3.2 Kap. 231 Barnehager
Komiteen merker seg at regjeringen
i år som i fjor bevilger 400 mill. kroner til kvalitet i barnehagene,
som hovedsakelig skal gå til kompetanseheving hos ansatte. Komiteen merker
seg også at maksprisen blir stående på 2015-nivå, og at ordningen med
og kriteriene for redusert foreldrebetaling videreføres.
Komiteen viser til behandlingen
av barnehagemeldingen som i juni 2016 ga føringer for regjeringens
arbeid med ny rammeplan. Komiteen forutsetter at arbeidet
med ny rammeplan ivaretar Stortingets føringer fra meldingen.
Komiteen merker seg at regjeringen
varsler at den vil sende ut forslag til bemanningsnorm for barnehagene
på høring våren 2017.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet peker på at det fremlagte budsjettet ikke
vil gi rom for noen nye plasser (mens det per desember 2015 sto
10 423 barn på venteliste).
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil fremheve at
regjeringen satser mer på kvalitet i barnehagen enn noen tidligere
regjering.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at det i 2017 brukes nærmere 400 mill. kroner for å fremme
kvalitet i barnehagen. Det er 230 mill. kroner mer enn i 2013, over
en dobling av bevilgningen. Dette flertallet vil fremheve
viktigheten av at barn og foreldre skal være sikre på å møte en
barnehage som er god og trygg. Satsingen på trygge og kvalitetsmessig
gode barnehageplasser som nå er påbegynt, må videreføres. Flertallet er
opptatt av at alle barn skal få en god start i livet. Lek og samspill
med andre barn og faglig dyktig personale bidrar til det. Det gjelder
spesielt barn fra ressurssvake familier og fra familier der det
ikke snakkes norsk hjemme.
Dette flertallet viser til
at det i budsjettet varsles at det i løpet av våren 2017 blir sendt
på høring et forslag om å innføre en bemanningsnorm i barnehagene.
På sikt vil regjeringen også vurdere en styrket barnehagelærernorm. Dette flertallet er opptatt
av at det ikke skal være tilfeldig om barnet ditt møter en barnehage
med høy eller lav kvalitet når det begynner i barnehagen. Flere
voksne per barn i barnehagene vil bidra til å utjevne kvalitetsforskjeller,
det samme vil satsingen på kvalitet i barnehagen.
Dette flertallet vil fremheve
viktigheten av at det er trygt å være barn i barnehagen. Dessverre
viser forskning at mobbing kan starte allerede i barnehagen. Dette flertallet er
derfor glade for at arbeidet mot mobbing i barnehage og skole styrkes. Det
er satt av 75 mill. kroner til dette, en økning på 35 mill. kroner
fra 2016. Dette
flertallet vil fremheve viktigheten av at denne satsingen
også går til å styrke barnehagenes evne til å forebygge, avdekke
og håndtere mobbing.
Dette flertallet viser til
at alle barn som fyller ett år før 31. oktober, nå har rett på barnehageplass
innen utgangen av den måneden de er født i. Videre er det innført
gratis kjernetid også for treåringer fra lavinntektsfamilier. Gode
barnehager bidrar til å gi barn en god start på livet. Ved å utvide
ordningen med gratis kjernetid får flere av de barna som trenger det
mest, muligheten til å gå i barnehage tidlig.
Dette flertallet vil peke
på viktigheten av at barnehagen er tilgjengelig for alle, uavhengig
av inntekt. Stortingsflertallet sikret en nasjonal moderasjonsordning
for foreldrebetaling i barnehagen som sikrer at ingen betaler mer
enn 6 pst. av husholdningsinntekten for en barnehageplass. En slik
ordning sikrer at barnehagen er tilgjengelig også for lavinntektsfamilier,
samtidig som den sikrer at det også lønner seg å jobbe.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, merker seg at deler
av opposisjonen ikke ønsker en slik ordning og heller støtter en
politikk som innebærer at barnehagen blir dyrere for dem med dårligst
råd.
