års budsjett. Gaveforsterkningsordningen stimulerer
til økte privat finansiering av kunst og kultur gjennom pengegaver,
og flertallet stiller
seg positive til at regjeringen stimulerer til en bredere finansiering
av kulturen og frivilligheten gjennom slike ordninger. Flertallet stiller
seg positive til at regjeringen gir kulturlivet flere økonomiske
ben å stå på og stimulerer til en bredere finansiering av kulturen
og frivilligheten gjennom slike ordninger.
Flertallet vil trekke frem at regjeringen
fortsetter sin satsing på Talent Norge, hvor privat og statlig kapital
tilfører viktige bidrag til talentsatsingen i norsk kulturliv. DFlertallet merker
seg at Talent Norge for hver statlige krone har fått inn tre kroner
til kulturfeltet. DFlertallet mener
det er imponerende at Talent Norge på ett og et halvt år har satt
i gang Talent Norge er nå oppe i 14 talentutviklingsprogrammer innen
alle kunstsjangre. Programmene løper over 3-6 år og gir til sammen
1 200 talentutviklingsplasser med ulik lengde på plassene.
Etter flere år med en ustrukturert
spillpolitikk er det etter flertalletets oppfatning
viktig med en grundig gjennomgang av hele det norske spillmarkedet
med sikte på å sikre Norsk Tippings enerettsmodell og bekjempelse
av spillavhengighet. Flertallet ser i den anledning frem til regjeringens
varslede stortingsmelding om spillpolitikk, som legges frem for
Stortinget denne høsten. Overskuddet fra Norsk Tipping er et viktig
bidrag til frivillighet og organisasjonsliv, en sektor som må være
sikret finansiering også i en ny digital hverdag med en utfordrende
konkurransesituasjon.
Flertallet viser til at regjeringen
vil fornye, forenkle og forbedre. I forslaget til statsbudsjett
for 2017 fortsettes arbeidet med forenkling og effektiv ressursbruk
i alle budsjettposter og tilskuddsposter under Kulturdepartementets
budsjett. Flertallet fremhever
at Kulturdepartementet i 2017 fortsetter forenklingslingsarbeidet
for frivilligheten og legger til rette for å forenkle og effektivisere
tilskuddsforvaltningen i Norsk kulturråd, og viser til at elektronisk
saksbehandling nå er tatt i bruk for alle de viktigste ordningene
under Norsk kulturfond, Fond for lyd og bilde og Statens kunstnerstipend.
Dette gir økt fleksibilitet og transparens i Norsk kulturråds forvaltning
av fonds- og stipendmidler.
Flertallet vil påpeke de store endringer
og utfordringer mediebransjen møter i overgangen til den digitale,
og dermed internasjonale, hverdagen for brukerne. Lanseringen av
nye løsninger skjer raskt, og utviklingen av brukervanene er foreløpig
lite forutsigbar. Flertallet mener
det er viktig å innrette det offentlige bidraget mot kvalitet, mangfold
og innovasjon, noe som vil være et viktig fortrinn i konkurransesituasjonen. Flertallet viser
til at Stortinget i løpet av kort tid vil få flere saker til behandling
som vil bidra til avklaring og forutsigbarhet for bransjen.
Flertallet merker seg at
budsjettet synliggjør en ny virkelighet der det ikke lenger årlig
er friske penger tilgjengelig for nye satsinger til sektorens beste. Flertallet registrerer
at det i budsjettet likevel på en skånsom måte er gjort omprioriteringer
som gir rom for satsing på utvikling og innovasjon. Aktørene blir
dermed solidarisk med på satsinger som kommer hele sektoren til
gode.