Flertallet merker seg også
at regjeringen og stortingsflertallet har erstattet forsøket med
gratis kjernetid i noen utvalgte områder, med en nasjonal ordning
for gratis kjernetid for lavinntektsfamilier. Våren 2014 deltok
ca. 5 500 barn i bestemte geografiske områder i Oslo, Bergen og
Drammen i den gamle ordningen med gratis kjernetid. Den eneste forutsetningen
for at man skulle ha rett til gratis kjernetid var da at familien
var bosatt i et særskilt område i en av disse tre byene. Ordningen
tok ikke hensyn til foreldrenes inntekt, slik at også barn av foreldre
med høy inntekt fikk gratis kjernetid. Flertallet har merket seg
at den nye nasjonale ordningen for gratis kjernetid medfører at
alle barn fra familier med lav inntekt har rett til gratis kjernetid
– uavhengig av hvor i landet de bor og hvilken bakgrunn de har.
Det innebærer at omtrent 25 000 tre-, fire-, og femåringer fikk
rett til gratis kjernetid fra høsten 2016, langt flere enn de som
tidligere hadde rett til gratis kjernetid.
Flertallet merker seg at
andre partier har lovt å innføre en bemanningsnorm i barnehagen
innen 2020, men likevel mener regjeringen arbeider for sakte med
dette spørsmålet. Flertallet vil
peke på at også regjeringen i regjeringens politiske plattform har
lovt å innføre en bemanningsnorm innen 2020 og i dette budsjettet
legger opp til at et forslag om dette blir sendt på høring i løpet
av våren 2017. Det legger til rette for at en bemanningsnorm kan
komme på plass tidligere enn både regjeringen og opposisjonen har
lovt.
Flertallet viser til at 90,4
pst. av alle barn mellom ett og fem år gikk i barnehage ved utgangen
av 2015. Det er en større andel enn på noe annet tidspunkt tidligere.
Dekningsgraden for femåringene var samtidig på 97,3 pst.
Flertallet er tilfreds med
at finansieringsordningen for private barnehager ble endret i 2016,
slik at tilskuddet til private barnehager tilsvarer det som blir
gitt til de kommunale, samtidig som ordningen ble forenklet. Med
denne likebehandlingen ble en viktig milepæl nådd. Samtidig har flertallet blitt gjort
oppmerksom på at visse deler av finansieringssystemet kan slå uheldig
ut for enkelte kommuner med svært små og dyre barnehagetilbud i
kommunal regi. Flertallet ber
regjeringen vurdere denne problemstillingen i sitt arbeid fremover.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til regjeringens svar på spørsmål
743, der det fremgår at barnehageplass til alle ettåringer (78 pst.)
vil kreve 23 000 nye plasser, og merker seg at regjeringen ikke
bevilger midler til nye plasser selv om de foreslår å utvide retten
til plass.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
er glade for at barnehagesektoren preges av stort mangfold av både
private og kommunale barnehager. Et slikt mangfold legger til rette
for valgfrihet for foreldre. Barn er ulike. Noen barn trives i en naturbarnehage,
mens andre finner seg mer til rette i en kunstbarnehage. Ulike barnehager
inspirerer hverandre og gjør hverandre gode. Flertallet vil likevel peke
på viktigheten av at tilbudet til barna skal være likeverdig på
et overordnet plan og i samsvar med formålet i barnehageloven og
rammeplanen, selv om det varierer i utforming mellom de enkelte
barnehagene.
Flertallet viser til at stortingsflertallet 5. desember
fattet vedtak der regjeringen bes fremme forslag til endring i barnehageloven
slik at flere barn får rett til barnehageplass, jf. Meld. St. 1
(2016–2017), Innst. 2 S (2016–2017) og Forslag nr. 100 fra representanten
Hans Olav Syversen på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag til endring i barnehagelovens § 12 a slik at barn som fyller
ett år senest innen utgangen av november det året det søkes om barnehageplass,
etter søknad har rett til å få plass i barnehagen fra fylte ett
år i samsvar med denne loven med forskrifter.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at barnehagekøene fortsetter
å vokse under denne regjeringen, og at det i budsjettforslaget vises
til at det i 2016 var en nedgang i antall kommunale plasser med
drøye 3 000 plasser og økning i private plasser med om lag 500.
Disse medlemmer merker seg
at regjeringen i svar nr. 470 til finanskomiteen bekrefter at det
i statsbudsjettet ikke legges opp til at det bygges en eneste ny
barnehageplass i 2017, dette til tross for at kunnskapsministeren
i brev til Stortinget av 5. april i år viser til at det er registrert
10 423 barn på venteliste. Dette er barn uten rettighet til plass
fordi de som enten er født «feil» tid på året, fordi søknad ikke
er kommet inn i rett tid, eller fordi de bor i en annen kommune
enn den det er søkt plass i.
Disse medlemmer viser videre
til at Arbeiderpartiet foreslår å øke bevilgningen til barnehageplasser
med 200 mill. kroner, noe som vil øke barnehagekapasiteten med om
lag 1 800 plasser utover regjeringens forslag. Slik kan retten til
barnehageplass utvides til barn født før 1. januar mot dagens 1. november. Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag til endring i barnehageloven § 12
a, slik at barn som fyller ett år senest innen utgangen av desember
det året det søkes om barnehageplass, etter søknad har rett til å
få plass i barnehagen fra fylte ett år i samsvar med denne loven
med forskrifter.»
Disse medlemmer peker
på at regjeringen fortsetter å omtale kvalitet i barnehagene uten
å ta innover seg at den fremste kvalitetsfaktoren er flere ansatte
med riktig kompetanse.
Disse medlemmer viser til
at Stortinget gang på gang, og senest i juni 2016, har anmodet regjeringen
om å komme tilbake med en konkret plan for gjennomføring og oppnåelse
av bemanningsnorm for barnehagene innen 2020. Disse medlemmer merker seg
at regjeringen heller ikke i årets budsjett leverer det Stortinget
har pålagt regjeringen å levere på norm, men tvert imot fortsetter
å skyve på saken ved å varsle at den skal legge et forslag om bemanningsnorm
ut på høring først våren 2017.
Disse medlemmer viser til
finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslår 192,5 mill. kroner
til oppfølging av bemanningsnorm 2020, flere ansatte med rett kompetanse
i barnehagene. Disse
medlemmer viser til at av rent tekniske årsaker i finansinnstillingen
er 100 av disse millionene blitt foreslått på ny post, mens 92,5
mill. kroner er blitt plassert på post 60, men at pengene i sin
helhet skal gå til bemanning i barnehagene.
Disse medlemmer viser til
at regjeringen har avviklet ordningen med gratis kjernetid i barnehage
i utvalgte områder, som den rød-grønne regjeringen innførte i Groruddalen
i 2007 og senere utvidet til andre områder. Evalueringen viser at
gratis kjernetid har vært en integreringssuksess. Familier som ellers
ikke ville hatt barn i barnehage, har sendt barn i barnehagen, og
jo mer tid barna har fått i barnehagen, desto bedre har de gjort
det på skolen.
Disse medlemmer mener regjeringens
moderasjonsordning for lavinntektsfamilier er langt fra en fullgod
erstatning, da den når langt færre barn og samtidig er en potensiell
fattigdomsfelle ved at familier mister insentiver til å forsøke
å heve inntekten sin. Disse
medlemmer mener det er nødvendig med helt spesielle tiltak
i områder med store levekårsutfordringer, som Groruddalen, og viser
til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår
å øke kap. 590 post 65, Områdesatsing i byer, med 10,5 mill. kroner
og kap. 590 post 72, Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling,
med 21,1 mill. kroner, blant annet for å kunne videreføre gratis
kjernetid i barnehage i utvalgte områder.
Disse medlemmer viser til
at Arbeiderpartiet støtter full likebehandling av tilskudd til kommunale
og private kommersielle barnehager, forutsatt at det kan stilles
likeverdige krav til tilbud og kvalitet. Dette har regjeringen valgt
å se bort ifra. Både regjeringen selv og Telemarksforskning bekrefter
at private kommersielle barnehager i snitt både har høyere inntekter
i forhold til utgifter og lavere kostnader, særlig knyttet til personell.
Det er åpenbart at mange private barnehager i dagens regime kompenseres
for utgifter de ikke har, og at penger som skulle vært brukt direkte
på barna, i stadig større grad kan tas ut eksempelvis i privat utbytte
av barnehageeiere. Det vises til Utdanningsdirektoratets rapport
fra Telemarksforskning, levert 14. mars 2016, der det heter:
«Overskuddet i private barnehager
økte markant fra 2013 til 2014 etter å ha ligget ganske stabilt
over lengre tid.»
Dette til tross valgte regjeringen
en ytterligere økning av tilskuddet både i 2015 og 2016, uten å
stille nye krav til kvalitet eller lokale styringsmuligheter. Disse medlemmer viser
til at kommunene er forpliktet til å sikre at barn med rett til
plass faktisk får et tilbud. Kommunene må derfor ha reelle muligheter
til å styre barnehageutviklingen. Likeverdige tilskudd må bety likeverdige
tilbud og rom for å stille felles krav om kvalitet, innhold, åpningstider,
antall uker barnehagen skal være åpen i året og felles brukerundersøkelser.
Disse medlemmer registrerer
at regjeringspartiene nå bemerker at kommersielle barnehager overkompenseres
når kommuner har svært få og dyre tilbud i kommunal regi. Dette
uten at det fører til at tilskudd reduseres.
Disse medlemmer viser til
at Arbeiderpartiet i posisjon vil likebehandle private og kommunale barnehager
tilskuddsmessig og innholdsmessig, men viser til at disse medlemmer ikke
har fått gjennomslag for en slik helhetlig likebehandling under denne
regjeringen. Disse
medlemmer viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet
foreslår at tilskuddet til private barnehager reduseres til 96 pst.
av kommunale. Dette i påvente av mulighetene til å reelt sett kunne
stille likeverdig krav også hva gjelder tilbud.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett
foreslår en økning i barnehagemidlene øremerket flere ansatte og
flere barnehagelærere på 346 mill. kroner i 2016. Dette medlem mener det aller
viktigste for kvaliteten på barnehagetilbudet er at det er nok voksne
i barnehagen. Kristelig Folkeparti vil ha bemanningsnorm, og partiet
vil starte opptrappingen mot flere voksne og flere barnehagelærere
nå. Med dette forslaget til ekstrabevilgning vil Kristelig Folkeparti
legge til rette for at en bemanningsnorm på maksimum seks store
barn pr. voksen og maksimum tre små barn pr. voksen innføres fra
1. august 2017, kombinert med en barnehagelærernorm på 50 pst.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil at flere familier
skal oppleve at de har et reelt valg når permisjonstiden er over.
Det forutsetter at de som ønsker å være hjemme litt lenger får kontantstøtte,
og det forutsetter at alle som velger barnehage, får plass når de trenger
det, til en pris de kan håndtere, og med en kvalitet som sikrer
en god barnehagehverdag.
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti
i alternativt budsjett for 2017 foreslår at alle barn født innen 1. desember
(ikke bare 1. november, som i dag), skal få rett til plass. Kristelig
Folkeparti vil at enda flere barn skal få plass i barnehagen når
de trenger det, uansett når på året de er født. Dette innebærer
at kommunene må bygge ut større kapasitet (etablere lokaler og ansette
personer) fordi det må tilbys plasser på andre tidspunkter enn i
august, når det blir ledige plasser i forbindelse med overgang til
skole. Det vil således innebære at det i perioder vil være overkapasitet
på barnehageplasser, og det er bra for kvaliteten. Dette medlem vil understreke
at det er nødvendig at Stortinget bevilger og øremerker midler til utbygging
og drift av de plassene det er behov for.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener at alle barn, også
barn som lever i familier med dårlig økonomi, må få gå i barnehagen. Flertallet viser
til at budsjettforliket for 2015 og 2016 sikret gratis kjernetid
for tre-, fire- og femåringer i lavinntektsfamilier, og at en nasjonal
ordning for redusert foreldrebetaling er innført.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet vil minne om at det under forrige regjering var
bestemt i forskrift at alle kommuner skulle ha ordninger for fritak
for eller reduksjon i foreldrebetaling, slik at også barn i familier
med dårlig økonomi skulle kunne gå i barnehagen.
Dette i motsetning til dagens regjerings
moderasjonsordning, som er knyttet til et særskilt samlet familie-
inntektsnivå og gjennom det kan virke mot arbeidslinja.
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti
foreslår i alternativt budsjett for 2017 at husstander med inntekt under
600 000 kroner får redusert foreldrebetaling.